Vebjørn Hegdals heroiske vei tilbake til langrennstoppen

Norsk supertalent kollapset og forsvant: - Kroppen kortsluttet

Vebjørn Hegdal slo to år eldre Johannes Høsflot Klæbo og Aleksandr Bolsjunov. Så gikk det fryktelig galt for et av tidenes største talenter. Fra april 2017 til januar 2019 var han helt borte. - Jeg knakk helt fullstendig sammen, sier Hegdal til Dagbladet.

COMEBACK: Vebjørn Hegdal snakker ut om overtreningsproblemet overfor Dagbladet etter et oppsiktsvekkende sterkt comeback. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
COMEBACK: Vebjørn Hegdal snakker ut om overtreningsproblemet overfor Dagbladet etter et oppsiktsvekkende sterkt comeback. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Vebjørn Hegdal (21) er et helt unikt tilfelle i norsk langrennshistorie. Allerede som 17- og 18-åring trente stortalentet fra Larvik over 1000 treningstimer, altså 400 timer mer enn det treningskongen Martin Johnsrud Sundby gjorde i samme alder.

Med treningsmetoder og -mengder som motstridet utviklingstrappa og den norske langrennsmodellen på en måte som skapte debatt i langrenns-Norge, oppnådde Hegdal sensasjonelt gode resultater i tenårene.

Bare noen uker etter 17-årsdagen banket Vebjørn Hegdal storløpere som Dario Cologna, Petter Northug, Sjur Røthe, Simen Hegstad Krüger og Finn Hågen Krogh i det 37 kilometer lange Skarverennet.

Samme år ble 1998-modellen nr. 16 i senior-NM i Harstad. To år eldre Johannes Høsflot Klæbo, født i 1996, ble nr. 29.

I junior-VM i Rasnov året etter ble Hegdal nr. 4 på 15 kilometer fristil i konkurranse mot to år eldre juniorer. Blant annet slo Larvik-gutten to år eldre Aleksandr Bolsjunov og Johannes Høsflot Klæbo.

Der de to sistnevnte er verdens to beste langrennsløpere i dag, har det vært langt mer stille rundt Hegdal i etterkant, selv om han slo Klæbo og Bolsjunov på denne tiden, til tross for at han var to år yngre.

Kollapset og forsvant

I stedet gikk Hegdal nesten to år uten å konkurrere. Fra 2. april 2017 til 18. januar 2019 ble det ikke ett eneste skirenn for stortalentet, omtalt som «den nye Martin Johnsrud Sundby» i Dagbladet i 2017.

KOLLAPS: Vebjørn Hegdal var et av tidenes største talent. Så forsvant han. Nå snakker Hegdal ut overfor Dagbladet - på veien tilbake. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
KOLLAPS: Vebjørn Hegdal var et av tidenes største talent. Så forsvant han. Nå snakker Hegdal ut overfor Dagbladet - på veien tilbake. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Spørsmålet er: Hva var det som skjedde med vidunderbarnet Vebjørn Hegdal?

Overfor Dagbladet snakker nå stortalentet for første gang ut.

- Kroppen kortsluttet. Den ville ikke mer. Det var mye større problemer enn det så ut som, forteller Vebjørn Hegdal til Dagbladet.

- Jeg måtte bare kaste håndkleet jula 2017. Jeg begynte å innse det i november 2017. Dette kommer ikke til å gå, tenkte jeg. Kroppen responderte ikke.

- Det var surt. Jeg ble forbannet på meg selv. Det er veldig tøft når ingenting fungerer. Det preget meg selvfølgelig, både fysisk og psykisk. Jeg prøvde og prøvde, men det ville seg ikke. Jeg visste innerst inne at dette ikke kom til å gå, forteller Hegdal åpenhjertig til Dagbladet.

- Hva var verst?

- Det var veldig mange bunnpunkt. Etter omgangssykdom var jeg ekstremt sliten. Jeg knakk helt fullstendig sammen den sommeren. Et annet bunnpunkt var rundt nyttår, januar 2018. Da var jeg langt nede. Det var kjedelig å se kompiser gå skirenn, mens jeg lå fire måneder på sofaen. Jeg lå på sofaen fra januar til midten av april 2018.

