Norges Idrettsforbund og menneskerettigheter

Norge er verre

Flott at norsk idrett innfører nye regler mot sportsvasking og annen misbruk av leken. Bare så synd at vi allerede har brutt dem. I sommer var vi minst like ille som Newcastle-fansen som danset i glede over å få arabiske blodpenger.

FULGTE ANDRE REGLER: Norsk idrett har i sommer drevet med sportsvasking for et arabisk skrekkregime og diltet med IOC i forbudet mot å knele under konkurranse i protest mot brudd på menneskerettighetene. Sånn er vi minst like ille som det saudiarabiske kjøpet av fotballklubben Newcastle. I dag diskuterer det ekstraordinære Idrettstinget nye etiske regler som Norge akkurat har brutt. FOTO: NTB
FULGTE ANDRE REGLER: Norsk idrett har i sommer drevet med sportsvasking for et arabisk skrekkregime og diltet med IOC i forbudet mot å knele under konkurranse i protest mot brudd på menneskerettighetene. Sånn er vi minst like ille som det saudiarabiske kjøpet av fotballklubben Newcastle. I dag diskuterer det ekstraordinære Idrettstinget nye etiske regler som Norge akkurat har brutt. FOTO: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DEN siste uka har norske medier overgått hverandre i sinne over det arabiske oppkjøpet av den engelske Newcastle, og lovet som TV2s sportsanker Fin Gnatt at det heretter er slutt på forholdet med denne fotballklubben.

Sportsvasking er ille. I hvert fall når alle andre gjør det.

- Saudi-Arabias kjøp av Newcastle har ført moderne fotball til et nytt moralsk bunnpunkt, skriver NRKs fotballkommentator og tar et oppgjør med det arabiske ballegrepet på internasjonal toppfotball.

Det er et riktig og viktig oppgjør, men vi har ennå ikke sett statskanalen være like kritisk mot vår egen sportsvasking.

Mens de saudiarabiske myndighetene har forsøkt å desinfisere kjøpet av Newcastle gjennom bruk av stråselskap, ble Norges triatlonhelt Kristian Blummenfelt innkjøpt direkte av privatlaget til den omdiskuterte prins Shaik Nasser i Bahrain med en mørk fortid som sjef for kongens livgarde..

- Vår første moderne mester, skrev NRKs faste sportskommentator henrykt da Blummenfelt ved hjelp av denne arabiske kapitalen sikret Norge OL-gull i Tokyo, og feiret den norske suksessen akkurat som mange av Newcastle-fansen danset ubekymret rundt hjemmearenaen St. James Park i glede over å ha byttet ut en upopulær eier med masse penger fra Saudi Arabia.

Dagen derpå Norges triumf kom ikke NRK med et eneste ord om at det var vi som i sommer-OL drev med sportsvasking for de arabiske undertrykkerne. Da var Fin Gnatt mer opptatt av å feire vestlandsk OL-suksess enn å ta opp det med arabisk kapital bak norsk idrett:

- Fem norske utøvere kommer hjem fra Tokyo med gullmedaljer. Alle er menn. Fire er vestlendinger , tvitret han i glede, og ble sitert i en kommentar i Stavanger Aftenblad. Den het "OL ga trønderne noe å tenke på". Det gjelder å prioritere hva som er viktig i idretten.......

Siden har få norske medier plaget toppledelsen i Idrettsforbundet etter at de lot stjernen sin ta imot disse arabiske pengene rett fra regimet i Bahrain.

Men nå kommer idretten med en egen rapport som avslører at Idrettsforbundet i løpet av det siste året selv har brutt de fleste av idrettens gamle verdier og nye regler.

DENNE rapporten har konkrete retningslinjer for hvordan Norge skal manøvrere i en internasjonal idrett som gjennomgående blir misbrukt av tvilsomme aktører:

- Verdier verdt å kjempe for, er den lovende tittelen på gjennomgangen av de ulike utfordringene som norsk idrett har i møte med dikaturerer og rå pengemakt.

Rapporten er skrevet av et utvalg nedsatt av Idrettsforbundet rett etter at sommerens fotball-EM var preget av debatten om kneling og rasisme. Forslaget er så blitt behandlet og vedtatt av styret i Norges Idrettsforbund, før disse reglene i beste fall blir godkjent på det ekstraordinære Idrettstinget denne helga.

- Fra ord til handling, lyder undertittelen i rapporten som går gjennom forutsetningene for å få til bra norsk oppførsel før og under konkurranser i utlandet.

Bare så synd at Idrettsforbundet i de stor etiske debattene sist sommer handlet stikk motsatt.

DET er nettopp denne avgrunnen mellom fine ord og liten handling som arbeidsgruppa bak rapporten peker på som den store utfordringen:

- Idrettens verdier er under press, forteller de, og forklarer:

- Når menneskerettighetene ikke beskyttes og respekteres i forbindelse med internasjonale mesterskap, når viktige beslutningsprosesser skjer uten tilstrekkelig åpenhet, og når kvinneidretten fortsatt må kjempe for retten til å konkurrere på like vilkår og mot diskriminering, er det tydelig at verdier som åpenhet, demokrati og likeverd må kjempes for i internasjonal idrett.

Spørsmålet er om de fremste norske idrettslederne virkelig kjemper for disse verdiene nå om dagen.

RAPPORTEN går rett inn i sommerens debatt om idrettens markeringer av kampen for menneskerettigheter. Der havnet Norge på trist vis på feil side før OL i Tokyo:

  • De norske OL-stjernene ble ikke hjulpet av lederne sine i kampen for menneskerettigheter.

