Eva-Lena Frick

Norsk «oppskrift» gikk voldsomt galt

Spiseforstyrrelsen til den tidligere svenske langrennsløperen Eva-Lena Frick (61) blomstret for alvor da hun startet å sammenlikne seg med de norske langrenns-kvinnene på 1980-tallet, forteller hun.

FLERE SLET: Eva-Lena Frick, også tidligere daglig leder av Vasaloppet, kan fortelle at flere på det svenske langrennslandslaget slet på 1980-tallet. Foto: Ulf Palm/TT / NTB
FLERE SLET: Eva-Lena Frick, også tidligere daglig leder av Vasaloppet, kan fortelle at flere på det svenske langrennslandslaget slet på 1980-tallet. Foto: Ulf Palm/TT / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg trodde et eller annet sted, uansett hvor rart det høres ut, at hvis jeg gikk ned i vekt så skulle jeg kunne se lik ut som dem, sier Eva-Lena Frick til Dagbladet.

I et intervju med den svenske idrettsorganisasjonen RF-SISU Östergötland i november 2020, beskriver Frick de norske kvinnelige langrennsløperne som idealene på 1980-tallet.

- Jeg var den på det svenske landslaget som veide mest. For meg ble dette en enkel vei å gå. De norske jentene var idealet, sier hun i intervjuet.

I en serie artikler har Dagbladet omtalt spiseforstyrrelser i det norske kvinnelangrennsmiljøet på 1980-tallet. Men også i Sverige har en rekke toppløpere opplevd det samme.

På denne tiden var de svenske skijentene på ingen måte dominerende. Og Frick - som for øvrig er tanta til langrennsesset Frida Karlsson - begynte å sammenlikne seg med nordmennene i verdenstoppen.

Både ut ifra prestasjoner. Men også etter hvordan de så ut.

- De var veldig lange, slanke og hadde lange bein. Og til sammenlikning var ikke min kropp sånn. Jeg har absolutt ikke lange bein og jeg er litt bred over hoftene, presiserer Frick ovenfor Dagbladet.

Likevel trodde hun altså at hun kunne se ut som dem, bare hun slanket seg.

Å se ut som de beste ble også oppskriften for å prestere som de beste.

Å følge den oppskriften skulle etter hvert gå veldig galt.

KAMPEN OM GULL: Eva-Lena Frick var i VM-troppen for svenskene under VM i Oslo i 1982. Foto: Privat
KAMPEN OM GULL: Eva-Lena Frick var i VM-troppen for svenskene under VM i Oslo i 1982. Foto: Privat Vis mer

- T-skjorten var helt blodig

Frick satset på langrenn på høyt nivå på 1970-tallet. Først gikk hun på toppidrettsgymnas og flyttet hjemmefra, noe som var en tøff omstilling i seg selv.

Seinere, da hun ble svensk landslagsløper, skulle det bli enda tøffere.

For etter hvert utviklet hun spiseforstyrrelsen anoreksi. En sykdom som, uten at noen visste det, var på sitt verste da hun deltok under VM i Oslo i 1982.

På dette tidspunktet veide hun rundt 50-55 kilo. Noe som var altfor lite for det svenske stortalentet.

Til den svenske idrettsorganisasjonen forteller hun en historie som illustrerer hvor ille det virkelig var:

- Jeg lå ute på gressplenen på sommeren og tok situps i en hvit T-skjorte. Min søster kom ut og sa at T-skjorten var helt blodig. Ryggraden min var så knokete at den hadde blitt skrapet opp. Da ble min søster redd, sier hun i intervjuet.

BLE SYK: Svenske Eva-Lena Frick ville bli best i langrenn. Så begynte hun å sammenligne sin kropp med de norske langrennsløperne. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Evig kamp

I ettertid har Frick reflektert spesielt over en ting: På et idrettsgymnas omgås man venner. Venner som også er konkurrenter. Det samme gjør man på et landslag. Og dette er en situasjon som ikke alltid er så lett å håndtere, påpeker Frick.

Man sammenlikner seg. Fordi alle vil bli best.

Hvis noen slet, var det derfor ingen åpenhet om dette på 1980-tallet. I hvert fall var det ikke det for Frick.

- Det er klart at det fantes en åpenhet fordi man kjente hverandre så bra. Men det fantes ingen total åpenhet. I hvert fall gjorde det ikke det for meg for 30 år siden, sier hun.

