Norges gullalder starter i kveld

HERTOGENBOSCH (Dagbladet): I fem år har Marit Breivik bygd opp et landslag med et mål: Å ta gull i et internasjonalt mesterskap. Alt tyder på at hun lykkes i kveld.

Men veien ender ikke ved dette målet. Vi tror at EM-gullet bare er starten på en norsk gullalder i kvinnehåndball.

Marit Breivik overtok håndballjentene etter Sven-Tore Jacobsen i 1994. Da hadde Norge to OL-sølv og to VM-bronsemedaljer, men manglet gullet. Seinere samme året vant Danmark sin første internasjonale tittel, med EM-gull i Tyskland.

Det var starten på den danske gullalderen som brakte Anja Andersen to EM-, et VM- og et OL-gull.

Nå er det Norges tur. Når Kjersti Grini leder laget sitt ut på banen i kveldens finale mot Danmark, er jentene for første gang i Marit Breiviks tid i favorittenes rolle.

Norge slo Danmark 28-19 i gruppefinalen torsdag og knuste Ungarn i semifinalen med 28-14. Med seieren i kveld åpner det seg gylne perspektiver for det unge norske laget:

Neste år er det VM på hjemmebane. Det gir automatisk plusspoeng for et lag i medgang.

Året etter er det Sydney-OL 2000, og de norske laget kan akkurat da nå maksimum av sitt potensiale.

Tar over hegemoniet

Og så kan håndballjentene bare fortsette å herske i et par-tre år etter det, som Danmark har gjort i perioden fra 1994 og fram til VM i Tyskland i fjor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes mange gode grunner for at Norge tar over hegemoniet fra danskene:

Årets EM-lag har seks mesterskapsdebutanter. To av disse, strekspiller Else-Marte Sørlie og venstrekanten Mia Hundvin har slått til hundre prosent og blitt Norges trumfer i mesterskapet.

De kommer til å utvikle seg videre.

Under Kjersti Grini som kaptein har de såkalte nummer-to-spillere blomstret opp. I går gikk en Sahra Hausmann ut på banen som innbytter uten lua i hånda, hun lot seg ikke passifisere etter å ha sett førstevalget Mia Hundvin spille bra.

Frigjorte jenter

- Alle jentene som går ut på banen, er frigjorte og tør å drite seg ut. De prøver på ting der hvor reservene tidligere spilte safe i frykt for ikke å få spille neste gang, sier kaptein Kjersti Grini.

Hun var selv det beste eksempelet på hvordan humøret holdes på topp selv om man blir satt på benken eller dyttet på en plass man ikke liker.

I går slo Kjersti til som høyre bakspiller, med gjennombrudd og mål på langskudd. Tidligere var bare synet av denne plassen nok til å få Kjersti i dårlig humør.

Ser muligheter

- Jeg har ingen ideal-modell som jeg former laget etter. Jeg har alltid jobbet ut fra det spiller-materialet jeg har.

- Nøkkelen er å se nye muligheter, forklarer Marit Breivik om sin trenerfilosofi.

Nå kan hun bare nyte stemningen når hun våkner i dag og begynner å glede seg til kveldens finale - og alt det som kommer etter det.