I dette intervjuet med Dagbladet snakker nå Larvik-gutten ut om hva som skjedde - etter en vinter hvor 21-åringen omsider fikk en kropp som begynte å konkurrere igjen - og forteller hva han har lært av sitt helt unike treningseksperiment.

Comebacket: - Sjokkerende

SNAKKER UT: Vebjørn Hegdal åpner for førset gang ut om ovetreningssmellen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
SNAKKER UT: Vebjørn Hegdal åpner for førset gang ut om ovetreningssmellen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

For i mars slo Hegdal til med en råsterk 4. plass i senior-NM, bare slått av Sundby, Hans Christer Holund og Didrik Tønseth, og foran blant andre Emil Iversen, Sindre Bjørnestad, Sjur Røthe og Andrew Musgrave.

Det klarte Hegdal etter å ha redusert treningsdosene fra over 1000 til knappe 400 treningstimer det siste året.

- 4. plassen i NM nå er helt sjokkerende, også på det sliteføret. Det var syke tilstander. Det var så viktig å få til det. Det gjør så mye med motivasjonen. Det var stort, sier langrennstalentet til Dagbladet.

- Det er det beste jeg har gjort i hele min karriere. At det skal skje i denne sesongen er veldig rart, for jeg mangler mye av den kapasiteten jeg har hatt før. Samtidig har jeg blitt bedre i sprint, som gjør at jeg har blitt en litt annen type skiløper. Jeg har også gått med mer overskudd, fordi jeg har trent mye mindre.

Så tilbake til det som gikk galt.

Hegdal hadde en kapasitet som langrennsløper som ingen andre har hatt i den alderen.

Afterski #11: Therese Johaug kunne juble for gull, men ikke alt gikk etter planen etter rennet. Dette og mye mer i Afterski. Programleder/video: Øyvind Godø / Kristoffer Løkås / Dagbladet Vis mer

Hans ekstreme treningsmetoder skapte debatt og ble møtt med kritikk fra blant annet Vidar Løfshus.

- Jeg liker å gjøre ting på min måte. Ingebrigtsen-familien er kjent for uortodokse metoder de også. Hvis jeg har troa på det, ser jeg ingen grunn til å gjøre det som er tryggest og alle mener, forteller 21-åringen.

- Du lærer mest ved å feile. Det var forferdelig tungt. Det er en veldig tung måte å lære på.

Overtrent

Motgangen startet først høsten 2016. Det ble startet på et mareritt.

- Jeg husker at vi sist pratet sammen våren 2017. Det startet sesongen før, høsten 2016. Da begynte det å lugge. Det ble for mye rett før sesongstart, og jeg ble overtrent. Hele den sesongen var preget av det, selv om jeg også gikk noen gode skirenn og vant en del i juniorklassa. Men jeg følte ikke jeg leverte det jeg hadde inne, forteller Vebjørn Hegdal til Dagbladet.

- Geir Endre Rogn og jeg hadde satt veldig hårete mål, et mål om å gå verdenscup allerede da, selv om jeg var litt i yngste laget. Jeg følte jeg hadde nivået inne i forsesongen 2016/17. Men det endte med overtrening og mye sykdom.

- Likevel presterte du og hevdet deg i toppen med overtrening og sykdomsplager?

Afterski #12: VM er over for denne gang, og for Norges del ble det tidenes fest. Se også hvorfor Klæbo ropte desperat etter mediesjefen - og hvorfor Gunde Svan får tyn. Reporter/video: Øyvind Godø / Kristoffer Løkås / Dagbladet Vis mer

- Utad så det nok greit ut lenge, for de som ikke er tett på meg. Det var ikke så mye å stusse over. Litt nedgang i resultatene er ikke så uvanlig. Men det var mye større problemer enn det så ut som. Det skal jeg innrømme. Jeg var syk stort sett hver tredje-fjerde uke den vinteren der.

Hegdal trente godt våren 2017 og ble kvitt sykdommen, men det var hele tiden noe som lå og skurret.

- Ble forbannet

Det var alltid noe nytt og alltid en ny småskade som dukket opp.

Problemene ble verre og verre.

