Null gull - kjør debatt

YELLOWSTONE (Dagbladet.no): Tilløpet til OL-debatt døde ut nesten før den begynte. Bare en OL-fiasko får den i gang igjen.

Null gull i Salt Lake City og kritikerne vil hoppe ned fra gjerdene, opp på barrikadene og skrike så høyt at både du og jeg vil høre dem. Lenge og vel til og med.

Professor Per Fugelli prøvde seg med et førolympisk primalskrik for ei ukes tid siden. Greit nok, han fikk den oppmerksomheten han var ute etter, men han vant neppe noen opinion med sine påstander om norske utøveres luksusvaner og deres lederes vanvittige pengeforbruk.

Per Fugelli innrømmet at han likte idrett. Da setter han kanskje pris på et norsk OL-gull også. Skjønner jeg ham rett, er poenget at det ikke skal koste noe, at det skal vinnes av den siste glade amatør. Han som setter igjen motorsaga i skuret, spenner på seg skia og diagonalgår seg inn til et olympisk gull.

Dyre marginaler

De gutta finnes ikke lenger. Moderne toppidrett handler om det lett klisjebefengte ordet marginaler. De blir mindre og mindre, marginalene altså, og følgelig vanskeligere og vanskeligere å utnytte.

Men de er der fortsatt, og derfor har en ressurs-nasjon som Norge bestemt seg for å dra fordel av dem.

I bunn råder en vedtatt oppfattelse av at norsk idrett skal ha som mål å vinne. Det er toppidrettssjef Bjørge Stensbøls mandat.

Derfor bruker han penger, til dels mange penger, på ting som for deg og meg høres aldeles tåpelige ut.

Han tapper amerikansk melk på norsk papp, han lar utøverne sove med norske dyner, flytter ut av deltagerlandsbyen og inn på hotell, blant annet.

Men det er mye mer, alt som har foregått i forkant av OL. Forskning på høydetrening, på gli, på skøyteteknikk, et eget jenteprosjekt.

Vi snakker om millioner av kroner.

Men vi snakker også om jakten på å utnytte marginalene maksimalt.

I denne sammenhengen blir mange små marginaler fort til et sekund eller fem. Det kan bety gull det.

Og så lenge det er det Norge vil ha, gull, så er det vel greit?

Og kommer vi hjem med de ti-tolv medaljene folket har tro på, vil alt være stas.

Men kommer vi tomhendte hjem, vil det bli spetakkel.

Bommer Kari Traa igjen, faller Ådne i sinte indre, finner ikke Alsgaard formen, kjører alpinistene ut og bommer Bente Skari på formen, er alt en fiasko.

Og Stensbøl, du og jeg vil få høre det. Høyt og lenge.

Men vinner Kari med de høyeste hoppene, tar Ådne 1500-gullet med et hundredel, vinner Alsgaard stafett-spurten, Kjus utforen og Skari viser hvilken seiersmaskin hun er, ja hva da?

Blir det jubel, heltedyrkelse og lykke av slikt?

Lar du deg rive med, underholde?

Blir Norge satt på verdenskartet?

Blir vi stoltere?

Blir vi gladere, lykkeligere?

Kanskje litegrann. Og er det da ikke verdt en million eller 20?

Hva mener du?

<B>KAN TA GULL: Liv-Grete Skjelbreid Poireé er en av utøverne som kan få jubelen i taket i norske hjem under OL.