Norske idrettsstjerner som døde for tidlig: - Grusomt. En forferdelig tragedie

Idretten inneholder store triumfer og tunge tragedier.

(Dagbladet): Tirsdag døde folkeikonet Jonah Lomu i sitt hjem i Auckland på New Zealand. Lomu led av en sjelden nyresykdom, og hjertet hans stanset tirsdag kveld. Rugbyidolet ble bare 40 år.

David Beckham var en av de som uttrykte sin oppriktige sorg over bortgangen til det store idolet.

Det er alltid ekstra trist, når dødsfall inntreffer i ung alder. Her i Norge har vi også hatt flere idrettsprofiler som har gått bort altfor tidlig.

Dagbladet har valgt ut 14 avholdte og populære norske idrettsutøvere, presentert etter alder da de gikk bort:

Tor Marius Gromstad ble 22 år. Fotballspilleren gikk fra FK Arendal til Stabæk i 2007. Han spilte totalt 43 kamper for tippeligaklubben. Han gikk samtidig på Norges Toppidrettsgymnas.

Han ble omtalt som en lederskikkelse som alltid gikk foran sine medspillere. Keeper Jon Knudsen sa i en minnestund på Nadderud at Gromstad var en person som i tøffe tak alltid tok det ekstra ansvaret. Gromstad ble sist sett i live, da han forlot sin brors leilighet tidlig om morgenen 12. mai 2012. Han hadde ikke med seg mobiltelefon, og ble funnet to døgn senere.

Alexander Dale Oen
ble 26 år. Svømmeren var en av norsk idretts største stjerner, da han gikk bort etter et hjertestans. Dale Oen vant gull i VM i Shanghai i 2011 på 100 meter bryst. Han ble også Europamester i samme øvelse i 2008 og 2010. 30. april 2012 befant Alexander Dale Oen seg på treningsleir i Flagstaff i Arizona.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han kollapset i dusjen. Lagkameratene fant ham og startet gjenoppliving. Men Dale Oen ble erklært død ved ankomsten til sykehuset.

- Dette er en forferdelig tragedie. Det er grusomt, sa svømmepresident Per Rune Eknes til Dagbladet etter tragedien.

Bjørn Stenersen ble 28 år. Syklisten var et naturtalent og ble norgesmester allerede 19 år gammel i 1990. Han ble profesjonell to år seinere og syklet for Motorola i tre sesonger. Han la opp som aktiv syklist for å begynne som sportsdirektør i et planlagt profflag i Bjørgvin CK.

DØDE FOR TIDLIG. Tor-Marius GromstadFoto: Scanpix
DØDE FOR TIDLIG. Alexander Dale Oen Foto: AP/NTB Scanpix
DØDE FOR TIDLIG. Bjørn Stenersen Foto: Scan-Foto/Polfoto/NTB Scanpix
DØDE FOR TIDLIG. Pål Arne Fagernes Foto:Erling Hægeland/Dagbladet
DØDE FOR TIDLIG. Bjørn Skaare Foto: Scanfoto/NTB Scanpix
DØDE FOR TIDLIG. Jan Birkelund FOTO: NTB SCANPIX
DØDE FOR TIDLIG. Magne Havnaa Foto: Jørn H. Moen/ Dagbladet
DØDE FOR TIDLIG. Jon Tvedt Foto: Erik Berglund / Dagbladet
DØDE FOR TIDLIG. Roald JensenFoto NTB / SCANPIX
DØDE FOR TIDLIG. Ulf Thoresen Foto: Morten Hvaal
DØDE FOR TIDLIG. Karl Henrik Bøhn Foto: AFP/NTB Scanpix
DØDE FOR TIDLIG. Knut Thorbjørn Eggen FOTO: TORBJØRN BERG / DAGBLADET
DØDE FOR TIDLIG. Ivar Formo FOTO: Jan A. Martinsen / Aftenposten
DØDE FOR TIDLIG. Grete Waitz FOTO: HENNING LILLEGÅRD/DAGBLADET.

Han skulle bare ta et ritt til. Det som skulle markere avslutningen av hans profesjonelle karriere. Det endte svært tragisk. Stenersen fikk et illebefinnende under norgescuprittet. Omfattende undersøkelser etter hans dødsfall viste at han ikke hadde benyttet ulovlige prestasjonsfrembringende midler. Dødsdiagnosen var akutt hjertebetennelse.

Pål Arne Fagernes
ble 29 år.
Spydkasteren var et allsidig og stort talent i ungdommen, men det ble spydkast. Fagernes tok fjerdeplass i VM i Sevilla i 1999. Det ble det internasjonale høydepunktet, i hjemlandet tok han fire mesterskap. Fagernes fikk en personlig rekord på 86,74 meter, satt i 2000.

