Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang og Terje Langli opplevde stor suksess i langrennssporet. Her under premieutdelingen etter tremila i OL i Albertville. Foto: Per Løchen / NTB / Scanpix .
Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang og Terje Langli opplevde stor suksess i langrennssporet. Her under premieutdelingen etter tremila i OL i Albertville. Foto: Per Løchen / NTB / Scanpix .Vis mer

Svenskene kalte nordmennene juksemakere og antydet doping

Ny bok retter søkelyset mot Dæhlie og Ulvangs astmamedisinbruk

Forteller norsk langrenns moderne historie.

NY BOK: Lars Backe Madsens bok «Gullracet» forteller historien om norsk langrenn fra 1988 til i dag. Foto: Gyldendal
NY BOK: Lars Backe Madsens bok «Gullracet» forteller historien om norsk langrenn fra 1988 til i dag. Foto: Gyldendal Vis mer

I sin nye bok «Gullracet» forteller forfatter Lars Backe Madsen historien om norsk langrenn fra Calgary-OL i 1988 fram til dagens langrennsmiljø.

Boka retter fokuset mot Norges kamp for å bli best i vinteridretten, og ulike faktorer som har bidratt til suksess i skisporet.

Astmasaken har preget norsk langrenn de siste årene, hvor det toppet seg med at Martin Johnsrud Sundby ble utestengt i to måneder for astmamedisinen Ventoline. I boka forteller Backe Madsen hvordan bruk av astmamedisin langt ifra er en ny problematikk.

- Astmaproblematikken ble mye omtalt i norske og internasjonale medier, men mindre enn nå. Den kritiske sportsjournalistikken står sterkere nå, men den gangen ble det ikke stilt spørsmål, forteller forfatteren.

Doktor Røkke og astmamedisinen

Blant annet settes det fokus på de norske langrennsheltene, Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvangs, bruk av astmamedisiner.

I boka kommer det fram at Bjørn Dæhlie var tidlig ute med bruk av astmamedisin.

«Bjørn Dæhlie hadde slitt med «overømfintlige luftveier» i mange år, og allerede i 1987, mens han fortsatt var juniorløper, fikk han sine første medisiner av doktor Røkke», skriver Backe Madsen. Doktor Røkke, er den nå avdøde legen Kjell Eystein Røkke, som jobbet tett på landslaget i mange år.

- Han var en omsorgsfull og hjelpsom mann for det norske landslaget. Han var opptatt av å teste nye ting og kjent for å være innovativ. Det er derimot ingen grunn til å konstatere at det har vært noen brudd på regelverket, sier forfatteren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge boka var det Røkke som først introduserte astmamedisin til flere av landslagsløperne, og hans legekoffert var et «omstridt lite stykke reisegods». Videre står det at bruken av astmamedisin var en kjent sak innad i laget, men at den ikke ble kritisert.

«Vegard Ulvang ble stadig observert astmaspray og sa at astma var en yrkessykdom for langrennsløpere som han», heter det.

Vegard Ulvang er åpen om sin bruk av astmamedisin. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Vegard Ulvang er åpen om sin bruk av astmamedisin. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Ulvangs astmahistorie

I et intervju med Dagbladet i fjor fortalte Ulvang om sin astmahistorie. Han fikk diagnostisert astma mot slutten av sesongen 1993, og gikk på en skikkelig smell da han gikk flere konkurranser den påfølgende måneden.

Blant annet ved hjelp av forstøverapparat ble Ulvang frisk igjen til neste sesong, men den gangen tenkte verken han eller andre på det som noe kontroversielt.

- Jeg fikk medisiner etter grundige undersøkelser og regner med det samme er tilfellet i dag. Jeg hadde gode lunger som tålte kulden og brukte svært sjelden astmamedisiner ved konkurranser. Noen av mine lagkamerater var avhengig av daglig medisinering. Jeg misunte dem aldri. Ved visse værtyper var de satt ut av spill før start, forteller Ulvang.

Blant lagkameratene som slet med astma, var Terje Langli, som også nevnes i «Gullracet». I et intervju med VG har tidligere landslagsutøver Siri Halle fortalt at Røkke anbefalte henne å bruke astmamedisinen Ventoline, til tross for at hun ikke hadde astma eller pustevansker.

Svensk kritikk

I et oppslag i svenske Tidningarnas Telegrambyrå fra 11. februar 1992 rettes søkelyset mot nordmennenes bruk av astmamedisiner. Ulvang, Dæhlie og Langli hadde tapetsert pallen under OL-tremila, og det kom fram at alle hadde tatt astmamedisiner før løpet.

Svenskenes trener, Christer Skoog, mente det ville være «dypt uetisk» om Norge hadde brukt astmamedisiner på friske utøvere. Ifølge Røkke var det medisinske årsaker bak bruken. Langli var astmatiker, Dæhlie allergiker og Ulvang hadde hatt en luftveisinfeksjon.

- Denne medisinen har ingen prestasjonsfremmende effekt på friske personer. Er du frisk puster du normalt under alle forhold, sa legen til den svenske avisa.

Ifølge boka presenterte Expressen nordmennene som juksemakere i et stort oppslag, og gikk langt i å antyde doping. De hadde også funnet professorer som støttet beskyldningene, skriver Backe Madsen.

Dæhlie: - Gikk ikke fortere

Også Bjørn Dæhlie har i ettertid snakket om bruken av astmamedisiner på den tiden.

I et intervju med TV2 etterlyser den tidligere skistjernen strengere regler. Han mener at bruken den gangen var omtrent som i dag, og forteller om sin egen bruk.

– Jeg var kjempeheldig, jeg var nesten aldri syk. Enkelte ganger så hadde også jeg en form for kuldeastma, da knøt det seg i brystet og jeg fikk hjelp til å lindre det. Men jeg gikk ikke fortere av den grunn.

Backe Madsen håper ikke boka blir oppfattet som en kritikk av norsk langrennsidrett, men heller det motsatte.

- Noen vil kanskje oppfatte den som et angrep, men hensikten er det motsatte. Den er heller et forsvar for langrennssporten.