Langrennsløperne eksperimenterer i tynnluft

Ny norsk teori forvirrer

Når de norske løperne trener på å gå saktere i motbakkene, er det kanskje flere enn konkurrentene som ikke henger helt med.

SAKTERE OPPOVER: Johannes Høsflot Klæbo foran i feltet på vei opp bakken i Oberstdorf sist vinter. Det som gikk bra der i rundt 700 meters høyde, kan gå riktig dårlig i tynnlufta under OL i 2022. Det er derfor det norske herrelaget nå skal gjennomføre forsøk med å gå saktere i motbakkene. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
SAKTERE OPPOVER: Johannes Høsflot Klæbo foran i feltet på vei opp bakken i Oberstdorf sist vinter. Det som gikk bra der i rundt 700 meters høyde, kan gå riktig dårlig i tynnlufta under OL i 2022. Det er derfor det norske herrelaget nå skal gjennomføre forsøk med å gå saktere i motbakkene. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

NESTEN tre år før vinterlekene i Beijing har de norske langrennsløperne allerede begynt OL-oppkjøring. Neste måned reiser herrelandslaget til fjellmassivene på grensa mellom Frankrike og Spania for å teste en ny teori om hvordan de skal gå fortest mulig i den svært tynne lufta som venter løperne i Beijing-OL 2022.

Metoden som blir prøvd for å få suksess i løypa om tre år, er tilsynelatende forvirrende:

Nå skal de norske løperne gå saktere i motbakkene.

Tanken er at de bevisst skal senke tempoet i de hardeste partiene for å få ut enda mer fart i det lettere terrenget. Målet er at en slik individuell styring av fart skal gi hver enkelt en bedre sluttid, men prosjektet er foreløpig en teori.

Testene i 1800 meters høyde i franske Font Romeu blir det første forsøket på å sjekke om denne tenkningen kan holde når det blir tilsvarende antall høydemeter i OL 2022.

DEN faglige begrunnelsen er solid nok. Om du øker farten i lett terreng i denne høyden fra for eksempel 20 til 21 km/t, risikerer du neppe å gå på deg så mye ødeleggende melkesyre. Den store risikoen for å bli stiv på grunn av oksygenmangel i blod, oppstår først i bakkene:

Klatrer du for fort i tynnluft, kan du raskt komme i «rød sone» - den tilstanden der kroppen begynner å dra med seg melkesyre.

Langrenn er en idrett der utøverne i utgangspunktet alltid vil gå mye opp og ned i disse laktatverdiene. Utfordringen er å finne balansen mellom høyest mulig tempo underveis i sporet og det å unngå den melkesyren som gir stivhet og totalt lavere fart.

Og nå tror de norske toppløperne at det er mest å hente i neste OL gjennom en bevisst tempoøkning i de letteste partiene.

JEVNT: Sjur Røthe passerte målstreken noen centimetre foran Alexander Bolsjunov. Martin Johnsrud Sundby måtte nøye seg med bronse. Video: NRK. Reporter: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

DA er det viktig å få konkurrert i tynn luft for å sjekke ulik renntaktikk. Landslagsløperne reagerer i utgangspunktet svært forskjellig på den ekstreme høyden som venter i Kina. De trenger individuell erfaring støttet av målte testresultater for å finne den perfekte personlige fartsstyringen.

Det er dette arbeidet som starter i Font Romeu der Johannes Høsflot Klæbo og resten av allroundløperne skal gå to testrenn på 15 km med GPS for å kartlegge fart underveis. I tillegg blir de utstyrt med apparatur som måler O2-metningen i blodet.

I den først testen er oppgaven bare å gå maksimalt gjennom hele løypa. Så vil farten underveis bli gransket før testløp nummer to. Der vil hver enkelt løper få individuelle oppgaver for å sjekke hvordan redusert fart i de hardeste partiene slår ut på evnen til å holde en høyere gjennomsnittshastighet.

