LIEGE-KLAR: Sindre Lunke ser frem til sin første deltakelse i storklassikeren Liege-Bastogne-Liege søndag (foto: procycling.no//HC Prigge)
LIEGE-KLAR: Sindre Lunke ser frem til sin første deltakelse i storklassikeren Liege-Bastogne-Liege søndag (foto: procycling.no//HC Prigge)Vis mer

Norsk proff: - Jeg er kanskje ikke noen vinnertype

23-åringen skynder seg sakte hos Giant-Alpecin.

(procycling.no): Hurtigruta, Madrugada og Sindre Lunke. De tre fremste eksportene ut av Stokmarknes i Nordland. Men sistnevnte utførsel oss korrigerer umiddelbart.  

- Æ e trønder, ja. Jeg er født i Stokmarknes, men bodde der mindre enn et år, tror jeg. Nærmeste jeg har vært der siden, er Arctic Race for noen år siden, sier Lunke - klatretalent, Trondheimsprodukt og debutant i søndagens Liège-Bastogne-Liège.

23-åringen hos Giant-Alpecin kjører sin første Ardenner-klassiker, et kupert ritt pepret med stupbratte, en-kilometer-lange stigninger. Distansen er formidabel for en fersking. 250 kilometer. Men topografien korresponderer bra med Lunkes kvaliteter. Spurtegenskapene han hadde som tenåring, da han i ungdommelig beundring prøvde å imitere forbildene Tom Boonen og Mark Cavendish, er borte for lengst. Lunke ble en seig klatrer på 183 cm og 68 kg. Helten ble følgelig Andy Schleck, den ydmyke klatreren med enormt talent, men som sjeldent vant. 

Og fascinasjonen for den evige underdog Schleck virker logisk. For som Lunke selv innrømmer: «Jeg er ingen vinnertype». Vunnet har heller ikke Giant-Alpecin gjort denne sesongen (eneste WorldTour-laget uten seier). Etter ulykken på Calpe i slutten av januar, der seks Giant-ryttere ble alvorlig skadd i kollisjon med en bil, har det tyske WorldTour-laget fått det tøft. Naturlig nok. 

De første månedene som proff har også vært turbulent for Lunke selv. Ryggskaden har imidlertid bedret seg etter at styret ble justert opp. En vridning i hofta er behandlet godt igjen av fysioterapeuten. Men kneskaden har pådro seg i et nattlig sammenstøt med baderomsdøra i leiligheten i Girona, gjorde sitt for å forpurre prestasjonen i Katalonia rundt. I Baskerland rundt ble han syk (hans siste ritt før søndagens Liège). Magetrøbbel etter at en traktor kastet opp gjødsel fra veien.  

Den siste drøye uken har han tilbrakt hjemme i Trondheim. Mer enn noe annet var oppholdet et sosialt rekonvalesens i trygge omgivelser. Pluss litt trening. 

- Jeg har for det meste slappet. Jeg sleit en del med magen under Baskerland, og det hang igjen lenge. Som regel er man kvitt sånt etter en dag og to. Men jeg hadde feber og kroppen sa helt stopp. Jeg fikk ikke fylt på og fikk ikke spist middag før tirsdagen. Så jeg har ikke trent optimalt, og heller ikke fått helt den hvilen jeg håpte på. Det er vanskelig å vite hvor jeg står nå. Men her er nivået så skyhøyt uansett. Så det er ikke sikkert jeg merker så stor forskjell.  

- Gikk du ned noen kilo?
 

- Ja, sikkert. Men de siste dagene har jeg fått fylt på skikkelig, med mammas gode matlaging. God norsk mat. Jeg har også fått vært ute med noen venner og feiret bursdagen min. Tiden hjemme gikk litt for fort, merker jeg.    

- Hvordan opplevde du nivået på Baskerland og Katalonia?
 

- Det er høyt nivå. Ikke avskrekkende høyt. Men jeg har aldri vært den som kommer i god form tidlig på sesongen. Jeg har alltid litt små-drit som henger igjen. Særlig før Katalonia. Det er et stor steg opp. Likevel får jeg til viktige oppgaver for laget, og det virker positivt. Mye skjerming for vind, hente flasker, være med brudd i starten og kontrollere hvem som går avgårde. Det er en usynlig jobb, for de som ser på TV. Noen ganger får man prøve seg selv (i brudd), men der har jeg bommet en del (latter). Jeg har lest litt feil og brenner av for tidlig. Men sånn lærer man etter hvert.  

