NORGES NYE SUPERSTJERNE: Ragnhild Mowinckel var ikke forberedt på det som ventet henne da alpinsesongen startet med pressemøter i Sölden. Etter fjorårssuksessen vil alle ha en bit av henne nå. Foto: Bjørn Langsem
NORGES NYE SUPERSTJERNE: Ragnhild Mowinckel var ikke forberedt på det som ventet henne da alpinsesongen startet med pressemøter i Sölden. Etter fjorårssuksessen vil alle ha en bit av henne nå. Foto: Bjørn LangsemVis mer

Ragnhild Mowinckels nye stjernestatus i alpint

Norges nye superstjerne

Ragnhild Mowinckels karriere skjøt for alvor fart med to OL-sølv og en verdenscupseier forrige sesong. Nå syns hun interessen rundt henne er blitt voldsom.

SÖLDEN (Dagbladet): Ragnhild Mowinckel avsluttet sesongen med to OL-sølv i Pyeongchang, sin første verdenscupseier noensinne, og en åttendeplass totalt i verdenscupen.

Konsekvensene av suksessen fikk hun rett i fleisen i da verdenscupsirkuset i alpint dro i gang i østerrikske Sölden torsdag. På pressetreffene rundt omkring i den lille alpelandsbyen sto verdenspressen klare for å lære mer om den norske kometen.

Oppstyret var langt større enn Mowinckel selv hadde forberedt seg på.

- Det ble litt voldsomt. Det var mye mer enn jeg så for meg egentlig, så det er litt annerledes nå enn det det har vært de forrige årene, sier Mowinckel til Dagbladet dagen derpå.

Samme svar

I strålende sol utenfor firestjernershotellet de norske utøverne bor på, tar hun seg tid til en liten oppsummering av galskapen hun akkurat har vært utsatt for.

- Uansett hvor mye du forbereder deg på det, så blir du fortsatt overraska. Men det er en del av det, og det er forhåpentligvis noe jeg må bli vant til, sier hun.

- Er det mest gøy eller slitsomt?

- Når du gjør godt over tjue intervjuer og skal du nevne det samme hele tida, da begynner det å bli litt kjedelig. Det må jeg ærlig innrømme. Da må jeg begynne å tenke på måter jeg kan fornye meg selv på, men det er jo de samme spørsmålene og de samme svarene.

En mental prosess

Hun smiler bredt. Ragnhild Mowinckel gjør som regel det. Men den positive tilnærmingen til alt og alle rundt seg holdt på å koste henne karrieren.

Før det definitive gjennombruddet i fjor tok Mowinckel mentale grep i eget liv.

- Det starter med at du kommer til et punkt der du merker at det her går ikke lenger. Så blir hovedgreia kommunikasjon og det å si fra. Jeg har alltid vært et ja-menneske, og det å lære meg å si nei har vært en greie. Det handler ikke bare om å si nei når jeg ikke vil, men også gi en begrunnelse. Det handler mye om hva jeg tror på når det gjelder ski, hva som er min vei videre. Hva slags mengde og kvalitet jeg skal ha på treningen, og i hovedsak er det sånn at det ikke er andre som dikterer hva jeg skal gjøre lenger. Det er jeg som bestemmer hva jeg har tro på, og så er det et samarbeid derfra og ut, forklarer hun, og fortsetter:

- Det som er vanskelig med dette livet, er at du har fått høre fra treneren din siden du var barn hvor du skal kjøre og hva du skal trene på. Du kommer aldri i situasjoner hvor du må ta et valg, og det er den bobla toppidrettsutøvere lever i veldig lenge. Lenger enn normale folk, for bare du er ferdig på videregående må du ta et valg. Hvor skal du? Hva skal du bli? Mens vi har den samme greia år etter år. Vi skal stå på ski neste år også vi, så jeg føler at sånn sett er man litt treig som toppidrettsutøver.

- Det handler om det å bli voksen?

- Ja, å bli litt mer voksen og litt mer moden. Så må man finne ut hvem man gjør dette for, for når du fortsetter sånn til du er godt oppi tjueåra, så føler du at du gjør dette her for alle andre enn deg selv. Da er det ikke så veldig interessant å gjøre dette lenger. Da må jeg gjøre de tingene jeg tror på, de tingene som jeg tror jeg tar meg helt til toppen.

Ikke en 24-timersutøver

At idrettsutøvere er forskjellige er ingen nyhet. Likevel er det mange toppidrettsfolk som sliter med å passe inn i de rammene som blir gitt dem fra tidlig av i karrieren. Sånn har det vært for Mowinckel også.

- Det handler like mye om å se meg som person med en personlighet som skal stå i stil med den utøveren som jeg vil være. Hvis jeg er en person som ikke er den 24-timersutøveren, så blir det feil at jeg skal strekke meg etter det hele tida. Og jeg er absolutt ikke det. Som person har jeg alltid likt ting mer kort og brutalt enn langvarig og drøyt. Når treninga blir lagt opp som langvarig og drøy, så merker jeg at fokuset mitt forsvinner. Jeg klarer ikke å holde det over så lang tid. Da trener jeg for å bli dårligere, og det står ikke i stil med meg.

- Er paradokset da at du nå har havnet i den samme situasjonen der du må si nei til ting igjen?

- Det handler om å bli vant til det også. Det største, og det mest skumle, er å ta det første valget. Det blir til at du må ta en mye større del av deg selv, du må ta et eierforhold til disse tingene, og sette opp en plan selv. Men jeg kommer nok til å gå på smeller, så får jeg håpe at jeg lærer av dem.

Ragnhild Mowinckel kjører storslalåm i den alpine verdenscupstarten lørdag. Herrene kjører sin storslalåm søndag.