Langrennsløperne eksperimenterer i tynnluft

Ny norsk teori forvirrer

Når de norske løperne trener på å gå saktere i motbakkene, er det kanskje flere enn konkurrentene som ikke henger helt med.

SAKTERE OPPOVER: Johannes Høsflot Klæbo foran i feltet på vei opp bakken i Oberstdorf sist vinter. Det som gikk bra der i rundt 700 meters høyde, kan gå riktig dårlig i tynnlufta under OL i 2022. Det er derfor det norske herrelaget nå skal gjennomføre forsøk med å gå saktere i motbakkene. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
SAKTERE OPPOVER: Johannes Høsflot Klæbo foran i feltet på vei opp bakken i Oberstdorf sist vinter. Det som gikk bra der i rundt 700 meters høyde, kan gå riktig dårlig i tynnlufta under OL i 2022. Det er derfor det norske herrelaget nå skal gjennomføre forsøk med å gå saktere i motbakkene. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NESTEN tre år før vinterlekene i Beijing har de norske langrennsløperne allerede begynt OL-oppkjøring. Neste måned reiser herrelandslaget til fjellmassivene på grensa mellom Frankrike og Spania for å teste en ny teori om hvordan de skal gå fortest mulig i den svært tynne lufta som venter løperne i Beijing-OL 2022.

Metoden som blir prøvd for å få suksess i løypa om tre år, er tilsynelatende forvirrende:

Nå skal de norske løperne gå saktere i motbakkene.

Tanken er at de bevisst skal senke tempoet i de hardeste partiene for å få ut enda mer fart i det lettere terrenget. Målet er at en slik individuell styring av fart skal gi hver enkelt en bedre sluttid, men prosjektet er foreløpig en teori.

Testene i 1800 meters høyde i franske Font Romeu blir det første forsøket på å sjekke om denne tenkningen kan holde når det blir tilsvarende antall høydemeter i OL 2022.

DEN faglige begrunnelsen er solid nok. Om du øker farten i lett terreng i denne høyden fra for eksempel 20 til 21 km/t, risikerer du neppe å gå på deg så mye ødeleggende melkesyre. Den store risikoen for å bli stiv på grunn av oksygenmangel i blod, oppstår først i bakkene:

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer