NORSK GLEDE IGJEN:  Norske håndballjenter har jobbet mest og vunnet mest. FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix.
NORSK GLEDE IGJEN: Norske håndballjenter har jobbet mest og vunnet mest. FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix.Vis mer

Norge vinner fordi jentene fortjener det

Kvinnehåndball er vår egen idrett. Det synes på banen.

I ET VM der de andre gullkandidatene blir slått ut en etter en, fortsetter Norge stødig. Seieren mot på alle måter robuste Montenegro, føyer seg inn i rekken av de mange tette toppkampene som disse jentene til slutt vinner.

Etter internasjonal semifinale nummer 11 på 12 forsøk oser det klasse av CVen til håndballjentene:

•• På 30 år; altså det som på vanlig norsk helt misvisende kalles en "mannsalder", har jentene tatt 23 av 30 mulige EM, VM -og OL-medaljer.

Ti av disse er gull. De siste årene har seirene kommet så tett at det internasjonale miljøet ofte har vært bekymret for at den norske totaldominansen skal ødelegge sportens muligheter i alle andre land. For det som er den aller bredeste folkelige underholdningen for oss, har ellers i verden svært begrenset appell.

Unntatt i Danmark altså. Det landet som raust brødfør mange av de beste spillerne våre, og der vi er i ferd med å gjennomføre et nytt sterkt mesterskap.

ÅRSAKEN var lett å se mot Montenegro:

•• Det er Norge som fortsatt dytter grenser i internasjonal kvinnehåndball.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sånt er en nødvendighet for en nasjon som ønsker å være i teten, og blir enda viktigere i neste turnering. Til sommerens OL i Rio åpner sporten for mer effektiv bruk av det å erstatte målvakt med utespiller. Dermed får vi oftere se 7 mot 6 utespillere, og bedre arbeidsbetingelser for det laget som er mest bevegelig.

Norge; altså.

FOR også denne kampen ble vunnet på fart. Fart på beina, fart på ball og fart på tankene.

Der lå de norske jentene en klasse over, og den forskjellen er en arv fra den lange perioden der dette miljøet skapte en toppidrettskultur med store krav til individuell fysikk. I en sport med begrenset internasjonal rekruttering har de naturlige kravene til hver enkelt spiller gitt håndballjentene et merkbart forsprang.

Der det før denne kampen ble pratet mye om hvordan motstanderne kom til å slåss, ble selve duellene ikke så avgjørende. Til det sprintet de norske spillerne fortere, tålte et høyt balltempo bedre og tok litt raskere beslutninger. Alt sammen små tegn på en grunnleggende nivåforskjell.

Det er denne forskjellen som lett blir større nå som overtallsspill gjøres mer tilgjengelig.

ALLEREDE i dette mesterskapet har laget behersket spill uten keeper. Systematisk blir en norsk utvisning møtt med å ta ut målvakt i eget angrep. Dette fungerte fint i en kvartfinale der Norge greit nok fikk flest utvisninger, og vil bli systematisert og utviklet i takt med regelendringen.

For her får de kvikke, teknisk skolerte spillerne en fordel i møtet med den klassisk, tunge stilen med vekt på kilo og centimetere nok til å vippe kjøttvekta i sin favør eller få distanseskuddet over forsvarsblokken.

Med flere utespillere betyr tempoet enda mer.

DA får det så være at det tidvis gikk litt for raskt selv for Norge denne kvelden. Som da mer enn ivrige Nora Mørk kastet bort de fleste pasningene sine tidlig i første omgang.

Etter hvert ble det stadig mer imponerende kontrollert i kontringer, kombinasjoner og solo-oppvisninger. Sånn var det heller ikke tilfeldig at den samme Mørk til slutt avgjorde denne kvartfinalen rett og slett  på grunn av et høyere individuelt nivå på alle de detaljene som bestemmer resultatet i en rettferdig og imponerende godt dømt håndballkamp.

I denne sporten vinner de norske jentene fordi de fortjener det.