WADA-koden revideres høsten 2019

Norges idrettsforbund vil lovfeste åpne dopinghøringer

Har levert omfattende innspill til revisjonen av de internasjonale dopingreglene.

KRITISK TIL LUKKEDE DOPINGHØRINGER: Kristin Kloster Aasen og Norges Idrettsforbund vil lovfeste åpne høringer i den kommende WADA-koden. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
KRITISK TIL LUKKEDE DOPINGHØRINGER: Kristin Kloster Aasen og Norges Idrettsforbund vil lovfeste åpne høringer i den kommende WADA-koden. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

De internasjonale antidopingreglene, den såkalte WADA-koden, skal revideres og kommer i ny drakt fra 1. januar 2021.

Før den tid har idrettsorganisasjoner verden rundt diskutert hvilke regler som skal endres, og hvordan antidopingkampen skal reguleres de neste åra.

Allerede 4. mars er fristen for å sende inn kommentarer i den siste høringsrunden, før den internasjonale antidopingorganisasjonen WADA vedtar den nye WADA-koden i høst.

Norges idrettsforbund behandlet og vedtok innspillene fra norsk idrett på styremøtet 24. januar. NIF er i høringssvaret svært kritisk til hvor lite åpne prosessene rundt revideringen av koden er, og ønsker at WADA offentliggjør referater fra møter de har med forskjellige aktører i internasjonal idrett og idrettsjus.

Vil ha åpne høringer

NIF er også kritisk til at WADA ikke nedfeller kravet til åpne høringer i selve koden.

Som Dagbladet fortalte fredag, har den internasjonale voldgiftsretten for idrett, CAS, åpnet for at høringer i en ny dopingdomstol kan gå for åpne dører om utøverne selv ønsker det.

Som hovedregel skal altså sakene fortsatt gå bak lukkede dører i CAS, mens NIF vil ha det motsatt.

– Vi ønsker også at alle kjennelser skal være offentlige. Nå er det slik at CAS bare publiserer fellende dommer, mens vi ønsker at de skal publisere frifinnelser også. Det gjør de ikke, og der har hensynet også vært til veldig mange utøvere som ikke har ønsket noen oppmerksomhet etter en høring som har gått for lukkede dører. Selv ikke om de er frifunnet. Det er litt motstridende interesser her, og det er en balanse i dette som man må ha respekt for, men vi er av prinsipp opptatt av at høringer skal være åpne, sier visepresident i NIF, Kristin Kloster Aasen, til Dagbladet.

Proporsjoner i straff

NIF er også opptatt av det såkalte proporsjonalitetsprinsippet i straffutmåling. Prinsippet ble mye omtalt da Therese Johaug møtte i CAS i juni 2017.

Den gangen mente Johaugs advokat, Christian B. Hjort, at en straff som utestengte Johaug fra både VM og OL ikke sto i forhold til den tabben Johaug gjorde da hun fikk clostebol i kroppen via en leppesalve.

– Det vi har diskutert er at i saker der det er utvist liten skyld, er en minstestraff på ett års utestengelse. Det ble problematisert i norsk presse i Johaug-saken, uten at det er den saken som har drevet oss, for vi har ment at systemet har vært for rigid tidligere også, sier Kloster Aasen.

Vil ha debatt

– I det som i norsk rettspleie handler om proporsjonalitet i forhold til forsømmelsens alvorlighet og grad av skyld, mener vi at WADA-koden har litt å gå på med tanke på å gi mer fleksible adganger til å bestemme lengden på utestengelsen, fortsetter hun.

– Altså å åpne for at for eksempel Johaug kunne sluppet utestengelse i det hele tatt?

– Vi ønsker en prinsipiell diskusjon. Hva er ubetydelig skyld, og i hvilken grad skal det komme til anvendelse i sanksjonsfastsettelsen? Vi vil se på om proporsjonalitetsprinsippet er ivaretatt når man utmåler straff. Det er det vi har spilt inn.

– Stiller dere også spørsmål ved utøvernes ansvar for hva de har i kroppen?

– Nei, det tror jeg er et prinsipp som alle er enige om, og sånn må det være. Men i vurderingen av hvor mye utøveren har gjort eller ikke gjort for å ta det ansvaret, så kommer alle disse diskusjonene. Hva om du får råd fra en lege? Noen har blitt dømt for ikke å ha fått råd fra en lege, mens andre er blitt dømt selv om de har fått råd fra en lege, det er hele spekteret.

– Men det er viktig for meg å si at dette er en prinsipiell diskusjon som enhver institusjon som har et regelverk som ilegger noen sanksjoner må ha et bevisst forhold til. Dette er ikke en diskusjon om én enkelt sak eller én enkelt utøver som vi føler mest med her i Norge. Det er det overhodet ikke.