- Jeg tenkte ikke at det hadde så mye med overtreningen og sykdommen å gjøre. Men kroppen var ikke i harmoni. Det var alltid noe som var galt. Problemene sammen med mye trening gjorde at det ble for mye. Jeg fikk en runde med omgangssyke og matforgiftning sommeren 2017. Da kortsluttet kroppen. Den ville ikke mer, forteller Hegdal til Dagbladet.

- Da måtte jeg ha hvile, men det gikk ikke. Jeg måtte bare kaste håndkleet jula 2017. Jeg begynte å innse det allerede i november det året. «Dette kommer ikke til å gå», tenkte jeg. Kroppen responderte ikke. Da ble jeg forbannet på meg selv. Det er veldig tøft når ingenting fungerer. Det preget meg selvfølgelig, både fysisk og psykisk. Jeg prøvde og prøvde, men det ville seg ikke.

- Det var blytungt. Det verste var de tre første ukene. Men da ukene gikk, innså jeg at jeg måtte bare slippe skuldrene ned og prøve å nyte andre aksepter av livet og ikke følge så mye med på langrenn.

Søkte råd

Hegdal forhørte seg rundt med andre som har befunnet seg i samme situasjon, som blant annet kombinertløper og olympisk mester Jørgen Graabak.

- Jeg forhørte meg litt med Graabak, for han har slitt med en del av det samme. Han sa blant annet at jeg måtte hvile lenge nok, sånn at man er 100 prosent sikker på at man er klar når man begynner igjen. Og at jeg måtte prøve å finne andre ting som er givende, forteller Larvik-gutten.

- Hva brukte du den ledige tiden på da?

- Når man er langrennsløper på dette nivået, vier man alt til langrenn. Uten å kunne trene blir det et fryktelig stort tomrom. I starten skjønte jeg ikke hva jeg skulle bruke tiden på. I starten var det mye serier og spilling. Etter hvert ble det mye annet.

Klarte bare å trene 20 minutter

Veien tilbake var meget lang og sieg.

- Jeg merket da jeg startet med å trene 20 minutter annenhver dag helt rolig i april. Jeg trodde jeg skulle føle meg lettere gjennom overskudd. Men kroppen blir ikke pigg av å ligge på sofaen, men råtten. Jeg gikk fra å være topptrent til å være fullstendig utrent. Jeg ble sjokkert over hvor dårlig trent jeg faktisk var, forteller Hegdal til Dagbldet.

- Det tok tid for meg å innse at formen er rett og slett dårlig. Jeg brukte grusomt lang tid på å komme meg videre. Jeg var usikker på om det var noe poeng å drive med ski eller om kroppen var ødelagt.

- Jeg følte jeg ikke kom noen vei med 20 minutters trening annenhver dag, omtrent i gåtempo. Så fikk jeg tips om å kontakte en lege/spesialist. Jeg ble tipset om å drite i pulsbelte og heller gå i det tempoet jeg ønsket, slik at treningen faktisk ga meg noe.

- Da jeg bikket en time trening annenhver dag i august, kjente jeg at det begynte å løsne igjen og hjelpe på. Det har vært en bratt formkurve siden august. En time hver dag er også fryktelig lite. Men legen oppfordret meg til å bare trene annenhver dag. Da har jeg alltid en dag ekstra å restituere meg på.

Veien tilbake: - Sjokkerte meg selv

Fremdeles er treningsmengdene et stykke unna nivået han lå på i tenårene.

- Jeg har ikke trent sinnssykt mye de siste årene. Jeg var i ganske bra trening igjen i oktober. Da begynte jeg å komme meg opp på 15 timer i uka, men det var ikke akkurat de mengdene jeg var på før. Men det har jeg ikke vært i stand til. Etter det året her, med halvmye trening, bør grunnlaget neste år for å trene mer være betydelig bedre, forteller 21-åringen.

18. januar i vinter gjorde Larvik-gutten comeback i norgescupsprinten på Nes - og slo til med en overraskende 4. plass i prologen og 8. plass totalt.

