NY TEST VENTER: 
Landslagssjef Per-Mathias Høgmo møter russere på Ullevaal stadion i morgen. - 90 minuttene mot Frankrike har fått ham til å innse at vi ikke kan spille 4-4-2 med innoverkanter uansett motstander, skriver Morten Pedersen.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
NY TEST VENTER: Landslagssjef Per-Mathias Høgmo møter russere på Ullevaal stadion i morgen. - 90 minuttene mot Frankrike har fått ham til å innse at vi ikke kan spille 4-4-2 med innoverkanter uansett motstander, skriver Morten Pedersen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Norge trenger en plan B - Høgmo en retorisk sparringpartner

Per-Mathias Høgmo vil så mye mer med landslaget enn han per dato har mannskap og ferdigheter til. Store ord hjelper heller ikke saken hans.

ULLEVAAL (Dagbladet): Rundjulinga på Stade de France er fordøyd og ingenting er tapt i forhold til fotballandslagets overordnede mål — EM i Frankrike 2016. I det perspektivet har tirsdagens resultat ingen betydning. Men feier vi årsakene til den franske overkjørselen under teppet og arkiverer den som enda en treningskamp med nyttig læring mot det nivået vi strekker oss etter, kan det gå oss ille.

Skal treningskamper ha noen betydning må svarene som gis brukes til å gjøre laget bedre.

JEG HAR ALDRI opptaffet Per-Mathias Høgmo som sta hva spillestil og faglig ståsted angår. Overbevist, ja, og troverdig  — men ikke sta og kategorisk. Og derfor tror jeg de 90 minuttene mot Frankrike har fått ham til å innse at vi ikke kan spille 4-4-2 med innoverkanter uansett motstander.

Når kvaliteten på det som møter deg er mye bedre enn Danmark, Skottland og et ikke alt for inspirert Tsjekkia, er vi nødt til å ta våre forholdsregler.

KAMPEN I PARIS ga Norge en mangellapp like lang som et vondt år og avslørte blant veldig mye annet at Høgmo ikke tåler sjukdom eller en eneste skade. Da svekkes laget. Kraftig. Men når det er sagt — det var ikke først og fremst erstatterne til Omar Elabdellaoui og Per Ciljan Skjelbred som falt igjennom mot Frankrike, det var midtforsvaret og den sentrale midtbanen.

Og der var det bare førstevalg som ble avslørt.

SKAL HØGMO TA Norge dit både han og vi ønsker er det helt avgjørende at han åpner for en spillestilplan B. Et grep som gjør laget tryggere defensivt når vi møter de beste. En formasjon som ikke avslører den sentrale midtbanen så til de grader. For skal Norge være i stand til å forsvare seg mot spillere på Frankrike-nivå er vi nok nødt til å gi den sentrale midtbanen en tredje spiller.

Av alt vi lærte tirsdag kveld mener jeg det står helt øverst på arket.

PER-MATHIAS HØGMO har gått høyt ut med Norge fordi han har ambisjoner og mener å vite hva som skal til. Han er heller ikke redd for uttale dem. Men rekka 8-1-2-5 7-16 (kamper, seier, uavgjort, tap og målforskjell) er ingen venn for svulstige uttallelser. Og spesielt ikke uttallelsen om at vi skal spille forsvar som Atletico Madrid og angrep som Manchester City.

Akkurat nå er det lite som er på Høgmos side. Og han har ikke gjort det lett for seg selv. Det er nemlig mange måter å kommunisere spillestil og utvikling på. Å starte med noe av verdens beste som blåpapir er kanskje ikke det smarteste. Og jeg innrømmer jeg skvatt da ordene falt og tenkte at akkurat den uttallelsen vil bare slå en vei.

Mailboksen min og en betydelig porsjon hånlige sms?er forteller at den har gjort det.

MATS MØLLER DÆHLI var igjen den eneste som tok nivået så lenge han hadde bein å gjøre det med i Paris. Stadig oftere opplever jeg nå at han og en håndfull andre lovende unggutter med store potensial brukes som bevis på at talent- og ferdighetsutviklingen i Norge er strålende. Og kan hende den er det, noen steder, men jeg sitter med en følelse av at det ikke er regelen. Og at vi henger voldomt etter der og.

NORGES NYE YNDLING kommer til orientering fra Manchester Uniteds akademi. Akkurat som Paul Pogba, som kom dit fra et fransk akademi. 93-årgangen Pogba var for øvrig den nest yngste spilleren på Stade France tirsdag kveld. 95-årgangen Mats Møller Dæhli var yngst. Min påstand er derfor at det drives bedre der disse gutta kommer fra - både i United, resten av England og Frankrike.

Og i Nederland, Tyskland, Belgia og Spania for å nevne noen andre.

ER ALLE DISSE nasjonene flinkere med unge spillere - hvilket jeg vil kalle mer enn et ubekreftet rykte, snarere et faktum - er sansynligheten stor for at de som er mye bedre enn oss på A-landslagsnivå i dag vil bli enda mye bedre enn oss i framtida. Derfor oppfordrer jeg til at de som bestemmer framtid og utvikling i norsk fotball bruker tirsdagens virkelighetssjekk til også å ta det inn over seg, dempe seg noe og ikke bare fortelle om hvor flinke vi er. Slik at 0-4 mot Frankrike på lang sikt kanskje kan gi oss mer enn tre sentrale midtbanespillere når vi møter lagene vi sier vi strekker oss etter.

Det bør i hvert fall være en tanke.