- Kanskje til forskjell fra andre neoproffe, tar du mye glede fra å jobbe for andre?
 

- Ja, det stemmer. Jeg er nok ikke noen vinnertype egentlig. Jeg har aldri vunnet et løp faktisk. Det er ganske rart å bli proff, uten å vinne et løp. Men jeg har vist kapasiteten min, spesielt i (Tour de) l?Avenir. Så jeg tror, første gang jeg vinner et løp, så kommer «killer?n» frem. Jeg håper iallfall det. Odd (Christian Eiking) og Daniel (Hoelgaard) er typiske vinnertyper. Jeg har ikke helt den vinnerskallen som de.  

- Du har ikke oppdaget den siden ennå?
 

- Nei, akkurat, jeg har ikke det ennå. Kanskje det sier klikk oppe i hodet, når jeg først vinner en gang.  

- Slik som skjedde (Sven Erik) Bystrøm?
 

- Ja, etter han vant (U23-VM i Ponferrada) så har han jo kjørt dritbra og med stor selvtillit. Jeg håper noe sånn skjer med meg også. Men jeg stresser ikke veldig med den biten. Hvertfall ikke på dette nivået. Her må man ta seg god tid. Det er viktig å ta sjansene man får også. Men stresser man for mye, kan det være dårlig også.  

- Også har du hatt litt stang ut i starten?
 

- Når jeg fikk smellen i kneet, trodde jeg Katalonia skulle ryke helt. Nå ryker kanskje Baskerland også. Kneet hovnet opp skikkelig. Jeg syklet fem minutt før jeg nesten begynte å grine. Heldigvis ble det bedre. Det er nesten litt rart at det gikk såpass bra i Katalonia.  

- Hva skjedde med baderomsdøra?
 

- Det skjedde på natta. Noen ganger kolliderer jeg litt med veggene når jeg er oppe (latter). Man er jo litt sløv om natta. Men at det går an å slå kneet så hardt... i en dør. Jeg bannet skikkelig høyt. Så gikk jeg til sengs. Om morgenen så jeg på kneet, og måtte tenkte meg om hva som egentlig hadde skjedd. Det var så pinlig å ringe til sportsdirektøren, for å forklare hva som skjedde og at man kanskje ikke kunne kjøre ritt.  

- Ulykken på treningsleiren i Calpe har satt sitt preg på laget i år?
 

- Ja, laget har blitt satt tilbake en god del. Gruppen vår har flere gode avsluttere. Spesielt (John) Degenkolb. Han er en fyr som man trenger, som skaper «killer?n» i et lag og som tar inn seiere. Uten han blir laget litt nedfor. Lite trøkk.  

- Degenkolb er del av klassikergruppen, men når man ikke vinner, så sprer usikkerheten seg i hele laget.
 

- Ja, det sprer seg. Og det er flere i gruppa som spurtet dritbra på trening og var skikkelig sterke i vinter. Max Walscheid for eksempel, han er utrolig sterk. Og Ramon Sinkeldam. Begge raske avsluttere. Men det har blitt vanskelig for dem, ikke å kunne kjøre for John. Uten han blir de tvunget inn i et helt nytt opplegg ute på ritt. Ny situasjon som er uvant. Nå er vi ranket som det dårligste WorldTour-laget. Det er kjedelig. Men med løpene som kommer nå, Giroen og Touren, så tror jeg det går bedre.  

- Hvordan håper du erfaringen din med Liège blir på søndag
?  

- Starten av rittet blir utrolig viktig for min del. Jeg skal være skikkelig på hugget. Den største utfordringen min har vært posisjonskampen inn mot kritiske punkt. Det er en vanvittig kamp. Jeg er ikke den tøffeste rytteren og må jobbe en del mentalt med slike ting. Så jeg må sitte mye foran i starten for å være med på bruddforsøkene. Hvis det ikke blir brudd, må jeg bare sitte langt fremme og passe på kapteinene så lenge så mulig. Hjelpe dem inn i bakkene og holde fokus. En enkel oppgave i teorien, men i praksis mye vanskeligere enn man tror. Jeg håper det blir skikkelig skitvær. Å fryse litt, gjør ingenting.

DUBAI: Lunke debuterte i Dubai Tour og har siden kjørte tøffe WorldTour-ritt i Katalonia og Baskerland. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
DUBAI: Lunke debuterte i Dubai Tour og har siden kjørte tøffe WorldTour-ritt i Katalonia og Baskerland. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com) Vis mer