Han forsøkte seg også som proffbokser i 2003. En kamp, der han vant på teknisk knockout etter 25 sekunder. 4. august samme år omkom Fagernes i en bilulykke.

Bjørn Skaare ble 30 år. Han viste allerede som guttespiller et talent utenom det vanlige. Han debuterte på A-laget til Furuset 15 år gammel. Han spilte for Färjestad året etter. Og året deretter debuterte han i Ontario Hockey League og Ottawa 67's. I 1978 ble han overført til NHL-laget Detroit Red Wings. Det ble dessverre med en kamp i NHL på grunn av en skade.

Skaare flyttet tilbake til Norge og ble seriemester med Furuset i 1981. Han reiste i noen korte perioder til Statene og spilte enkelte kamper. Skaare omkom i en bilulykke på vei fra Norrköping til Oslo 21. juni 1989.

Jan Birkelund ble 32 år. Han var en klippe i midtforsvaret til Skeid i åtte år. Han ble cupmester med klubben i 1974. Birkelund gikk til Lillestrøm i 1977 og fikk med seg seriemesterskap og cupmesterskap samme år. Han feiret også cuptriumf med klubben i 1978. Lillestrøm slo Brann 2-1, og Birkelund kunne heve trofeet. Cupfinalen skulle bli hans siste fotballkamp. Like etter ble det oppdaget en hjertefeil, som gjorde at han måtte avslutte karrieren. Jan Birkelund spilte 223 1. divisjonskamper for Skeid og 44 kamper for Lillestrøm. Han spilte 33 ganger med flagget på brystet. Han ble trener for Ullern IF etter den aktive karrieren. Jan Birkelund døde 28. februar 1983 av hjertesvikt under en treningsøkt.

Magne Havnaa ble 40 år. Han hadde suksess som proffbokser og gikk 22 kamper, der han vant 19 av dem. På nasjonaldagen 17. mai 1990 vant han WBO-tittelen i cruiservekt i en kamp mot amerikaneren Boone Pultz i København. Han hadde tapt to kamper om tittelen i forkant. En mot italieneren Angelo Rottoli 26. mai 1989 og en mot Pulz 3. desember samme år.

Han forsvarte VM-tittelen to ganger. 12. februar 1993 tapte han mot briten Roger McKenzie, og da la han opp. Havnaa omkom i en båtulykke utenfor Risør 29. mai 2004.

Jon Tvedt ble 42 år. Han startet sin idrettskarriere som orienteringsløper. Han tok flere norske mesterskap. Blant annet vant han lang løype fem år på rad fra 1991 til 1995. Han ble også nordisk mester i 1993, og endte på fjerde plass i VM i 1993. Det ble hans beste indiviuelle resultat internasjonalt. Han fikk også en fjerde plass i stafett i VM i 1995.

Siden ble han konge i motbakkeløp og tok fire strake norgesmesterskap fra 2005 til 2008. Jon Tvedt døde under en treningstur på Gullfjellet ved Bergen 11. januar 2009.

Roald Jensen ble 44 år.
Mange mener han var tidenes beste norske fotballspiller. Han hadde et dribleregister som publikum elsket. På grunn av dette fikk han tilnavnet «Kniksen». Sier man Roald Jensen, så nikker bare de godt innvidde på hodet. Men sier man Kniksen, så nikker alle. Han debuterte på A-laget til Brann 17 år gammel. Han ble seriemester to ganger for Brann. Samme år debuterte han på landslaget, som tidenes yngste debutant. Han ble proff i den skotske klubben Hearts i 1964. Den lille teknikeren har fortsatt legendestatus i klubben. Kniksen spilte 31 kamper med flagget på brystet. Et tall som ville ha vært vesentlig høyere. Men den gang nektet NFF profesjonelle spillere i utlandet å spille for landslaget. Han vendte tilbake til Brann i 1971 og bidro til at klubben ble cupmester i 1972. Han la overraskende opp året etter. Kniksen døde av hjertesvikt 6. oktober 1987 under en veterankamp for Brann.

Ulf Thoresen
ble 46 år. Travkusken gikk under tilnavnet Mr Goldfinger for sin spesielle kjemi med hestene. Thoresen hadde også et taktisk talent utenom det vanlige. Han ble verdensmester for travkusker fire ganger. Han vant over 4000 løp i Norge og over 300 løp utenlands.

DØDE FOR TIDLIG. Tirsdag døde den tidligere rugbyspilleren Jonah Lomu. Folkeikonet på New Zealand ble bare 40 år. Norsk idrett har også hatt flere utøvere som døde altfor tidlig. Foto: REX Shutterstock/NTB Scanpix
DØDE FOR TIDLIG. Tirsdag døde den tidligere rugbyspilleren Jonah Lomu. Folkeikonet på New Zealand ble bare 40 år. Norsk idrett har også hatt flere utøvere som døde altfor tidlig. Foto: REX Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

I 1986 vant han med den norske hesten Habib VM for travhester på Yonkers Raceway i New York. Han vant også det pengestinne prestisjeløpet Hambletonian på Meadowlands i New Jersey utenfor New York med hesten Nuclear Kosmos. Begge ganger etter briljant kusking og ga konkurrentene en leksjon i taktisk kjøring. Han sovnet inn i sitt hjem 11. juli 1992.

Karl Erik Bøhn ble 49 år. Han hadde en landslagskarriere som ga ham 126 kamper for Norge fra debuten i 1986 fram til 1992. Men han vil bli minst like mye husket som sine evner som trener. Han startet karrieren i Larvik HK i 2005, der han ble til 2011. Klubben vant  serien fem år på rad. Laget var også temmelig suveren i cupen under hans ledelse med fem mesterskap.

I 2011 ble han trener for det ungarske landslaget, og førte laget fram til EM-bronse i 2012. Bøhn kjempet mot blodkreft, men måtte gi tapt 2. februar 2014.

Knut Thorbjørn Eggen ble 51 år. Han startet sin aktive fotballkarriere i Orkdal IL. Siden gikk han til Rosenborg og spilte 280 obligatoriske kamper for klubben. Han fikk tre seriemsterskap med klubben. Eggen ble siden assistenttrener i Fredrikstad Fotballklubb under Egil Olsen. Han overtok etter Olsen i august 2005. Eggen ble ansatt som sportsdirektør i Rosenborg i 2007.

Han ble sykmeldt samme år, men vendte tilbake til arbeidslivet som fotballtrener på Wang Toppidrett i 2008 i samarbeid med Moss FK. Eggen slet med angst gjennom mesteparten av livet. Han valgte å være åpen om sine problemer.

Ivar Formo ble 55 år. Han var en av verdens beste langrennsløpere på 70-tallet. Ivar Formo tok gull på fem-mila i Innsbrück i 1976. Det var da Lyn-gutten kom ut av snøføyka til noen uforglemmelige sekunder. Det var da radiolegenden Bjørge Lillelien gjorde innkomsten til Formo til et av de største norske kulinariske idrettsøyeblikk. Da alle lyttende nordmenn fikk «Saken er biff, saken er karbonade, saken er ertesuppe». Formo skaffet Norge fire OL-medaljer. Han var med på stafettlaget som tok bronse i VM i 1974 og i 1978. Ivar Formo levde et aktivt liv etter at han avsluttet langrennskarrieren. Ved siden av en høy posisjon i norsk næringsliv, holdt han treningen ved like. Ivar Formo omkom, da han gikk gjennom isen under en skøytetur på innsjøen Store Sandungen i Nordmarka 2. juledag, 26. desember 2006.

Grete Waitz ble 57 år. Hun begynte sin lange og suksessrike friidrettskarriere som mellomdistanseløper. Hun deltok på 1500 meter i OL for første gang i München i 1972. Det ble tidlig ganske klart at det var på de lange distansene hun skulle gjøre det aller best. Hun satte verdensrekord to ganger på 3000 meter i 1975 og 1976. Hun valgte å satse på maraton mot slutten av 90-tallet.

Det tok ikke lange tiden før hun fikk en suveren posisjon som milsluker. Waitz ble verdensmester i 1983, og tok fem VM-gull i terrengløp. Hun fikk også med seg en sølvmedalje i OL i 1984. Men det var i gatene i New York og i London hun ble den virkelige maratondronninga. Det endte ikke før det ble hele ni triumfer i New York og to i London. Grete Waitz fikk også sju kongepokaler og hele 33 indivuelle norgesmesterskap. I 2005 fikk hun påvist kreft.

Natt til tirsdag 19. april 2011 sovnet Grete Waitz stille inn med ektemannen Jack ved sin side. Hun ble hedret for sin innsats og betydning for norsk idrett og ikke minst for kreftforskningen ved å bli begravet på statens bekostning. Hun skaffet en avtale med sin tidligere sponsor Adidas til å gi fem prosent av salgsinntektene på hennes kolleksjoner til foreningen Aktiv Mot Kreft, som hun stiftet i 2007. Grete Waitz ble dekorert flere ganger.