NY MULIGHET?  OM IOC gjør ord til handling og reformerer lekene, er sjansene gode for at det likevel blir OL i Holmenkollen igjen. Første mulighet kommer i 2026. FOTO:Gorm Kallestad / Scanpix.
NY MULIGHET? OM IOC gjør ord til handling og reformerer lekene, er sjansene gode for at det likevel blir OL i Holmenkollen igjen. Første mulighet kommer i 2026. FOTO:Gorm Kallestad / Scanpix.Vis mer

Ny sjanse for Oslo i 2026

Bare de olympiske æresgjestene innen den tid har lært å betale for sine egne drinker når de vil komme på besøk til oss.

DET var forhåpentligvis ikke kravet fra IOC om gratis drinker hos kong Harald som snudde Høyres stortingsgruppe i siste liten. Som valgt av et rojalt parti, husket vel Høyre-representantene hvordan nettopp Kongen var den som inviterte IOC-president Juan Antonio Samaranch til middag for å redde Lillehammer-OL fra avlysning sist gang Ringenes Herrer våget å legge festen sin til fiendtlige omgivelser i Norge.

Slik hadde det ikke stått hverken på mat eller drikke hos den idrettsglade Harald denne gangen heller; selv om Kongen strengt tatt er vår pamp på ærestribunen med alle rettigheter han måtte ønske seg. Aldri har noen satt spørsmålstegn ved akkurat den idrettsgleden, men så er det da også selve sporten Kongen alltid er der for.

Et norsk OL-2022 falt for Oslos sterkt overdrevne rykte i resten av landet for å få så alt for mye, pluss den olympiske bevegelsens tvilsomme historie. Det første er det lite å gjøre med; alle hovedsteder må leve med sånt.

Det siste kan bare den internasjonale olympiske komite (IOC) rette på selv.

SANNSYNLIGVIS kom kampen for å vinne norske vinterhjerter for tidlig også for IOC. Riktignok lanserte Thomas Bach allerede under valgkampen sin i fjor høst tanken om å lage leker på søkerbyenes premisser, men i denne prosessen har han og IOC likevel vært på etterskudd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gang etter gang har løfter fra IOC kommet som svar på spesielle norske ønsker. Det har etterlatt et inntrykk av panikk for å miste Norge på søkerlista til 2022, mens innrømmelsene egentlig har vært en naturlig del av en stor reformprosess.

Utfordringen for IOC er at dette reformarbeidet foreløpig bare er underveis. De olympiske sjefene har ikke engang klart å vaske vekk spritsølet i sin egen OL-manual slik at fjollekravet om frie drinker blir erstattet med forventning om et vanlig høflig vertskap.

FØRST i desember skal reformene; kalt Agenda 2020, etter planen bli vedtatt av hele den olympiske bevegelsen på en samling i Monaco. Det blir de; og det sannsynligvis med et innhold som heretter vil gjøre det mye lettere for nye vesteuropeiske søkere å vinne opinionen for OL-planene sine.

Da må IOC å forplikte seg til å betale mer. Det stadig større overskuddet til den olympiske bevegelsen og den usikre finansieringen for de håpefulle arrangørene, er en svært dårlig kombinasjon for å få folk til å stemme ja til OL.

Seinest i forgårs nektet de statlige norske kvalitetssikrerne å godta løftene om nye IOC-milliarder til Oslo. Der tok nok det påpasselige regnekorpset  saklig sett feil; disse pengene ville ha kommet. Den labre kampen om å få arrangere vinterlekene i 2022 er for første gang uten byer som søker for andre gang på rad. Tidligere har det alltid vært en forsmådd by som har prøvd seg på nytt. Det i seg selv er et varsel for IOC om nødvendigheten av å oppfylle løftene om betydelig mer penger.

Men først og fremst må IOC lære seg spillet som sikrer støtte i demokratiske opinioner. Om Oslo sin avbrutte søknad bidrar til å klargjøre disse reformene, får vår nasjonale debatt også en viss internasjonal mening.

DESSUTEN gir reformene Oslo-OL en ny sjanse. Gårsdagen var neppe den beste anledningen for ja-folket til å se framover, men snart er det mulig:

•• Om endringen av IOC går fra løfter til en konkret forbedret arrangørkontrakt, gir det samtidig OL en ny sjanse i den hjemlige opinionen.

For selvsagt er det et paradoks at det eneste landet som stopper opp når det er TV-overføring av olympisk vinteridrett, nå nekter å arrangere de samme vinterlekene.

Denne norske vinterkulturen forsvinner ikke med en tapt OL-søknad. Selve kulturen står egentlig sterkere enn noen gang, og gir idrettsbevegelsen mulighet til å prøve seg som olympisk arrangør igjen. I hvert fall med en mer holdbar nasjonal politisk partner.

DA er det viktig å holde fast på at Norge med kombinasjonen Oslo/Lillehammer hadde den beste planen for disse vinterlekene. Det førte til at vi overlegent vant IOC sin egen kvalitetssikringsprosess, og gjør at Norge lett kan komme tilbake med det samme vinnerkonseptet allerede i 2026.

Innen den tid har Beijing arrangert vinterleker som den andre asiatiske byen på rad, og Europa eller USA står for tur igjen. Amerikanerne virker imidlertid mest interessert i sommerlekene. Da blir Norge igjen en sterk kandidat. Med et solid Ungdoms-OL på Lillehammer 2016, vil verdens ledende olympiske vintersportnasjon fort få det som den vil.

Men altså bare om vi vil det nok selv.