Norge rett på ræva

STAVANGER (Dagbladet): Norge- Nederland 18- 24. Kjersti Grini havnet på rumpa med dunder og brak. Alt gikk galt etter kjempekampen mot Australia. - Dette var flaut og pinlig. Jeg fikk ikke dratt i gang vaffelpressa helt, sier hun.

Sjokktapet mot Nederland - laget som på hjemmebane ble nummer ti da Norge vant EM i fjor - var mer enn Kjersti Grini klarte å takle like etter kampen.

- Vi dumma oss ut, sier hun.

Kanskje hun selv mest av alle. Derfor stakk Grini rett i garderoben, og tok noen minutter for seg sjøl, før hun kom ut for å ta støyten etter begredelige 60 minutter.

- Jeg var tung i kroppen, sier hun.

Fortsatt hoster og harker Grini etter sjukdommen i forrige uke. Men årsaken til at hun forsvant fra kampbildet etter drøye ti minutter, sitter mest i hodet.

- Jeg er nødt til å gå gjennom litt hvorfor jeg ikke klarte å gi faen, sier hun.

Vondt i kneet

Kjersti gikk rundt med ispose rundt kneet etter kampen.

- Jeg fikk en hevelse, sier hun.

Det forklarer hvorfor hun knapt løsnet skudd fra distanse etter 3- 3 scoringen - hennes siste - ni minutter ut i kampen. Men Grini skylder ikke på slikt. Det er for feigt. Det er derfor hun innrømmer:

- Jeg må spille for å ha det gøy. Ikke fordi det er så mye folk her.

Etter halvfylte haller på Gjøvik og Hamar, var det endelig jubel i hallen - også før kampen. Prestasjonslysten gikk over til prestasjonsangst da de slovenske dommerne blåste i gang.

- Vi klarer ikke å løsne opp i disse omgivelsene. Rammen med mange tilskuere ble nesten som en motspiller det også, sier Grini.

- Det blir litt sånn: Nå begynner det. Nå er det alvor.

- Overrasker det deg?

- Ja, littegrann.

Prøvde alt

Alle sviktet. Også Marit Breivik. Hun forsøkte absolutt alt. Dro Kristine Duvholt fra kant til bakspiller. Skiftet Grini fra venstresida til høyresida, og spilte til slutt med Goksør Bjerkrheim på kant. Bare innbyttet av Mette Davidsen - altfor seint - funket.

- Kan godt hende ikke Marit heller klarte å tilføre noe, sier Kjersti.

Men hun mener ikke å kritisere sjefen.

- Marit kan ikke peke ut hvilken vei vi skal gå. Det er utrolig viktig at hver jente tør kjenne etter hva som skjedde med akkurat seg sjøl, sier hun.

Sjøl hadde Kjersti klart definert hva hun ikke skulle gjøre i går.

- Noe av det viktigste for meg var å ikke gå ut på der for å toppe det jeg gjorde mot Australia. Det var en spesiell affære. Det var min første kamp - mot elendig motstand.

Brøt prinsippene

Grini går slett ikke med på at Norge undervurderte Nederland.

- Det er sjelden jeg går på banen med følelse av at Norge vinner uansett. Men det gjorde jeg i de tre første kampene.

Da vant Norge enkelt. I går kom motstanden. Og selv grunnsetningene ble utydelige.

- Vi glapp på prinsippene. Tommelfingerreglene våre, sier Kjersti.

Norske jenter som har spilt sammen siden 80-tallet sto tause og handlingslammet, og lot sprudlende nederlandske jenter gjøre som de ville. Ikke et smil. Ikke et forsøk. Det var fortida uverdig.

- Vi løp rundt nesten av plikt, sier Kjersti.

Og det verste er at Norge ikke klarte å finne løsningen før det var slutt.

- Vi gjorde nok et eller annet i forberedelsene som ikke var godt nok. Vi klarte ikke å frigjøre oss. Et eller annet okkuperte hodene våre, sier Kjersti.

Og dette som sitter i hodet, krever Kjersti blåst bort før Polen-kampen i dag. I går kveld var det dype samtaler på hotellet.

- Jeg må snakke med de andre spillerne, sier hun.

<B>VONDT:</B> Det var ikke noe morro å være Kjersti Grini - eller noen av de norske spillerne - i går.