HØGMO PRØVER IGJEN: Norge har fem treningskamper før VM-kvalifiseringa begynner mot Tyskland 4. september. I løpet av de kampene må Per-Mathias Høgmo gjøre Norge så konkurransedyktige at det ikke er noen tvil om hvem som skal trene landslaget i 2017 også. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
HØGMO PRØVER IGJEN: Norge har fem treningskamper før VM-kvalifiseringa begynner mot Tyskland 4. september. I løpet av de kampene må Per-Mathias Høgmo gjøre Norge så konkurransedyktige at det ikke er noen tvil om hvem som skal trene landslaget i 2017 også. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Nr 51 på FIFA-rankingen, hva så? Høgmo må levere VM-håp for å beholde jobben inn i 2017

Han strøk til EM, men fikk lov til å gå om igjen. I løpet av året sier mekanismene at Per-Mathias Høgmo må bestå den første deleksamen på veien til VM i Russland.

TALLINN (Dagbladet.no): Norge hadde EM-kvalifiseringens yngste lag, holdt nullen i seks av 12 kamper og tok 19 poeng i en gruppe med Italia, Kroatia, Bulgaria, Aserbajdsjan og Malta. Hadde det ikke vært for elendighetene i to play off-kamper mot Ungarn ville EM-kvalifiseringen til EURO 2016  gått inn i historien som godkjent pluss. Men fordi laget mistet mye av trøkket da det gjaldt som mest, Ørjan Nyland slapp inn en tvilsom goal på Ullevaal (0-1) og Per-Mathias Høgmo bommet grovt med laguttaket i Budapest, vel, da ble alt håpløst.

Og for mange enda verre enn det.

BEGGE DELER ER greit - både håpløst og dobbelt-håpløst - fordi fotball på dette nivået, for folk flest vel å merke, handler om følelser og resultater. Og bare det, egentlig. Utvikling får andre ta seg av. Folket vil ha resultater nå. Det er alltid nå. Så vinner du er det greit nesten uansett hvordan det ser ut, og taper du - fordi vi nordmenn ble bortskjemte med tre av fire sluttspill fra 1994 til 2000 - er det helt på trynet.

Sånn er det i Norge.

Som om deltakelse i EM- og VM-sluttspill er et minimumskrav for om landslaget får godkjent eller ikke.

JEG SIER IKKE at EM-kvallfiseringen var godkjent, for det var den ikke. Med EM-utvidelsen fra 16 til 24 lag gikk det for første gang faktisk an å forvente norsk deltakelse i et sluttspill. Men å kaste alt som er skjedd under Per-Mathias Høgmo på dynga fordi Ungarn faktisk var bedre, tøffere og sterkere enn vi trodde, det blir å være i overkant blind.

Det er nemlig ikke bare treneren og trenerens valg dette handler om.

Det handler en del om spillerne og spillernes valg også.

NORGE HAR PER dato en gruppe spillere det er mulig å tro på, men som det ikke er gitt vil vinne alle de fotballkampene vi ønsker. Og i hvert fall ikke med en gang. Talent og potensial er nemlig ikke nok i internasjonal fotball. Det er bare begynnelsen. Men fordi det stort sett er det vi har i Norge - talent og potensial - snakker vi om det som om det er veien til himmelen.

Slik blir Odds Rafik Zekhnini (i Norge) ønsket av hele Europa etter en frisk omgang mot et Dortmund-lag på kunstgress utenfor sesong.

Og slik, etter et sent  innhopp og en målgivende pasning for Manchester City, klarer noen å mene at Bersant Celina må garanteres spilletid på Norges A-landslag.

SÅ NAIVE ER vi i Norge. Og så kategoriske. En omgang er nok for oss. Eller et bittelite innhopp. Da snakker vi om 20 europeiske klubber på tribunen hver gang Odd spiller tippeligakamp. Eller at NFFs sportslige ledelse er noen faglige undermålere som lar Celina velge Kosovo fordi han ikke får spille for Norge A. Mens vi glemmer at verdens mest ettertraktede spiller fra 98-årgangen - han som de fleste mener er minst dobbelt så god som de allerede nevnte - men som etter snart 15 måneder under fotballbetydeligheter som Carlo Ancelotti, Rafa Benitez og nå Zinedine Zidane, fortsatt vurderes til nivå tre i Spania.

Fordi det tar tid å gjøre en Dortmund-omgang og ett innlegg for Manchester City til en iboende ferdighet.

Fordi det tar tid å bli god.

PER-MATHIAS HØGMO startet et prosjekt som ville vært evaluert til vellykket om vi hadde slått Ungarn, men som mange nå mener er håpløst. Vi gikk jo ikke til EM. Og det var det alt handlet om. Etter tolv kamper som i sum var OK og etter hvert skapte både stemning og optimisme, gikk alt på dynga i de to neste. Og hadde Norge vært en internasjonal toppklubb der sjefen ikke var nødt til å bruke det han har, men kunne kjøpe det han trenger, ville jeg sagt greit, gi Høgmo fyken.

Men ser du hva han (egentlig) har, og fortsatt mener han burde vært byttet ut, bør du stille deg et spørsmål til:

Hvem tror du kan gjøre det bedre?

DERMED IKKE SAGT at han får mer enn denne ene sjansen. For det får han ikke. Er Norge med i VM-kvalifiseringen, ser ut som et troverdig fotballag og kjemper om en andreplass og play off -vel, da er det bra. Mer kan ingen forlange. Vi er fortsatt bare Norge. En høst/vår-nasjon - akkurat nå verdens 51. beste landslag ifølge FIFA. Men er vi ute av det allerede til høsten har ikke NFF noe valg.

Da er det værsågod neste.