Norge vinner- hvis vi tør

Vår fotballkommentator har tro på at Norge slår Danmark i dag klokken 16.00.

NORGE SLÅR DANMARK. Hvis vi tør. Oppfordringen til Semb og hans menn noen timer før avspark: Stå fram i all deres utskjelte prakt. Vær så forskjellig fra Danmark som overhodet mulig. Forsøker man å kopiere noen, blir man i beste fall nummer to. Det er en dårlig plassering i fotballkamper.

  • Norge ble et landslag i verdenstoppen fordi vi skilte oss ut fra alle andre. Vi ble utskjelt av alle. Men vi slo de fleste. Og bare slik kan Danmark bankes. Og nedturen stanses.

DET BETYR:

  • Spill høyt og langt mot forsiktige dansker. Mot Steffen Iversen og John Carew, og med Ole Gunnar Solskjær luskende rundt i nedfallsområdet.
  • Kom etter med resten av laget. Kompakt, uten strekk.
  • Klink til i duellene. Sats tenner og nesebein på dødballene.
  • Mobiliser all kynisme og tillatt brutalitet.
  • Våg å ta noen risker i forhold til presshøyde. Ha et offensivt utgangspunkt.

EN FELLESNEVNER for alt dette: stolthet. Et ord jeg savnet etter at landslagsgutta selv definerte fem slagord for framtida. Det handler om stolthet overfor de norske suksesskriteriene.

Både spillerne og opinionen krevde at landslagssjef Semb skulle løse opp litt i det typisk norske etter et skuffende EM-sluttspill. Det var antakelig en nødvendighet. For å få luftet ut en generell frustrasjon rundt en omdiskutert spillestil. Men først og fremst for å oppdage at den - spillestilen - faktisk er den mest suksessrike.

Så framt suksess på dette nivået handler om å vinne fotballkamper. Og da kommer underholdningen av seg selv.

  • Det er underholdning å se Norge vinne og ta tre nye poeng i en viktig kvalifisering. Pratet om at Norge ikke spiller underholdende fotball oppstår bare når Norge ikke vinner.

JEG HÅPER DAGENS landslagsspillere har fått den nødvendige bevisstheten rundt egne ferdigheter og den nødvendige stoltheten i forhold til den norske spillestilen. Og dermed overbevisningen om at en forandring mot den mer politisk korrekte måten å spille fotball på, krever en annen fotballkultur, en annen fotballforståelse, bedre individueller ferdigheter - og all den tida en landslagssjef aldri får.

I løpet av et år har kanskje Semb like mange kvalitetsøkter med landslaget som Nils Arne Eggen har med Rosenborg på ei uke. Det er opplagt at et landslag aldri kan spille som Rosenborg.

  • En helt annen sak er det at landslaget heller aldri hadde kommet til et sluttspill med Rosenborgs bortebanestatistikk.

DET ER NESTEN skremmende å registrere danskenes uvitenhet om norsk fotball. Samtidig er det veldig fint. For det er akkurat slik vi vil ha det. Norges beste resultater har kommet mot nasjoner som er fulle av uvitenhet og forakt for norsk fotball - og som på papiret er litt bedre enn oss.

Akkurat som Danmark.

LAGET: Umulig å fastslå hundre prosent ut fra treningene. Men følgende åtte spiller garantert:

  • Grodås (keeper) Basma (høyreback), Bergdølmo (venstreback), Berg (mitdstopper), Andersen (midtbane), Riise (venstreflanke), Solskjær (spiss/off. midtbane) og Iversen (spiss/flanke). Temmelig sikkert også Ronny Johnsen, hvis Semb gambler på at han antakelig må byttes ut i pausen.

Da gjenstår to plasser: en ren spiss og en sentral midtbane. Forhåpentligvis tar Semb ut formsterke Carew. Siste plass sentralt på midtbanen står mellom Eirik Bakke og Tommy Svindal Larsen.

Uansett skal dette være godt nok til å slå Danmark. I det øyeblikket Norge tør.