Null respekt på Lerkendal

RBK taper ikke bare poeng. Klubben mister også sitt psykologiske forsprang.

LERKENDAL (Dagbladet.no): Før reiste motstanderne til Trondheim i håp om et lite mirakel:

** Det å unngå å tape mot RBK i fotball.

Nå kommer alle Tippeliga-klubbene på besøk til banen som til hvilken som helst norsk arena. Det å spille på Lerkendal er ikke blitt spesielt vrient. Bare spør de som var med på Tromsøs kveldsøkt mot RBK i går.

Det var ikke mye mirakuløst over den; bare en fortjent seier mot en litt dårligere motstander.

RBK ER vant til å være mye bedre enn tilreisende lag. Helt siden Trondheims-klubben tok vinnergrepet på norsk klubbfotball i 1992 har Lerkendal vært scenen for å briljere med overlegne trønderkvaliteter.

Tidlig i denne glansperioden tapte klubben høyst en hjemmekamp i sesongen; så fulgte de aller beste årene fra 1995 til 1997 helt uten nederlag før det hele stabiliserte seg på tre til fem hjemmetap pr. sesong.

I vår har Rosenborg foreløpig tapt to av tre forsøk på det som en gang var landets sikreste hjemmebane.

MEN det finnes hull i de fleste statistikker. RBKs unormale år var i 2 005. Da fikk trønderpublikummet bare se fem seire på de 13 seriekampene, før alt igjen ble som det skulle i de to siste sesongene:

DET VAR EN GANG EN FESTNING: Men Lerkendal er ikke lenger en arena som framkaller nervøse svettetokter hos motstanderlaget. Lerkendal er blitt en trivelig bane for alle andre enn de som heier på Rosenborg, skriver Esten O. Sæther. Foto: TOM E. ØSTHUUS/DAGBLADET
DET VAR EN GANG EN FESTNING: Men Lerkendal er ikke lenger en arena som framkaller nervøse svettetokter hos motstanderlaget. Lerkendal er blitt en trivelig bane for alle andre enn de som heier på Rosenborg, skriver Esten O. Sæther. Foto: TOM E. ØSTHUUS/DAGBLADET Vis mer

** Motstanderne dro til Lerkendal med forventning om å tape.

Det er her den store forskjellen har skjedd, og denne psykologiske endringen kommer til å bety flere tapte RBK-poeng i tida framover.

FOR i tre besøk på rad denne våren har gjestene tenkt merkbart annerledes. Bare en dommerfeil reddet seieren mot Lyn i RBKs første hjemmekamp, så ble det for tøft mot FFK med en mann mindre på banen, før Tromsø inntok banen denne gangen og vant med den største selvfølgelighet.

Sånt er vrient å vende seg til i Trondheim.

DET er derfor klubbens eget ellers så flotte kampprogram henger litt etter:

- Vi vil møte et lag som ikke tar allverdens sjanser på Lerkendal, skrev RBKs analyseansvarlig Svein Maalen der.

Nåja; underveis i kampen ble det vrient å huske hvilket av de to lagene han hadde beskrevet. Gjestene fra Tromsø angrep med like mange spillere som hjemmelaget; bare med litt større glød og tilsynelatende litt større selvtillit.

Det var da vi skjønte at gammel hjemmestatistikk er blitt verdiløs.

Null respekt på Lerkendal

FOR SELV på 0-1 ganske tidlig i andre omgang fortsatte Tromsø-spillerne å stole på sine offensive ferdigheter. Noen minutter seinere var riktignok laget på gyngende grunn foran eget mål, men for hjemmepublikummet ble det bare et kort, nostalgisk glimt.

Snart smalt det igjen i stolpen bak RBK-keeper Rune Almenning Jarstein og den nye hverdagen var tilbake på Lerkendal.

HVOR LENGE det blir like hverdagslig trist å ha sesongkort i Trondheim, er ikke godt å si. Selvsagt har klubben fortsatt mange spillere med individuelle ferdigheter; et par av dem er til og med blant Norges største talenter.

Utfordringen er at de individuelle ferdighetene er blitt bedre også hos lagene som kommer på besøk. Det visker ut forskjellene mot et RBK-mannskap som for lengst har mistet sitt kollektive angrepsmønster og som heller ikke disponerer spillertypene til å finne det fort igjen.

I hvert fall ikke så kjapt at motstanderne heretter gruer seg for å reise til Trondheim for å spille fotball.

Lerkendal er blitt en trivelig bane for alle andre enn de som heier på Rosenborg.