KNUSENDE OVERLEGEN: Johannes Høsflot Klæbo hadde ingen problemer med å gå fra Sergej Ustjugov på ankeretappen. Dermed ble det stafettgull til Norge - for tiende gang på rad i VM. Video: NRK. Vis mer

DISSE to første testene vil så danne grunnlaget for det videre treningsarbeidet i tynnluft fram mot OL . Neste sommer drar allroundlandslaget til Park City i USA for å få enda mer varierte rulleskiløyper der kravene øker til slik hastighetsstyring. Så blir det ytterligere treningssamlinger i tynnluft fram mot lekene i 2022.

Før de siste mesterskapene har løperne testet ulike oppkjøringer. Det har gitt sterke resultater og bare et par bom. Den ekstremt tynne lufta under lekene i Kina gjør at det blir umulig å ha oppkjøring i lavlandet. Det innebærer at hele landslaget nå må lære seg både å trene og konkurrere i tynnluft.

Allerede under samlingen i Fort Romeu vil programmet bli tilpasset en tenkt treningssamling i forkant av Beijing-OL. Det betyr mindre total belastning enn vanlig høydetrening også for et norsk lag som i år er oppe på et historisk høyt antall treningstimer. Sist måned lå snittet i laget på 96 timer; ni timer over sist sommer da allroundgutta nettopp prioriterte et høyt antall timer med rolig trening.

DETTE nye norske høydeopplegget er slett ingen hemmelighet. Resultatene vil bli åpne. Til høsten arrangerer Norge igjen en samling for de utenlandske trenerne for at hele sporten skal få felles kunnskap:

- Vi har god erfaring ved å være åpne om det vi lærer oss. Slik kunnskapsdeling hjelper alle i sporten. Vi trenger konkurransen, og i langrenn er det uansett gjennomføringen av treningene som avgjør resultatet, forklarer landslagstrener Eirik Myhr Nossum beslutningen om gi alle konkurrentene mulighet til å gjøre det samme som Norge.

Her har han åpenbart et godt poeng. VM-suksessen til de norske herreløperne i Seefeld sist vinter med 6 av 6 gull, er i lengden ingen oppskrift på en vellykket sport.

DET den norske suksesstreneren derimot ikke sier så mye om, er hvordan mesterskap i tynnluft gjør det lettere for de som heller vil ta snarveien innom medisinskapet for å oppnå gode resultater.

Langrennsløypene rundt OL-arenaen i Koyangshu et par timers togtur nord for Beijing, ligger tett opp mot maksgrensa på 1800 m o.h. Det var nettopp i slik utfordrende tynnluft der hver ekstra høydemeter gjør det hardt å puste, at sjefsdoperen Johannes Mühlegg under Salt Lake City-OL 2002 leverte skihistoriens mest sjokkerende fysiske prestasjon da han med sjuskete teknikk fra starten på 3-mila sprengte feltet med verdensstjerner.

Dengang trengte ikke eks-tyskeren å tenke så mye på hastighetsstyring. Hans krefter var for anledningen nesten ubegrenset av menneskelig yteevne.

DEN gamle OL-løypa rundt Soldier Hollow hadde en makshøyde på bare fire meter under grensa på 1800 m o.h. Det er fire hundre meter over høyden til Sotsji-traseen der russiske statseksperter med bra sportslig resultat fikk preppet langrennsløpere sine til de skandaløse vinterlekene i 2014.

Under Beijing-OL blir langrenn på nytt et oppgjør mellom Russland og Norge. Det er en av grunnene til at de norske langrennslederne åpent forteller om hvordan de prøver å løse de store sportslig utfordringene ved å konkurrere i ekstrem tynnluft.

Denne sporten tåler ikke så mange flere hemmeligheter.

Afterski #12: VM er over for denne gang, og for Norges del ble det tidenes fest. Se også hvorfor Klæbo ropte desperat etter mediesjefen - og hvorfor Gunde Svan får tyn. Reporter/video: Øyvind Godø / Kristoffer Løkås / Dagbladet Vis mer