SAMMENSVEISET: Hoppgutta er nær rekord etter sin femte lagseier på rad. En til og Johann Andre Forfang, Anders Fannemel, Daniel Andre Tande og Robert Johansson tangerer Østerrikes prestasjon. FOTO:AFP/ Patrick Seeger.
SAMMENSVEISET: Hoppgutta er nær rekord etter sin femte lagseier på rad. En til og Johann Andre Forfang, Anders Fannemel, Daniel Andre Tande og Robert Johansson tangerer Østerrikes prestasjon. FOTO:AFP/ Patrick Seeger.Vis mer

Norge i vinter-OL 2018

Norge vinner alt: Dette er mye mer enn smitte fra «del fenomeno Klaebo»

Bare to måneder før OL er Norge på topp i nesten samtlige tradisjonelle skiøvelser.

DAVOS (Dagbladet): I går tok Norge sin femte seier på rad i laghopp etter en thriller mot Polen i tyske Titisee-Neustadt. Etter flere ujevne sesonger, har hoppgutta etablert seg i tetstriden i det som nå er blitt Europas desidert mest populære vintersport.

Du trenger ikke så mange minutter i bua sammen med de norske hopperne under konkurranse for å skjønne hvorfor stabiliteten blir stadig bedre. Dette er et elitemiljø som er ekstremt opptatt av sportens detaljer og unner hverandre framgang; typiske tegn som går igjen i de miljøene som har gjort Norge til verdens desidert beste skinasjon.

Og aldri har vi vært bedre enn i de siste par ukene.

kort tid er de fleste små svakhetene fra i fjor rettet opp:

  • I hopp kjemper Daniel Andre Tande og Johann Andre Forfang i teten i verdenscupen, mens Robert Johansson og Anders Fannemel løfter seg i hver lagkonkurranse. I tillegg har talentfulle og hardt arbeidende Maren Lundeby utviklet seg til å bli et gullhåp.
  • I kombinert er det tre norske gutter blant de seks beste totalt i verdenscupen, mens alpingutta har startet sesongen med fire blant de åtte beste.

Pluss på med den vanlige bredden i begge klasser i langrenn, og du har bildet av en tradisjonell norsk skisport mektigere enn noen gang før.

Alt dette gode har skjedd samtidig som de nære slektningene i skiskyting har utlignet den franske legenden Martin Forcades forsprang både i sporet og på standplass. Nå er Norge på plass i teten i nesten alle de historiske skiøvelsene. Bare kvinnelaget i alpint er på tross av fin utvikling fortsatt litt unna medaljer i OL.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DENNE norske dominansen dreier seg ikke først og fremst om det italienerne omtaler som «del fenomeno Klaebo». Der den nye skiyndlingen framstår mytisk etter seks renn, er resten av framgangen til å forstå.

Som for eksempel at Aksel Lund Svindal har fått på seg skiene igjen, og er akkurat så fornøyd, rutinert og trygg at han vinner med et hemmet kne. Sett i perspektiv har dette tette alpinlaget vært Norges sterkeste vintersportsmiljø både i og utenfor bakken. Det er en ekstrem prestasjon å få så gode resultater ut av et såpass begrenset utvalg talenter.

At denne sesongen så tegner enda et hakk bedre, skyldes ikke minst at Henrik Kristoffersen er tilbake i gruppa mer omgjengelig enn på lenge. Vel er ikke han og fartskjørerne så tett sammen i konkurransesesongen, men det hjelper å ha lagt den høyst personlige konflikten bak seg. Denne splittelsen har tatt unødvendig med krefter både for Henrik og resten av det norske laget, men nå er det blitt en tilbakelagt historie som yngstemann vil vokse på.

Det var jo han som til slutt var sterk nok til å møte opp igjen i gruppa og be om å få være med.

EN sterk gruppeidentitet har vært alpinistenes varemerke gjennom hele denne eventyrlige norske oppturen tilbake fra tidlig 1990-tall. Over så lang tid er det lett å ta samholdet for gitt. I virkeligheten må det stadig bekreftes.

Det var slik kombinertlaget konkluderte internt etter en fjorårssesong der Tyskland hadde stukket fra. Løsningen ble mer felles treninger, og resultatet smått fantastisk. Plutselig har Norge passert tyskerne, og det uten at stortalentet Jarl Magnus Riiber har kommet skikkelig i gang.

I noen år har det sett ut som kombinert har hatt en Klæbo-kopi på vent i den samme Riiber, men 22-åringen har aldri fått ro fra skadene til å innfri forventningene. Det vil skje fram mot OL, men da med et norsk lag rundt seg med flere klare medaljekandidater.

SLIKT har lenge vært en selvfølge i langrenn. Det er denne bredden som gjør det tilnærmet naturlig at det kommer opp et så spesielt talent som Johannes Høsflot Klæbo.

Riktignok er dette en sterk familiehistorie, men gode skifamiler står også midt i en norsk vintertradisjon med løyper, klubber og lokale miljøer som gjør det lettere å fostre de løperne som bare dukker opp noen få ganger i løpet av hundre år. Det er jo derfor det norske herrelaget igjen var verdens beste i fjor, og fortsatt presterer uten at Petter Northug er i form.

Da er det ikke «del fenomeno Klaebo» som gjør norsk skisport mer optimistisk enn noen gang før et vinter-OL.

Det er det beste i denne sporten selv.