Etter hvert ble den konstante jakten på å bli best, viljen til å slå de norske langrennsidealene, også det som utløste spiseforstyrrelsen, utdyper Frick.

- Man ville bli så dyktig som mulig og man trodde at mye av framgangen skyldtes at man ble lettere. Det var mitt bildet av det hele.

Flere slet

Frick var imidlertid ikke alene om å slite. Det var flere på det svenske landslaget som slet med spiseforstyrrelser, hevder hun ovenfor Dagbladet.

- Var det en kultur på det svenske landslaget der man sammenliknet seg i forhold til hva andre spiste?

- Ja og ja. Jeg bruker å si at vi konkurrerte ikke bare om å gå fortest på ski. Vi konkurrerte også om å spise minst.

- Hvis ikke de andre spiste, så spiste ikke jeg heller, fortsetter hun.

Fortsatt preget

Anoreksi har nå vært en del av Fricks hverdag i nærmere 40 år. Både datteren og hennes sju år yngre søster har slitt med spiseforstyrrelser.

- Du kan bli frisk fra en spiseforstyrrelse, men den lever alltid med deg. Det er jo også sånn at hvis du har personligheten med deg, sterk viljestyrke etter å alltid gjøre sitt beste, da er det lett å ty til spiseforstyrrelsen en gang til, sier hun.

Likevel fikk spiseforstyrrelsen aldri noen langvarig konsekvens for Frick. Og det var vennene som skulle bli redningen.

I to år hadde hun isolert seg fra alle sosiale begivenheter, fra ethvert sted der det ble servert mat. Men til slutt gikk hun tom for unnskyldninger for å ikke kunne delta.

- Jeg ville ikke tape dem som venner. Så de ble viktige for meg, uten at de visste om det, sier Frick.

Flere var syke

Dagbladet har den siste tiden skrevet om flere norske landslagsutøvere som på 1980-tallet utviklet spiseforstyrrelser, i ei tid da det ble økt fokus på vekt og kosthold. Blant annet har Sissel Bjerkenås vært åpen om spiseforstyrrelsen, som etter hvert utviklet seg til å bli en kamp mellom liv og død.

- Hvis du hadde visst at de du så på da som forbilder, også slet med spiseforstyrrede tanker, hadde det gjort ting annerledes for deg?

- Det er kjempevanskelig å svare på, fordi der og da så tenkte man mye at det var medaljer og plassering som gjaldt. Fordi det var jo det som gjaldt. Også prata vi ikke om det, som sagt, sier Frick.

VM-TROPPEN: Det gamle avisbildet viser den svenske VM-troppen fra 1982. Foto: Privat
VM-TROPPEN: Det gamle avisbildet viser den svenske VM-troppen fra 1982. Foto: Privat Vis mer

- Jeg tenkte nok bare at det var sånn de var. Og at de gikk veldig, veldig fort.

På rett side av marginene

Frick har et håp om at dagens langrennsverden er bedre enn hva det en gang var. Men fortsatt kommer spiseforstyrrelses-debatten opp med jevne mellomrom.

Enten man prater om toppidrett i et spiseforstyrrelsesperspektiv, eller om man prater om overtrening, så handler det om å være på rett side av marginene, påpeker Frick.

- Det er vinnerskaller som vil bli best i verden. Tror du det er mulig å gjøre toppidrett sunnere enn hva det har vært?

- Eliteidrett handler om å trene slik at man ikke blir overtrent. Det handler om å holde seg frisk. Ikke bli skadet. Ha kontinuitet i treningen. Og det handler om å ha det psykisk bra. Det er så mange parametere og man tester dette på så mange mulige måter. Det er veldig lett at det brister et sted, for å si det sånn, sier Frick.

FORTSATT SKILØPER: Eva-Lena er fortsatt glad i langrenn. Hun er også tidligere sjef for Vassaloppet. Foto: Privat
FORTSATT SKILØPER: Eva-Lena er fortsatt glad i langrenn. Hun er også tidligere sjef for Vassaloppet. Foto: Privat Vis mer

- Jeg håper, selv om jeg ikke lever i dette miljøet i dag, at man aldri mister grunnen til at man gjør dette, sier hun før hun avslutter:

- Men fordi man tenker: Dette er det morsomste som finnes i hele verden.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer