Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Norge kan ikke ha en struts som landslagssjef

Når det blåser på toppene må sjefen ta tak og mene noe om det, skriver Morten P.

BLIND, DØV OG STUM? Egil «Drillo» Olsen lukker både ører, øyne og munn når landslagsspillerne havner i trøbbel utenfor banen, mener Dagbladets kommentator Morten Pedersen. Foto: Erlend Aas / Scanpix
BLIND, DØV OG STUM? Egil «Drillo» Olsen lukker både ører, øyne og munn når landslagsspillerne havner i trøbbel utenfor banen, mener Dagbladets kommentator Morten Pedersen. Foto: Erlend Aas / Scanpix Vis mer

HAN LIKER DET ikke, han vil helst ikke forholde seg til utenomsportslige aktiviteter ut over geografi-quizz og Magasinets kryssord, og i den ansvarsfraskrivende prosessen later derfor Drillo som om han ikke er oppdatert, som om han ikke leser aviser og ser å TV, og som om han ikke vet hva sosiale medier er.

Alt fordi det er forstyrrende og ikke har noe med selve faget, fotballspillet og den forestående kampen å gjøre.

Men skal Drillo være landslagets øverste arbeidsleder - og mye viktigere; skal Drillo ha troverdighet og være en bidragsyter og premissleverandør for den interne oppvasken som helt naturlig vil komme i kjølvannet av den siste ukas elleville mediaoppslag — er han også nødt til å forholde seg til den noen ganger brysomme virkeligheten. Hvis ikke er det ikke noe poeng at han er der.

HVA DRILLO GJØR internt vet jeg ingenting om. Og det er heller ikke poenget. Saken er at når det blåser på toppene må sjefen ta tak og mene noe om det. Han er nødt til å stå opp, han er nødt til å svare tydelig på spørsmål og forholde seg til uprofesjonelle adferd selv om alle vet han ikke er psykolog, og han er nødt til å ta et standpunkt.

KASTET OG TRUET: Rune Almenning Jarstein knuste et headset da han avbrøt et intervju med TV 2 etter seieren mot Slovenia. Dagen derpå truet han en NTB Scanpix-fotograf med juling. 
Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix
KASTET OG TRUET: Rune Almenning Jarstein knuste et headset da han avbrøt et intervju med TV 2 etter seieren mot Slovenia. Dagen derpå truet han en NTB Scanpix-fotograf med juling. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix Vis mer

Han kan i hvert fall ikke stikke hodet i sanden. Eller late som om de tre apekattene - de som verken vil se (Egil), høre (Drillo) eller snakke (Olsen) - er oppkalt etter han.

MEN DRILLO ER (blitt) sånn. Etter at han blåste noen sikringer tidlig i landslagskarrieren virker det som om blindhetens diplomati er blitt den komfortable kjøreregelen. Og derfor fikk ikke 90-tallets landslagsskandaler noe etterspill eller konsekvenser å snakke om - ut over daværende fotballpresident Per Ravn Omdals koleriske irettesettelser bak stengte dører ble det meste feide under teppet. Som om det egentlig ikke var så farlig. Som om profesjonalitet utelukkende handler om hva spillerne gjør på banen.

AV DEN GRUNN arvet Nils Johan Semb en kultur som førte til at flere av spillerne presterte å feire 1-0 over Spania i EM-åpningen 2000 med å drikke seg dritings i en bobil på parkeringsplassen utenfor det norske hotellet. Den natta havnet også under teppet inntil bobilens far lot Myggen snakke om det mellom to permer. Og siden det, mens norsk presse har raljert over tilstandene rundt det engelske landslaget, har våre beste menn sprengt grenser når det gjelder adferd langt over grensen for det en profesjonell ledelse burde godtatt. Og det er kanskje det som er problemet. Ledelsen.

DRILLO-ASSISTENT Ola By Rises forsøk på å bortforklare Rune Almenning Jarsteins raseri for åpent kamera etter Slovenia-kampen er i så måte et klassisk eksempel på «see no evil, speak no evil, hear no evil».

BLE KALT «SELVFORHERLIGENDE TUFS»: John Arne Riise ble kalt en «selvforherligende tufs» av VGs Truls Dæhlie etter å ha publisert to kontroversielle meldinger på nettstedet Twitter. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
BLE KALT «SELVFORHERLIGENDE TUFS»: John Arne Riise ble kalt en «selvforherligende tufs» av VGs Truls Dæhlie etter å ha publisert to kontroversielle meldinger på nettstedet Twitter. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

Man skulle jo ikke tro det var mulig å svare «Din beskrivelse av det, den stemmer ikke med det jeg har hørt» når TV2 - og her er det viktig å få med seg at spørsmålet blir stilt over et halvt døgn etter hendelsen - spør By Rise hva han mener om at Norges keeper har knust et headset gjennom å kaste det i veggen.

Og det blir ditto ansvarsfraskrivende og pinlig når pareringen av TV2s «vi har bilder av at han knuser headsettet» (som hele Norge har sett) er «jo, men knuse og knuse — hvis det er noen erstatningssak på det, så tror jeg vi skal klare det».

For det er jo ikke TV2s utstyr det er snakk om. Det handler utelukkende om hva landslagsledelsen mener om spillerens adferden. Og skjønner man ikke det kan man ikke lede.

Skjønner man det, men nekter å ta tak i det fordi det er sånn vi gjør det på landslaget, er kanskje svaret på problemene gitt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media