Mens amerikanske idrettsledere kjempet for utøvernes rett til å demonstrere i forbindelse med konkurransene i Tokyo, valgte toppledelsen i vårt eget Idrettsforbund å støtte den internasjonale Olympiske komite(IOC) som ville begrense denne ytringsfriheten.

Daværende leder for IOCs utøverkomite Kirsty Coventry truet med straff hvis noen av OL-deltakerne likevel knelte eller løftet en svart hanske i protest mot rasisme under Tokyo-lekene.

Det skjedde uten at norsk idrettsledere ba IOC om å besinne seg. Først da mektige USA krevde endring, ble IOC-president Thomas Bach rett før lekene tvunget til å myke opp de bastante OL-reglene mot politiske markeringer.

har Astrid Uhrenholdt Jacobsen overtatt dette viktige vervet som leder for IOCs utøverkomite. Hun får en tydelig melding i rapporten om at Norge har vært på helt feil side i denne konflikten:

- Norsk idrett vil ikke se det naturlig å sanksjonere mot utøvere som gjennomfører markeringer for menneskerettigheter, inkludering og likeverd i forbindelse med konkurranser, seremonier eller på seierspallen, understreker forslaget til nye retningslinjer.

Likevel måtte altså amerikanerne kjempe alene for de modige utøverne sine mot IOC i ukene før Tokyo-OL. Norge var som vanlig på parti med de olympiske lederne.

samme vis valgte altså ledelsen av Norges Idrettsforbund å la et arabisk skrekkregime finansiere satsingen til ett av våre største OL-håp. For Kristian Blummenfelt endte støtten fra Bahrain med OL-gull etter en fantastisk sportslig prestasjon, men norsk idrett satt igjen med et prinsipelt problem:

  • For skal vi virkelig la terrorregimer betale vår beste idrett?

Der den sentrale norske idrettsledelsen sa «ja» til arabiske oljepenger for et par måneder siden, sier rapporten et klart «nei».

- Sportsvasking er en trussel mot idrettens egenverdi, fastslår rapporten, og understreker at norsk idrett må bekjempe denne vaskingen fra autoritære regimer.

Hvordan var det da mulig av den samme idretten å la den norske OL-mesteren få forberede seg til Tokyo-lekene med støtte fra regimet i Bahrain?

SVARET er hemmelighold. Blummenfeldts tvilsomme kontrakt med Bahrain-regimets eget privatlag, ble aldri bragt inn til styret i Norges Idrettsforbund. Avtalen skjedde med samtykke fra topplederne i Idrettsforbundet og Olympiatoppen.

Til Dagbladet fortalte idrettspresident Berit Kjøll at topplederne selv hadde avklart dette spørsmålet i en direkte prat med Triatlonforbundet:

- I denne dialogen ble vi enige om den løsningen som ble skissert fra Triatlonforbundet hvor Blummenfelt som representasjonsutøver for landslaget og forbund ikke kan profilere og markedsføre sitt samarbeid med dette private laget, skrev hun.

Problemet var bare at myndighetene i Bahrain ikke brydde seg om en slik fiktiv todeling av den norske OL-mesteren. Noen timer etter OL-gullet ble nordmannen feiret av det statlige nyhetsbyrået som deres mann.

Sportsvaskingen hadde vært vellykket.

Og det altså uten at sakens tvilsomme prinsipper hadde vært behandlet i styret i Norges Idrettsforbund.

DEN samme manglende åpenheten går igjen i de siste etiske overtrampene i norsk idrett.

Det skjedde både i diskrimineringen av parautøverne der de ble forsøkt fratatt statlige midler, samt i den totale norske stillheten rundt det å arrangere Europeiske Leker i en såkalt «homo-fri sone» i polske Krakow.

Den første tabben har idrettspresidenten beklaget. Den andre er ennå ikke behandlet i styret i Norges Idrettsforbund. Der venter fortsatt medlemmene på å bli informert om striden om de Europeiske Lekene som nå kan gå mot en løsning:

- Internasjonal oppmerksomhet og press virker, sa idrettspresident Berit Kjøll til Dagbladet forleden etter at EU hadde presset Polen til å oppløse noen av disse absurde sonene. Men hun snakket ikke om det pussige at det på nytt var alle andre enn idretten som gjorde jobben.

I Krakow har EUs økonomiske press fått lokalpolitikerne til å gi opp diskrimineringen av homofile. Den «homo-frie sonen» der ble tilsynelatende opphevet for to uker siden, men det er såvisst ikke idretten som har bidratt til denne positive endringen. De polske lokale myndighetene snudde fordi EU truet med å holde tilbake opp mot 25 milliarder kroner i overføringer.

Den olympiske idrettens krav til de polske myndighetene i forbindelse med avviklingen av de Europeiske Lekene 2023, var bare å få leke i «homo-frie soner» som vanlig.

BERIT KJØLL sitter i styret til den Europeiske Olympiske Komite som er ansvarlig for dette skandalearrangementet. Hun er der som privatperson; ikke som norsk idrettspresident.

Likevel er denne manglende diskusjonen om etikk i toppen av norsk idrett, et åpenbart brudd mot bevegelsens eget løfte om å stå opp for gode verdier:

- Et idrettsarrangement som selv bryter eller bidrar til brudd på menneskerettighetene, vil aldri kunne være et vellykket arrangement, konkluderer rapporten.

Det er bra sagt. Men det gjenstår altså å få det like bra gjort.

Da må vi starte med å innrømme vår egen sportsvasking, og avvikle den tvilsomme avtalen med et undertrykkende arabisk regime.

Og det bør noen våge å fortelle fra talerstolen på dette ekstraordinære Idrettstinget.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer