Europeisk Leker 2023:

Norge i pinlig OL-strid

Berit Kjøll er styremedlem i en olympisk organisasjon som tviholder på å få arrangere prestisjelekene sine i en selverklært «homo-fri sone».

PÅ TRIBUNEN: Idrettspresident Berit Kjøll sammen med kulturminister Abid Raja og toppidrettssjef Tore Øvrebø heier fram norske stjerner under Tokyo-OL. Men hvem i norsk idrett heier fram kamp mot at våre stjerner skal konkurrere i såkalte "homo-frie" soner? Foto: Heiko Junge / NTB
PÅ TRIBUNEN: Idrettspresident Berit Kjøll sammen med kulturminister Abid Raja og toppidrettssjef Tore Øvrebø heier fram norske stjerner under Tokyo-OL. Men hvem i norsk idrett heier fram kamp mot at våre stjerner skal konkurrere i såkalte "homo-frie" soner? Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DET krever mot å stå opp i møte med de mektige olympiske sjefene og andre sterke økonomiske krefter som stadig vil utnytte den internasjonale idretten. Og for tida er våre egne idrettssjefer ikke spesielt modige.

Snarere tvert imot.

I sak etter sak dilter norsk idrett etter de som har makta. Det skjedde seinest under Tokyo-OL der Norge havnet på feil side i kampen for å få protestere mot brudd på menneskerettighetene.

Og det skjedde i våre egne OL-forberedelser der toppene i Norges Idrettsforbund i all hemmelighet godkjente at en norsk OL-favoritt dels ble finansiert av kapital fra et arabisk skrekkregime.

Da rimer det dessverre med den nye IOC-vennlige retningen i Norge, at idrettspresident Berit Kjøll nå har rotet norsk idrett inn i det flaue forsøket på å arrangere Europeiske Leker i en såkalt «LGBT-fri sone».

Mens norske ledere skaffer seg olympiske verv, blir idrettens kamp for menneskerettigheter et spill for galleriet.

I SOMMER ble den norske idrettspresidenten valgt inn i styret til Europas Olympiske komite (EOC). Allerede da burde de røde lysene ha blinket rundt presidenten på Ullevaal Stadion.

Denne pengesterke olympiske organisasjonen har de siste tiåra gjort mye for å ødelegge for seg selv. Etter at EOC tildelte sine to første Europeiske Leker til to diktatorer og sjefen selv ble fengslet for å selge OL-billetter på svartebørs, er dette en merket organisasjon.

Nå er EOC med Berit Kjøll som styremedlem, midt i enda en konflikt etter at de polske arrangørene av de neste Europeiske Lekene har erklært regionen sin som en «LGBT-fri sone».

DENNE konkurransen avholdes uten at den norske idrettspresidenten foreløpig har reagert:

- Som nytt styremedlem i EOC, så vil jeg undersøke nærmere hva som er status og hva som gjøres fra EOCs side inn mot arrangøren i dette spørsmålet, fortalte Berit Kjøll til Dagbladets reporter forrige uka da vi ba om en kommentar før EOC sitt styremøte i Roma om hvorfor de olympiske sjefene tilsynelatende ikke bryr seg om hvor de arrangerer lekene sine.

Kjøll understreket at Norges Idrettsforbund «har klare forventninger til at arrangøren av European Games oppfyller grunnleggende krav til menneskerettigheter. Herunder retten til å ikke bli diskriminert av seksuell orientering», men hun hadde da altså ikke brukt sin egen styreposisjon til å ta opp denne pinlige saken.

Og det er selve poenget i den nå økende kritikken om hvordan norske idrettsledere forvalter sine olympiske verv.

DE siste to åra har EU forsøkt å få avviklet disse umenneskelige polske sonene. Den flamske sportsministeren Ben Weyts har bedt EOC droppe arrangementet, men nå ber visst ikke norsk idrett om noen ting som kan irritere de internasjonale olympiske sjefene.

Det betyr mer bråk rundt denne svært omdiskuterte konkurransen.

Og et nytt spørsmålstegn ved hvilke verdier norsk idrett egentlig står for når vi konkurrerer utenlands.

FORLEDEN stemte regionsrådet i Malopolska sør i Polen et klart ja til fortsatt å være et område som offisielt er fri for homoseksuell innflytelse. Her ligger den populære turistbyen Krakow som skal arrangere Europeiske Leker i 2023.

Avstemningen kom slett ikke overraskende. Allerede i 2019 ga Malopolska seg en slik status. Det har ført til at EU truer med å holde tilbake støtte til de Europeiske Lekene, men ikke til at den Europeiske Olympiske Komiteen har stoppet arrangementet.

DEN totale pengestøtten som EU vil stoppe, er på 25 milliarder kroner. Dette store beløpet har ikke gjort inntrykk på polakkene:

- Vi kan ikke fornekte det vi sa i 2019, forklarte provinssjef Jan Duda; far til Polens høyrepopulistiske president Andrzej Duda.

Den olympiske bevegelsen fornekter seg heller ikke. I fjor høst forsikret EOC at arrangøren mente at deres LGBT-frie sone ikke ville gi noen praktiske problemer for deltakerne i de Europeiske Lekene.

Det var bra nok for de internasjonale idrettssjefene. På styremøtet i EOC i Roma nå onsdag ble den harde konflikten mellom EU og polske myndigheter ikke engang nevnt i pressemeldingen. Der gikk tilsynelatende forberedelsene til de Europeiske Lekene riktig så bra.......

UNDER den olympiske erkepampen Patrick Hickey sin ledelse fra 2006, ble Europas olympiske komite (EOC) stadig mer skandalisert. Hickeys store prosjekt var nettopp de Europeiske Lekene.

Flere av de største idrettene var skeptiske til enda et olympisk opplegg. De ville beskytte inntektene til sine egne mesterskap. Siden EOC styrer en del av pengestrømmen fra IOC, fikk Hickey likevel viljen sin. Men for få å arrangert disse lekene, måtte han ha hjelp av Vladimir Putin og ulike diktatorer.

Det første arrangementet gikk til diktatoren Ilham Aliyev og Aserbajdsjan i 2015. Så var det den livsfarlige undertrykkeren Aleksandr Lukasjenko og Hviterussland som fikk de neste lekene i 2019.

Og nå altså de ultrakonservative i Polen.

DEN siste tildelingen skjedde uten Hickey. En grytidlig morgen midt under Rio-OL ble han hentet ut av suiten sin på luksushotellet Windsor Marapendi, og fengslet av brasiliansk politi for å selge billetter på svartebørs:

- Det var som en James Bond film. TV-kameraene lyste i døra, politimenn, noen i uniform og gutta i svarte klær med masker og maskinpistoler, fortalte Hickey selv livfullt om arrestasjonen. Brasilianske påtalemyndighet mente at OL-toppen forsøkte å rømme fra politiet der de fant ham naken i et tilstøtende rom.

Den saken er fortsatt rettslig uavklart. Den olympiske bevegelsen lånte Hickey fem millioner så han kom seg ut fra cella i det berykede Bangu-fengselet , og en nasjonal statlig undersøkelse hjemme i Irland konkluderte med at det ikke var funnet bevis for noe kriminelt. Samtidig fikk Hickey kritikk for manglende bistand i etterforskningen.

Mens han venter på eventuell rettssak i Brasil, kjemper han nå for sitt ettermæle som ukronet OL-konge i Irland siden tidlig på 1980-tallet:

- Jeg var ingen puddel for Putin eller andre diktatorer, sa han seinest forrige uke i et intervju med irske Independent etter at det ble kjent at Russland jobbet hardt for å få ham ut av fengelet i Brasil. Vladimir Putin var jo bare en god venn fra det internasjonale judo-miljøet......

MEN er norske idrettsledere blitt pudler for de olympiske sjefene?

Berit Kjøll har ikke frontet noen motstand mot de LGBT-frie sonene siden hun i juni ble med i styret i EOC. Bare noen uker etter dette valget, arrangerte Idrettsforbundet såkalt «Åpen Time» for mediene på Ullevaal. Der informerte Kjøll om sitt nye verv, men snakket ikke om problemet for norsk idrett ved det å konkurrere i en «LGBT-fri sone».

Dengang under fotball-EM var det styr i forbindelse med Pride-fargene rundt stadion i München. På spørsmål fra VG om Pride-markeringene var politikk, svarte hun at «her må jeg være forsiktig»:

- Det som er helt naturlig for oss, er ikke like naturlig i andre land og under andre styresett, forklarte hun denne varsomheten.

Igjen uten å nevne et ord om den konflikten som da pågikk mellom EU og polske idrettsarrangører om deres «LGBT-frie sone», og som hun selv satt midt oppe i som nytt styremedlem i EOC.

KJØLL fortalte heller ikke om at hun og de andre topplederne i Idrettsforbundet hadde sagt ja til Bahrains sponsoravtale med Kristian Blummenfeldt. Eller om hvordan Norge forholdt seg tause mens amerikanerne på dette tidspunktet presset IOC til å tillate tydeligere støtte til menneskerettighetene under OL.

Der og da var denne totale tausheten om etiske utfordringer mer enn påfallende. For første punkt på dette «Åpne Møtet» var oppnevning av en arbeidsgruppe som skal se på «norsk verdimessig ståsted i internasjonal idrett».

Mens idretten brenner med farlige etiske verdivalg, prøvde de norske topplederne altså å holde seg unna konfliktene i påvente av en rapport fra et utvalg som såvidt var blitt oppnevnt.

Det høres ikke akkurat ut som en troverdig verdibasert ledelse av norsk idrett.

For den finnes ikke i 2021.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer