KLOK LEDER: Med Håvard Tjørhom som ny toppidrettssjef framstår norsk friidrett samlet inn mot neste OL i Tokyo 2020. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix
KLOK LEDER: Med Håvard Tjørhom som ny toppidrettssjef framstår norsk friidrett samlet inn mot neste OL i Tokyo 2020. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Friidretts-VM 2017 Tjørhom

Norsk friidrett er endelig sammen: Nå unner de hverandre suksessen

Da kan du begynne å tro på denne sporten igjen.

I FJOR VÅR måtte friidrettsledelsen gjøre om jobben som sportssjef til toppidrettssjef for å lokke Håvard Tjørhom tilbake til å lede et landslag. Da hadde den tidligere alpinsjefen lenge nølt med å si ja, og den usikkerheten er til å forstå:

SAMLET LAG: Trener Leif Olav Alnes (tv) med 400 meter hekk løperne Amalie Iuel og Karsten Warholm. Denne sterke, rause treningsgruppen har bidratt til å samle også landslaget. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix
SAMLET LAG: Trener Leif Olav Alnes (tv) med 400 meter hekk løperne Amalie Iuel og Karsten Warholm. Denne sterke, rause treningsgruppen har bidratt til å samle også landslaget. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
  • På den tida framstod ikke norsk friidrett som et samlet lag.

Det virker annerledes nå. Gjennom hele dette mesterskapet har utøver etter utøver stukket innom NRKs flinke og sprudlende seremonimesteren Line Andersen for å fortelle om hvor glade de er for lagkameratenes suksess.

JUBLET SAMMEN: En skadet storebror Henrik Ingebrigtsen fikk komme til VM som spesialrådgiver for Filip. Det var et klokt taktisk trekk av den nye toppidrettssjefen i norsk friidrett. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix
JUBLET SAMMEN: En skadet storebror Henrik Ingebrigtsen fikk komme til VM som spesialrådgiver for Filip. Det var et klokt taktisk trekk av den nye toppidrettssjefen i norsk friidrett. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Typisk nok var Amalie Iuel; den eneste av stjernene som etter en for lang konkurranseseong ikke fant tilbake til toppformen i dette mesterskapet, den som mest av alle løftet fram de andre. Sånt er mer enn et tiltalende trekk i en toppidrett som sjelden er så kald som noen liker å påstå. Det gjør også prestasjonene reelt sett bedre. I VM kom Norge på en flott 16.plass som beste nordiske land.

Det er derfor Håvard Tjørhom er et funn for norsk friidrett. Her har sporten skaffet seg en sjef som skjønner at hans jobb ikke er å skinne selv, men er å gjøre de rundt seg gode.

AKKURAT det er ingen overraskelse når du vet hvor Tjørhom kommer fra. I mange år har han trukket i de rette trådene bak alpinistene. Ingen norsk elitegruppe har levd like dedikert etter fellesskapets beste som denne gjengen. Så har da også trofastheten mot eget samhold gitt ekstreme resultater av små ressurser .

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slike gode sportsfellesskap baserer seg på at ingen blir for høy på seg selv. Blant alpinistene bidrar alle for at alle skal bli hjulpet. På det punktet tåler ikke miljøet avvikere. Det er derfor det har skåret seg fullstendig mellom alpinistenes tradisjonsbærere og det unge slalåmfantomet Henrik Kristoffersen.

Den konflikten har utviklet seg etter at Tjørhom forlot alpingjengen i 2015. Likevel var han oppmerksom nok på farene til å ta de nødvendige grepene for å samle et nytt norsk friidrettslag.

TIL forrige VM i 2015 sendte Norge ni utøvere. I den gruppa var det bare fire av de 11 faste landslagsutøvere. Dette lave tallet antyder et svakt landslagsuttak, men problemene stakk dypere enn som så:

  • Den norske VM-troppen dengang var preget av for mange småkonger..

Denne splittelsen gjaldt riktignok mye mer trenerne enn utøverne, men den plaget uansett miljøet.

Til London-VM har dette ikke vært noen problemstilling selv om det fortsatt er med svært sterke personlige trenere. De har til og med kontrollert våre aller beste utøvere.

under ett år år har Tjørhom lukket opp landslaget og gitt naturlig plass til de tydelige personlighetene som trenger akkurat det.

Pappa Ingebrigtsen er selvsagt staseksempelet. Den en gang så hardbalne realitystjernen er knapt til å kjenne igjen. Han blir mykere og mykere for hvert TV-intervju; om det i det hele tatt er lov å bruke et slikt begrep for å beskrive en pater familias som har markedsført seg i den andre enden av følelsesskalaen.

Denne positive utviklingen kommer som en naturlig følge av at Gjert Ingebrigtsen stadig får mer anerkjennelse for den faglige jobben han har gjort med sønnene sine. Det er absolutt sportslig grunn til det. Resultatene forteller at han er en svært dyktig trener, og den framgangen skal han hylles for.

DET skjønner Håvard Tjørhom som åpnet VM-troppen også for storebror Ingebrigtsen. Henrik er en glitrende løper, men også han krever sin plass og vel så det i en liten norsk VM-tropp. Slik var uttaket av Henrik som spesialrådgiver et raust trekk. Men det var først og fremst klokt.

I går kveld var det nettopp denne rausheten som ga løperbrødrene Filip og Henrik Ingebrigtsen sjansen til å komme om mulig enda tettere på hverandre. Da fikk storebror lov til å vise på direkten hvor mye det betydde for ham at lillebror tok denne VM-medaljen, og Filip fikk den bekreftelsen på nærhet som løfter ham videre.

ULIKHET er en styrke i de fleste sosiale sammenhenger så lenge vi skjønner hva disse forskjellene skal brukes til. Det er der den nye toppidrettssjefen har gjennomført sitt taktiske lederskap langt unna rampelyset:

  • Norsk friidrett har vist at de vil hverandre godt.

Stort bedre grunnlag kan ikke sporten få nå som den må hente inn penger for å forlenge framgangen helt til Tokio-OL i 2020. Håvard Tjørhom er garantien for at dette er en bra investering for de som vil satse på en godt ledet sport.