VÅR BESTE MELLOMDISTANSELØPER: Henrik Ingebrigtsen klar for VM-start på 1500 meter i 2013. Etter flere sesonger i verdenstoppen og et blodpass med høye verdier, er han plassert på lista over mistenkte løpere. Men god felles kontroll er noe annet enn enkeltløpernes dårlige dopingmoral. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix
VÅR BESTE MELLOMDISTANSELØPER: Henrik Ingebrigtsen klar for VM-start på 1500 meter i 2013. Etter flere sesonger i verdenstoppen og et blodpass med høye verdier, er han plassert på lista over mistenkte løpere. Men god felles kontroll er noe annet enn enkeltløpernes dårlige dopingmoral. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Henrik Ingebrigtsen mistenkt for doping:

Norske dopingjegere har funnet de samme høye tallene. Men det gir ingen rett til å misbruke fakta

Mest mulig effektiv jakt på svindlere. Ikke på hudfarge.

HENRIK INGEBRIGTSEN kan ha både så høye blodverdier og så rare svingninger i blodpasset sitt, at gårsdagens lekkasjer tilsynelatende gjr ham en dårlig sak. Men poenget er uansett at dette ikke er noen sak. Hverken det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) eller Antidoping Norge har brukt 1500 meter stjernens muligens mistenkelige blodverdier til noe annet enn å sjekke om alt likevel er i orden.

Det første garanterer ikke nødvendigvis for god vandel i forhold til doping. IAAF har inntil ganske nylig solgt vandelsattester til de som har hatt nok av penger og dårlig moral til å trenge slike:

  • . Antidoping Norge derimot er mer enn troverdige til å bekrefte at det ikke hefter noe ved Henrik Ingebrigtsens blodpass:

For norske dopingjegere har sett de samme verdiene og svingningene som IAAF uten å ha fulgt opp den tette kontrollen med noen egen sak. Disse verdiene ligger i et felles register, og er garantert i bruk siden Henrik stadig blir testet. Dessuten vil de internasjonale særforbundene normalt varsle det nasjonale antidopingbyrået spesielt om de har konkrete mistanker til en utøver.

At slike mistanker ikke er blitt til en nasjonal norsk sak, er dermed en god nok attest for hele Ingebrigtsen-familiens entusiastiske idrettssatsing etter en ellers ikke helt topp dag.

GÅRSDAGENS utfordring for denne unike løpergjengen kom såvisst ikke på banen. Der presterte lillebror Jakob (16) igjen med sterke 13.49,54 på 5 000 meter, mens fjorårets europamester Filip løp 1 500 meter på årsbeste 3.34,38 og tok en flott femteplass i Diamond League.

Du er nødt til å bli imponert over hvordan en amatør som pappa Gjert Ingebrigtsen har klart å tilegne seg friidrettskunnskap dyp nok til å trene fram den ene sønnen etter den andre. At det har skjedd med metoder som hverken vil eller bør danne skole for resten av norsk barneidrett, får så være. Resultatene sportsfaglig sett står der uansett, og skal i hvert fall ikke angripes gjennom denne foreløpige ubegrunnete mistanken om svindel.

Det fortjener Ingebrigtsen-familien like lite som alle andre.

er da heller ikke lekkasjene fra de interne arbeidsdokumentene til IAAF om hvilke løpere som framstår mistenkelig gode, noe bevis. De er derimot svært bevisst leverte drittpakker. Målet for de russiske hackerne i Fancy Bears er å diskredittere så mange som mulig av stjernene i internasjonal friidrett for å vise det meningsløse i den pågående suspensjonen av de fleste russiske utøverne.

Dette er altså en repetisjon på svindlernes mest brukte forklaring på sitt eget svik :

- Jeg jukser fordi alle de andre gjør det.

I ENKELTE øvelser i friidrett har jukset vært så utbredt at denne bortforklaringen har holdt for mange før den nyvalgte IAAF-presidenten Sebastian Coe for halvannet år siden overraskende fikk sporten sin med på å utestenge Russland. Det endret spillereglene. Med støtte av europeisk friidrett under en revitalisert og tydelig Svein Arne Hansen, er Coe i ferd med å sette en helt ny standard for det som miljøet selv tolererer.

For å opprettholde en slik klart røffere kamp mot doping, er det helt nødvendig å ha et testregime som systematisk etterprøver de utøverne som har verdier eller variasjoner i blodpasset som kan indikere juks. I så måte er de hyppige kontrollene av Henrik Ingebrigtsen helt korrekte.

Eller som pappa Gjert selv sa det til Dagbladet i går:

- Problemet er ikke at Henrik testes for ofte, men at de andre testes for lite.

langt, så bra. Før altså Gjert Ingebrigtesen sa noe om hudfarge som han slett ikke skulle ha sagt:

- Det virker som de tenker at det er for godt til å være sant med en hvit mann i toppen over flere år, filosoferte Gjert på full fart inn i et blindspor ved hjelp av fargekartet:

  • For dette er jo ikke snakk om hudfarge, men om kultur og mulighet for å svindle ustraffet.

De mulighetene har vært store i enkelte afrikanske løpernasjoner. I natt ble det lekket nye opplysninger via Fancy Bears om hvordan for eksempel det kenyanske friidrettsforbundet sliter med å få kontrollert alle stjernene sine som er ansatt i politiet. Dit slapp ikke IAAF-kontrollørene inn.

MEN nettopp fordi kulturen rundt dopsvindling er så lurvete i så mange nasjoner og over hele fargekartet, gjelder det å holde orden hos oss selv.

Da skal vi for eksempel la være å be Henrik Ingebrigtsen om å offentliggjøre resten av pasientmappa si for at vi skal tro ham:

  • Hverken isolerte blodverdier eller sammensatte pass er spesielt egnet til å løfte offentlighetens kunnskap om hvem av idrettsheltene vi kan stole på.

Akkurat det viste de mislykkete SVT-dokumentarene om langrenn for et par år siden, og for den saks skyld også den ganske forvrengte medieframstillingen sist vinter om bruken av astmamedisin i norsk langrenn. Slik medisinsk informasjon blir lett misbruk av løsrevne fakta, og fører ofte bare til mer spekulasjon.

De blodverdiene som nå er til god hjelp i dopingkampen i flere utholdenhetsidretter, krever innsikt og faglige rammer for i det hele tatt å ha noen verdi. Det er derfor tre uavhengige spesialister må være enige om å reise sak på grunnlag av funn i disse passene.

Og når det gjelder Henrik Ingebrigtsen, er det altså ingen sak.