- Jeg sjokkerte meg selv i comebacket. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle gjøre det veldig bra der. Siste sprintøkta jeg hadde var da jeg røk i kvartfinalen i junior-NM i 2017. Det er utrolig hva muskulært overskudd kan gjøre med deg.

I senior-NM på Meråker fulgte han opp med en svært oppløftende og overraskende 16. plass på 15 kilometer klassisk - med sitt tynne treningsgrunnlag.

- Jeg har for vane å bli nr. 16 i NM. Det er tredje gang jeg blir nr. 16 i NM på fire forsøk. Det er nok den 16. plassen som jeg har vært mest glad for. Da begynte jeg å innse at dette kan gå. Det var superdigg. Da så jeg lyst på det.

Hva har han lært?

Forbedringen i sprintlangrenn i vinter er også overraskende og vanskelig å forklare.

- Det er rart at jeg har blitt en bedre sprinter uten å trene sprint. Jeg har aldri vært superrask, men er heller ikke superseig. Jeg har blitt preget av langrennstrening. Jeg har trent meg selv seig. Jeg ble nok sett på som seig da jeg trente så mye og gikk så bra i lange renn som junior, sier Hegdal.

- Den viktigste erfaringen er å ha med seg det muskulære overskuddet, som gjør at jeg får en bedre avslutning samt rykk i skirenn.

Spørsmålet nå er hvordan Hegdals kurs blir videre i lys av smellen og erfaringene han har fått i denne vanskelige perioden, hvor han har diskuert og evaluert mye sammen med pappa og Svein Halvor Dahl.

- Tidligere har jeg trent veldig mye på våren og førsommeren, hvor jeg har tatt veldig store steg. Denne sesongen trente jeg ingenting på våren og nesten ingenting på sommeren og mer på høsten. Det har fungert bra og har gitt veldig stigende formkurve. Det ligger kanskje noe i det, å ta det litt roligere på våren og sommeren - og så sette inn støtet på høsten, forteller Hegdal til Dagbladet.

- Vi som er yngre kan ikke bare tenke på å få det beste ut av oss om vinteren, men vi må også ta steg. Da jeg var junior, gikk jeg rett over på en ny sesong etter den forrige. Jeg trente på og tok store steg, men det var også det som skar seg da jeg klinte på maks i mai og juni og var i kalassform. Jeg kunne ikke skjønne at jeg kunne ta så store steg, men jeg fikk svi for det. Det hadde nok vært smarte å ta det roligere på våren.

Gjør vesentlige treningsendringer

Planen er lavere treningsvolum og mindre hardtrening i vår og sommer.

- Jeg vil ta det roligere på våren og sommeren og opp i ringa på høsten. Jeg har tatt med meg mange andre erfaringer om hvordan jeg skal trene. Jeg har nok lært aller mest av å lytte til kroppens signaler. Før var en hviledag noe som tærte på kroppen. Da følte jeg meg dårligere dagen etterpå, fordi pulsen var høy og forferdelig. I det siste har jeg hatt flere hviledager og begynt å se annerledes på det.

Han lå altså på 1000 treningstimer i året som 17/18-åring. Det siste året fra 1. januar 2018 har han trent 400 timer - som likevel var nok til å bli nr. 4 i NM

- Hva gjør du neste år?

- Jeg har ikke bestemt meg ennå. Det blir ikke over 1000 timer og heller ikke 400. Jeg må finne en gyllen balansegang.

- Kroppen glemmer ikke det jeg har trent. Det er ikke de 400 timene sin fortjeneste, men grunnlaget jeg har fra før sammen med overskuddet. Jo mer du har trent, jo lettere er det. Jeg drar nytte av de timene jeg har i banken. Jeg mister ikke de timene selv om jeg ryker på en smell.

- Hva vil du si om det kommer en ny Vebjørn Hegdal, en tenåring som trener over 1000 timer i året?

- Det er bare å applaudere. Det er ikke bare å trene 1000 timer for å trene det, men det handler jo også om innholdet i treningen. Å trene mye er ikke så vanskelig. Men vi må ha intervaller også, i tillegg til langturene, sier Hegdal til Dagbladet.

- Det er ikke alle som kan trene 1000 treningstimer i året, men det har fungert bra for meg, så lenge jeg ikke var helt bajas.