BEST UTEN? Anders Fannemel droppet litt undertøy under sommertrening i Midtstuen. Det vil nok ikke lønne seg under konkurranse om østerrikerne får full effekt av det nye undertøyet sirr. FOTO: Henning Lillegård / Dagbladet.
BEST UTEN? Anders Fannemel droppet litt undertøy under sommertrening i Midtstuen. Det vil nok ikke lønne seg under konkurranse om østerrikerne får full effekt av det nye undertøyet sirr. FOTO: Henning Lillegård / Dagbladet.Vis mer

Hopping

Norsk seier: En pinlig strid om undertøy

Det var Norge mot Østerrike igjen i hoppbakken. Og endelig vant vi.

PORTOROZ (Dagbladet): Det er såvisst ikke bluferdigheten som trues når norske og østerrikske hoppledere krangler om hoppernes undertøy:

  • Debatten gjelder retten til å vite hva hopperne har under drakten, og det innsynet er langt fra privat. Derimot ganske prinsipielt.

For mens alltid oppfinnsomme østerrikere kjemper for muligheten til fortsatt å styre den teknologiske utviklingen innen hoppsporten, vil Norge ha mest mulig åpenhet for å hindre at sporten blir ødelagt gjennom kappløpet om utstyr. Det var da også grunnen til at det internasjonale skiforbundet (FIS) denne gangen støttet oss og gikk for to-delt undertøy:

- Vi vil stoppe alle spekulasjoner, forklarte hoppsjef Claes-Brede Bråthen.

I hoppsporten er det forsiktig sagt ambisiøst.

HELT siden midt på 1980-tallet har østerrikerne vært de desidert flinkeste til å forske fram hvilke hemmelige detaljer som gjør det mulig å slå konkurrentene. Underveis har det satt noen av de aller største norske hopptalentene i skyggen. For mens den gamle storheten Norge sloss for å bevare vår egen stolte historie, skapte østerrikerne i stedet nye heltehistorier.

Det er en vesentlig forskjell i toppidrett, og det er også det eneste pinlige i denne striden.

At den minner oss om alle de unødvendige nederlagene i en sport som en gang definerte hva det var å være norsk.

DENNE gangen gjaldt det altså undertøyet. Der har Norge med hell kjempet for en ny regel som sikrer at det skal være todelt; enkelt sagt en separat bukse og en separat trøye.

Bakgrunnen er Østerrikes siste stunt innen moderne hoppteknologi:

  • En sammensydd undertøysdress.

Hvilke fordeler denne bekledningen bringer med seg, er noe uklart. Men etter de østerrikske hoppledernes synlige skuffelse etter tapet på ledermøtet i FIS i går, kan det virke som om de mistet en svært stor teknisk fordel.

Det sies at det ikke er det nye undertøyet i seg selv som gjør den lille forskjellen, men effekten dette enhetlige plagget har på selve hoppdressen. På mystisk vis får undertøyet selve den skreddersydde hoppdressen til å utvikle en bedre bæreevne i lufta, og da er vi over til den tryllingen som ofte bestemmer hvem som vinner og hvem som taper i hoppbakken.

SOM regel har østerrikerne vunnet og Norge tapt. Siden verdenscupen ble innført sesongen 1979/80 er trønderen Roar Ljøkelsøy beste nordmann på lista over flest seire. Han er nummer 24.

Det er åtte østerrikere foran Ljøkelsøy på den lista. Dessuten hoppere fra seks andre nasjoner.

Med andre ord:

  • Norge som alltid har hatt flest hoppere, flest hoppbakker og de sterkeste hopptradisjonene, har ikke klart å veksle inn alle disse fordelene til tilsvarende sportslig suksess.

Til det har vi for ofte vært oss selv nok.

DEN tid er nå forbi. I flere år har det norske hoppmiljøet søkt andres kunnskap i stedet for å klage over at konkurrentene finner på så mye.

I så måte er undertøystriden atypisk. Så er det da heller ikke østerrikernes oppfinnsomhet nordmennene har sutret over. Derimot den åpenbare faren at teknologien kan bli så spissferdig og dyr at de mindre hoppnasjonene ikke har ressurser til å følge med.

De siste årene har sporten sett fordelen av å få fram stjerner fra ganske mange land. Det speiles i de imponerende TV-tallene der hopp nå har distansert alpint som den klart mest populære globale skiidretten med for eksempel et nytt spennende marked i Japan på grunn av kvinnehopperen Sarah Takhanashi.

DA er det bra at østerrikerne for en gang skyld ikke fikk viljen sin i FIS:

  • Hoppernes undertøy skal heretter være todelt.

Men så er det bare å lete etter de andre detaljene som betyr ekstra metere i bakken. For mer og mer erkjenner det norske hoppmiljøet at den tilsynelatende enkle, repeterende sporten deres egentlig er svært sammensatt. Derfor er den lovende treneren Magnus Brevig nylig ansatt som sjef for idrettsvitenskapelig avdeling i hoppseksjonen i Skiforbundet og likestillt med begge landslagstrenerne.

Oppgaven er å undersøke alt som påvirker hoppresultatene.

Men helst uten å skjule for mye for konkurrentene.