RENVASKET: Rapporten fra granskingskommisjonen frikjenner norsk langrenn fullstendig for etisk fusk med astmamedisineringen. Det er avgjørende på vei til Lahti-start torsdag.  FOTO:  Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
RENVASKET: Rapporten fra granskingskommisjonen frikjenner norsk langrenn fullstendig for etisk fusk med astmamedisineringen. Det er avgjørende på vei til Lahti-start torsdag.  FOTO:  Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Ski-VM 2017:

Norge har ingen ting å skamme seg over: -Helt frikjent til VM

Glem utenlandsk tøv og norsk tåkelegging. Denne rapporten fra granskingskommisjonen forandrer alt.

LASSE ANRELL heter en svensk sportskommentator som du vanligvis hverken trenger å lese en eller to ganger, om det ikke var for at han sist høst plutselig snakket på vegne av nesten halve den svenske befolkningen:

- Steng ute alle norske løpere i to år, skrev Anrell i Nye Värmlands-tidningen som kommentar til den da pågående debatten om medisineringen i norsk langrenn, og gjorde sitt for at 41 prosent av svenskene i en meningsmåling noen uker seinere svarte ja på spørsmålet «Tror du at norske Norge driver bevisst og systematisk dop i langrenn?».

Da hadde Therese Johaug i mellomtida blitt tatt for bruk av sin leppesalve med et meningsløst lite anabolt innhold, men Anrell og den svenske opinionen var forlengst skyhøye på forakt mot den norske bruken av astmamedisin.

Ifølge Anrell var det den medisinen som hadde gjort Petter Northug til en bedre spurter enn Marcus Hellner, bygget Marit Bjørgen opp til en maskin i løypa og sørget for at Martin Johnsrud Sundby gikk fra alle.

AT Sundby har vært kronisk astmatiker fra han var barn, forsvant i dette svenske regnestykket. For der fikk Anrell summen av alle de norske OL -og VM-medaljene de siste tiårene til å gå opp hver gang han så Therese Johaug klyve bakker med en frekvens som Johann Mühlegg:

- En kynisk fusker som har sluppet for lett fra det, skrev Anrell om Therese. Og det før dopingsaken.

For ham -- og nesten halve Sverige - holdt det at Therese Johaug var kroneksempelet på den medisinfunderte norske statssvindelen som hadde gjort at vi har dominert langrenn totalt. Akkurat som et nesten samlet finsk sportspublikum jublet over at det dobbeltmoralske ski-Norge var like fullt av faenskap og dritt som deres egen utholdenhetsidrett historisk sett har vært.

Forskjellen var bare at nordmennene aldri var blitt tatt før nå. Tilsynelatende med trynet for langt ned i forstøverapparatet.

SEINEST under astmadebatten i fjor høst var den norske langrennssuksessen altså internasjonalt stemplet som en medisinert svindel. Og det måtte vi tatt inn over oss. Hadde TV2s nyhet om astmamedisinering av friske landslagsløpere vært sann, hadde norsk langrenn med rette vært i fritt fall.

Sånn skulle landslaget vårt dratt til Lahti med et totalt ødelagt omdømme, om ikke den medisinske og etiske ekspertisen sist uke konkluderte stikk motsatt:

- Ingen ting er feil med den norske medisineringen, fastslo den internasjonale granskingskommisjonen.

Det var altså i virkeligheten ingen friske som hadde fått astmamedisin. Som det står i rapporten:

«Utvalget har ikke blitt kjent med tilfeller hvor man i strid med allment aksepterte nasjonale og internasjonale retningslinjer har diagnostisert utøvere til å ha astma eller lignende luftveislidelser, og at disse utøverne uten gyldig diagnose deretter har fått medikamentell behandling som om de skulle hatt slik diagnose».

Med andre ord:

  • Saken er avsluttet.

Og mer enn det. I stedet for å avsløre norsk langrenn totalt, foreslår kommisjonen at den norske medisineringspraksisen må bli bedre kjent internasjonalt til nytte for hele sporten. Blant annet bør man få i gang flere forsøk med forstøverbehandling for å få dokumentert denne behandlingsformen bedre.

Anbefalingen fra denne internasjonale kommisjonen med medisinsk eksperter fra Danmark, Finland, Sverige og Norge er både enstemmig og ikke til å ta feil av:

  • Det viktigste er å ta vare på langrennsløpernes helse.

En tydeligere 180 graders vending i en alvorlig etisk debatt, er det sjelden å oppleve bare på noen måneder.

DESSTO mer forunderlig er det å se hvor vanskelig det har vært for våre egne sportskommentatorer å skjønne det som har skjedd. Det har muligens ikke passet inn i deres større forestilling om en politisk skakkjørt skisport.

Eller som en av kommisjonens medlemmer, etikkprofessor Reidun Førde, ba meg sitere henne på etter framleggingen i forrige uke:

- Er det noen som hadde trengt en granskingskommisjon i denne saken, så er det mediene.

Det var kanskje derfor denne totale etiske frikjennelsen i flere norske medier ble forsøkt overskygget av de praktiske forbedringene som kommisjonen også anbefalte. Det gjaldt legetilsyn med preparater, loggføring på data i stedet for på papir og tydeligere kommunikasjon mellom Skiforbund og Olympiatoppen. Alle fine punkter å ta tak i for et enda bedre helsearbeid i norsk langrenn, men helt uten noen prinsipiell kraft.

Det gjaldt også kommisjonens påpekning av en rotete medisinkoffert med bare en lås:

  • Som om det var en manglende lås på den norske medisinkofferten eller noen andre rydderutiner i det norsk landslaget som har spredd forakt og sinne i Sverige pluss bølger av skadefryd i et hardt prøvet finsk skipublikum.

En slik avsporing av vår egen sportsdebatt angår dessverre mer enn et par personlige agendaer får overskygge kampen for en ren sport. Denne kommisjonen har ikke vært opptatt av pirk, men av prinsipper:

  • . Dette gjelder selve den grunnleggende etikken for å beskytte den rettferdige konkurransen i internasjonal langrenn. Som i all annen toppidrett forøvrig.

For når vi snakker ned det norske skimiljøet, snakker vi samtidig svindlernes språk.

DET er jo svindlerne som vil ha oss til å tro at alle jukser i langrenn uansett. At juks derfor ikke er så farlig, men derimot nødvendig. Altså nøyaktig samme forklaring som ble gitt av det avslørte finske landslaget sist gang dette mesterskapet gikk i Lathti i 2001.

Slik blir vår egen bortforklaring av frifinnelsen både smålig og urettferdig.

For etter denne grundige og utfordrende rapporten fra den internasjonale granskingskommisjonen, drar Norge til VM med et helt frikjent landslag.