DEN NORSKE BENK: Norge mot San Marino og etter kampen klarte kollega Morten Pedersen å disse poesien. Det skulle han ikke ha gjort. Foto: NTB Scanpix.
DEN NORSKE BENK: Norge mot San Marino og etter kampen klarte kollega Morten Pedersen å disse poesien. Det skulle han ikke ha gjort. Foto: NTB Scanpix.Vis mer

BAKROMMET går i et poetisk forsvar:

Norge har en trenerbenk hentet ut fra Les Misérables

Og, dette på en dag da Dylan får Nobelprisen og Johaug blir utsatt for leger helt uten grenser.

BAKROMMET:

Uten poesien stopper tversoverpasningene. Uten dikt og forbannet løgn kan du like godt spy edder og operere gallestein. Vi som bedriver tøv og tant i denne avisa er dundrende uenige om det meste, også innenfor det som kan kalles ball på fot. Fot uten ball.

I dette lysthus er det mange sterke stemmer av eldre mannfolk som tror de sitter med fasitsvarene, men Bakrommet vet at VI har den fulle og hele oversikten. Fotball er nemlig for gøy til å bli tatt for gravalvorlig, men det var helt fram til i går da kommentator Morten Pedersen (P for Peilpasning) kommenterte komikveld fra San Marino-scenen Ullevaal på korrekt vis, men så virret han seg inn i boksen der bokstavene er kledd i silke, slåsshansker og skruknotter.

Han skreiv blant annet:

«Folk flest, og alle landslag er helt avhengig av folk flest for i det hele tatt å kunne være et landslag, bryr seg nemlig ikke om poesi. Ja, jeg vet at jeg tråkker både en god venn og enda bedre lyrikere på tærne, men sånn er det.».

Okay, er det slik det er nu. Skal poesi brukes som et forsvar for at Norge spiller som om en roman av Paulo Coelho? Skal lyrikken, som har tjent menneskeheten siden tidenes første selvmål (Judas etter 93 e.Kr), være et skjold mot at garderoben er mistet, at vi har en kaptein som ikke holder sidemål, at vi har en trenerbenk bestående av Les Misérables? Hæh? Vi kan opplyse de uvitende innenfor Kgl. Norsk Fotballklikkpresse (abdisert for lenge siden) at de ikke har snørra peiling på annet enn egen navle med et språk fylt opp av dvaske bokstaver fra kioskens rosa romaner. Pønks, prester & bloggere.

Bakrommet vet at poesien mange ganger har reddet liv på streken. At poesien gir oss knottene først og språket sist. At lyrikken slår opp gamle hodeskader og skaper nye breakdowns. At poesiens første-11-ver (alle avdøde) uten trening ville slått San Marino 12,5-0, mens det norske Høgmo-landslaget, «vi-tåler-ikke-kritikk», ville ha sparket garderoben i biter etter å ha blitt ydmyket av ni edru poeter og to godt sovende spisser. Øl og Jan Erik Vold og lamslåtte bondepiker.