NORGE - ASERBAJDSJAN 2-0: Norge spilte uvanlig god fotball da de tok imot Aserbajdsjan i VM-kvalifiseringen på Ullevål. Helt i spissen var Joshua King. Bilder fra TV Norge. Vis mer

Fotballandslaget på bedringens vei - Josh King banens beste

Norge er ikke blitt veldig gode, men vi er heldigvis mye bedre enn laget som herjet med oss for bare elleve måneder siden

Lars Lagerbäcks første seier med Norge tenner et lite håp. Men viktigere enn 2-0 over Aserbajdsjan er signalene som tyder på at medsinen han har tilført begynner å virke.

Norge-Aserbajdsjan 2-0 (1-0)

GUDSKJELOV-SEIEREN KOM den måtte egentlig det. Det var jo ikke et av de gode lagene vi møtte, det var Aserbajdsjan, en ganske middels motstander. Men når du har tapt i Baku og slitt med San Marino tar du en seier som denne alle dager.

Ikke bare på grunn av poengene og en litt bedre FIFA-ranking.

Men på grunn av den smule optimismen andreomgangen skaper.

ASERBAJDSJAN LATTERLIGGJORDE NORSK landslagsfotball i Baku for snart elleve måneder siden, så mye at fotballpresidenten lot skuffelsen sende daværende landslagstrener Per-Mathias Høgmo ut på planken med en uttallelse som ikke akkurat oste av tillitt. Etter 4-1 pliktløpet mot San Marino og 2-1 tapet mot Tsjekkia i Praha ble han bedt om å hoppe. Så det var ikke lite som skulle revansjeres for gjenopprette en viss verdighet der nede på FIFA-rankingen, for ikke å snakke om betydningen av det å gjenvinne selvrespekten.

Vi måtte ikke slå dem, i VM-sammenheng betydde ikke de tre poengene noe som helst.

Men vi måtte gjenreise æren.

Live-published photos and videos via Shootitlive

OG VI GJORDE det. Uten nevneverdige problemer. Det var ikke strålende på noen som helst måte. Men mellom grove feil og tilnærmede rett-i-dusjen-balltap på egen halvdel det ble stadig bedre. Og der Norge er nå betyr det framgang selv om en bedre motstander fort hadde straffet både Jonas Svensson, Håvard Nordtveit, Rune Almenning Jarsten og Stefan Johansen - altså Norge - med et baklengsmål eller to.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bare så det også er nevnt.

NORGE GJORDE FRAMSKRITT mot Tsjekkia og Sverige i juni. Det skulle egentlig bare mangle. Høsten 2016 og 2-0 tapet i Belfast i slutten av mars hadde jo omtrent ingen gode elementer, selv mot San Marino hang vi i tauene i 77 minutter. Men for tre måneder siden, i begynnelsen av juni kom framgangen, ikke minst defensivt der intensiteten i forsvarsspillet begynte å nærme seg det suksess krever. Mens de offensiv stegene handlet om bevisst kontringsvilje, flere samtidige bevegelser, høyere balltempo, bedre presisjon og en større vilje til å true motstanderens bakrom.

FØR PAUSE MOT Aserbajdsjan satt jeg men en følelse av at vi var på vei til å ta et skritt tilbake. Vi tok riktignok ledelsen på Joshua Kings sikre straffespark, men aggressiviteten vi søker, intensiteten vi ønsker, spillvendingene vi trenger og innleggene som nærmest forutsetter et visst trøkk i motstanders boks - det gikk mest for halv maskin. Og derfor plaget vi ikke Aserbajdsjan slik vi burde plaget dem selv om bortelagets balltrilling på tvers av banen nærmest inviterte oss til brudd og kontringer.

Før pause altså.

FOR ANDREOMGANGEN BLE bedre, mye bedre. Plutselig var venstresida med Mats Møller Dæhli og Haitam Aleesami på og med i det oppbyggende spillet selv om det enkelte ganger ble i overkant fikst og ambisiøst Plutselig kom vi rundt på kant og fikk satt opp kamerater til gode og store sjanser foran mål. Og det er bra selv om vi fortsatt sliter med effektiviteten.

1-0 kom som sagt på straffespark.

2-0 var et selvmål på et flatt innlegg fra Haitam Aleesami.

JOSHUA KING VISTE at han liker å spille for Norge, at 2016/2017-sesongen i England har gjort ham til en mye bedre fotballspiller og at han har det meste som skal til for å bli den spissen vi har savnet. Derfor tilgis han en smule arroganse i enkelte situasjoner, pluss det faktum at han innimellom gjør det vanskeligere for seg selv (og laget) enn strengt tatt nødvendig. For endelig lukter det scoringer av en norsk spiss igjen, det er ikke mye som mangler.

Det handler om samhandling og litt bedre forståelse av omgivelsene.

Trygghet og repetisjoner vil gi det.

NORGE BLE EGENTLIG aldri presset denne kvelden selv om Arsebajdsjan hadde sine muligheter til redusering. Det lille bortelaget skapte fikk de stort sett som gaver. Og derfor, selv om det er tydelig å se at Lars Lagerbäck har jobbet med organiseringen og strukturen i de to bakre leddene, er det ikke like bra som det kanskje kan se ut når Norge har spillet foran seg.

Til mandag heter motstanderen Tyskland.

Vi må opp flere hakk om ikke det skal bli stygt.