Ny sjanse for Belgias fortapte sønner

Freddy Van der Elst (37) la landslagsstøvlene på hylla i 1994. Enzo Scifo (32) meldte seg ut av diskusjonen i raseri over ikke å ha bli tatt ut til en treningskamp i februar i år. I Frankrike spiller sannsynligvis begge sitt fjerde VM på rad, takket være den karismatiske treneren Georges Leekens.

Freddy Van der Elst debuterte på landslaget i 1984, og spilte i VM-sluttspillene i 1986, 1990 og 1994. Men da laget tapte 4- 1 i en viktig hjemmekamp under kvalifiseringen til EM 1996, valgte publikum Van der Elst til syndebukk. Da han forlot pipekonserten, fant han sønnen sin gråtende i garderoben. Da bestemte han seg for at nok var nok, og trakk seg fra alt landslagsspill. Inntil Georges Leekens tok over som trener for Belgia i januar 1997. - Å overtale Freddy Van der Elst til å fortsette, er min viktigste seier siden jeg overtok, hevder Leekens. Treneren får støtte av det belgiske fotballmagasinet Foot: - På den kronglete veien til Frankrike var Van der Elst limet som holdt laget sammen. Uten ham ville «de røde djevlene» aldri nådd sitt femte VM på rad, skriver bladet.

Publikumsyndling

Enzo Scifo har aldri blitt pepet ut av et belgisk publikum. Fansen elsker den kreative midtbanespilleren, som også har vært med i de tre siste VM. Derfor var det Georges Leekens som fikk belgiernes vrede kastet på seg da han droppet Scifo før en treningskamp mot USA i februar i år. Sintest av alle var Scifo sjøl, som nektet framtidig spill for landslaget. Seinere angret han, og fortalte Leekens at han ville tilbake. Og treneren er ikke av den langsinte typen. - Når et barn som har forlatt hjemmet kommer tilbake og banker på, åpner du døra, sier han. Scifo selv er mer nøktern: - Profesjonaliteten seiret. Vi blir neppe nære venner, men jeg er tilgjengelig igjen hvis Leekens trenger meg, er hans versjon av gjenforeningen. Sannsynligvis har Leekens bruk for Scifo i Frankrike. For selv om ballglade Scifo kritiseres for å sinke det belgiske spillet, er han en teknisk kapasitet Belgia trenger når de skal vise verden sin nye måte å spille fotball på. - Laget vårt er ikke lenger fokusert på forsvar, som alltid har vært vår sterkeste side. Nå har vi mange offensive muligheter også, sier Leekens. Men ingenting er så godt at det ikke er galt for noen. Kritikerne har bitt seg merke i at det belgiske forsvaret ikke er så vanntett lenger. - Hvis du trekker opp dyna, blir du bar på føttene, kommenterer Leekens, som er kjent for sine spesielle talemåter.

Sultne igjen

Men om den tidligere landslagsforsvareren Leekens snakker uklart, har han desto klarere framgang å vise til. Han tok over et utskjelt landslag i krise, men tok straks problemene ved roten. - Min første oppgave var å skape en positiv mentalitet i troppen. Motivasjonen manglet, og atmosfæren var deprimerende. Jeg er glad for å kunne si at det ikke lenger er tilfellet. Vi har funnet tilbake til sulten, påstår Leekens. Men det er ikke bare fryd og gammen og faderlig forsoning i belgisk fotball. Newcastles mitdstopper, Philippe Albert, ble også rasende da han ble vraket før siste kamp i kvalifiseringsgruppa. Siden har han ikke villet spille landskamper. Skulle han likevel dukke opp i Frankrike-VM, kan du være sikker på at Leekens har vært på «frierferd» igjen - og fått nok et ja. For spillerne lar seg overtale av trenerens glødende engasjement: - Jeg ville gått gjennom ild for spillerne mine, sier Georges Leekens.