MÅ HANDLE: Ståle Solbakken fikk nylig sparken fra Köln. Så ble han ansatt av Wolverhampton. «Når det går dårlig, må klubbledelsen gjøre noe. Da er det lettere å spare én person, det vil si treneren, enn over 20 spillere,» skriver kronikkforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
MÅ HANDLE: Ståle Solbakken fikk nylig sparken fra Köln. Så ble han ansatt av Wolverhampton. «Når det går dårlig, må klubbledelsen gjøre noe. Da er det lettere å spare én person, det vil si treneren, enn over 20 spillere,» skriver kronikkforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Ny trener, men ikke bedre lag

- Skal treneren sparkes når det går dårlig for laget? Omfattende forskning gir svaret.

Resultatet av ti studier om effekten av trenerbytte i profesjonelle lagidretter presenteres her. De omfatter en tidsperiode på 80 år (1920-1980) med data fra fire lagidretter i to land (USA og England). Fra disse ti studiene, som er publisert i internasjonal forskningstidsskrifter, kan tre lærdommer trekkes:

1. Å bytte trener under pågående sesong er ikke gunstig

2. Det er bedre å bytte trener mellom sesonger enn under pågående sesong

3. En ny trener fra egen klubb ga bedre resultater enn en trener utenfra.

Hovedkonklusjonen er denne - det blir ikke bedre sportslige resultater gjennom å bytte trener.

Grusky (1963) studerte lagidretten baseball i USA med data fra 27 sesonger (1921-1941 og 1951-1958), med 16 lag der det hadde skjedd 135 trenerbytter. Hans konklusjon var at de lag som byttet trenere ofte hadde en tendens til å havne lengre ned på tabellen enn de lag som byttet sjeldnere. Gamson og Scotch (1964) tok for seg 22 baseball-lag i USA gjennom 7 sesonger (1954-1961) med 106 trenerbytter. Kort tid etter trenerbytte ble resultatene bedre, men ved sesongens avslutning ble tabellplasseringen ikke det. Det å bytte trener hadde liten innvirkning på lagenes prestasjoner.

Grusky (1964) gjorde en ny studie av baseball som omfattet 7 sesonger (1954-1961), 23 lag og 106 trenerbytter. Trenerbytte påvirket lagenes resulter bare i de tilfeller der trenerbyttene ble foretatt mellom sesongene. Trenerbytte under pågående sesong hadde en negativ innvirkning på lagene. Eitzen og Yetman (1972) studerte effekten av trenerbytte i amerikansk kurvball (basketball) over en periode på 40 sesonger (1930-1970) og 129 lag der det i alt ble foretatt 2,114 bytter av trenere. Lagenes prestasjoner kunne ikke forklares gjennom bytte av trenere.

Ytterligere en studie av amerikansk baseball ble gjennomført av Allen med flere (1979). Den omfattet 53 sesonger (1920-1973) og 903 bytter av trenere. Konklusjoner var at det å bytte trener hadde bare en marginal påvirkning på lagenes prestasjoner. Trenerbytte mellom sesonger var bedre enn trenerbytte under pågående sesong. Rekruttering av ny trener fra egen klubb ga bedre resultater enn en ny trener utenfra.

Brown (1982) gjorde en studie av amerikansk fotball som omfattet 8 sesonger (1979-1978) og 26 lag med i alt 234 utskiftning av trenere. Også denne forskeren fant at trenerbytte hadde lite å si for lagenes resultat når sesonger var over. Det viste seg at de lag som byttet trener gjorde det noe bedre, men ikke bedre enn de lag som beholdt sin trener, selv i perioder da de tapte mange kamper.

Jacobs og Singells (1993) studie av baseball (USA) omfattet 20 sesonger (1945-1965) og 402 trenerbytter. I denne studien ble det korrigert for spillernes ferdigheter. Disse forskerne mente at noen trenere hadde større taktiske ferdigheter enn andre og derfor lyktes de noe bedre. Imidlertid ble ikke trenernes ferdigheter undersøkte. Studien konkluderte med at det etter trenerbytte oppsto en negativ effekt på lagenes prestasjoner.

Når vi går til studier av trenerbytte i engelsk fotball (de to høyeste divisjonene) viste Audas med flere (1997) at trenerbytte på kort sikt hadde en negativ påvirkning på lagenes resultater. Studien omfattet alle fire divisjonene i English Football League med resultat fra 42.624 kamper og med 821 trenerbytter over en periode på 21 sesonger (1972-1993). Når lagene tapte mange kamper etter hverandre, ble trenerne ofte sparket. Lag som kom i krise etter gjentatte tap, forbedret sine resultat fortere dersom de ikke byttet trener.

Fizel og D’Itri (1999) har gjort en studie av 147 kurvball-lag i USA med data fra 7 sesonger (1984-1991) og i alt 216 trenerbytter. Det å skrifte ut trener hadde en negativ innvirkning på lagenes prestasjoner. Når trenere for lag som tapte mange kamper, fikk sparken så pleide lagene å gjøre det enda dårligere. Studien utført av Audas med flere (2002) gjelder alle lag i engelsk fotball (to høyeste divisjoner) over 27 sesonger (1972/1973-1999/2000) med resultat fra 55 766 kamper. Det ble foretatt 1058 utskiftninger av trenere i denne perioden. Nok en gang kom samme konklusjon. Å bytte trenere når lagene går dårlig, gir ingen resultatforbedring.

Forskerne peker på noe gåtefullt, nemlig hvordan er det mulig at en trener som sparkes fordi laget han trener mislykkes, så fort kan finne et nytt treneroppdrag for en annen klubb? Andre forskere har også pekt på at det innen hver lagidrett finnes få «nye» trenere. Snarere er det slik at det finnes en begrenset mengde trenere som «valser» rundt mellom lagene i samme divisjon.

Det er ikke satt spørsmål om hvorvidt trenere behøves. Alle lag må ha en trener. Årsakene til utskiftning er ikke det sentrale, men at trenerbytte har skjedd. Hvorfor byttes det trenere? Noen forskere mener at det skyldes en «ond sirkel». Dårlige resultater fører til trenerbytte som igjen fører til enda dårligere resultater. Vanligst blant forskere er å forklare trenerbytte gjennom en «syndebukkteori» der det antas at trenerbytte ikke har noen betydning for lagenes presentasjoner.

Når det går dårlig, må klubbledelsen gjøre noe. Da er det lettere å spare én person, det vil si treneren, enn over 20 spillere. Dessuten peker noen forskere på at etter mange kamper vil dårlige lag før eller seinere vinne og gode lag tape. Det finnes et mønster i sportsreferater. Gjør et idrettslag det godt, er det treneren som kommer i fokus og får (all) ære. Går det dårlig, er det lederen som må stå i skammekroken og sparkes.

Dette er den lærdom som kan trekkes av omfattende forskning. Uansett hvilken trener et idrettslag ansetter så vil lagets presentasjoner med stor sannsynlighet ikke forbedres av den grunn alene. Det er spillerne som spiller og deres motstandere som avgjør utfallet av hver kamp og plasseringen på tabellen ved sesongens slutt. Spillerne kjemper og det er spillerne som lag som vinner eller taper. Ledere i idrettsforeninger, som insisterer på å sparke en trener og ansette en ny, bør innse at bare det å få en ny trener ikke vil gi bedre resultater. Allerede nå ligger noen fotballklubber dårlig an. Ropet på ny trener vil nok snart høres.

Jon Aarum Andersen
Jon Aarum Andersen Vis mer