ENDRING: Sprintlangrenn før og etter Therese Johaugs utestengelsesperiode er to forskjellige konkurranser. Foto: Bildbyrån
ENDRING: Sprintlangrenn før og etter Therese Johaugs utestengelsesperiode er to forskjellige konkurranser. Foto: BildbyrånVis mer

Sprintlangrenn kvinner i stor endring

Ny utvikling overrasker Johaug: - Har aldri opplevd maken

Therese Johaug gikk videre fra de seks siste verdenscupsprintene hun gikk før utestengelsesperioden. I de to åra utenfor konkurranse tok hun store steg på hurtighetstbiten. Likevel er hun blitt svakere sammenliknet med resten av eliten.

Therese Johaug, som etter en måneds konkurransepause er tilbake på startstrek i verdenscupen i Otepää i helga, brukte de drøye to åra på sidelinjen til å forsøke å forbedre svakhetene sine, blant annet i lett terreng og spurtegenskapene i avslutningene.

Hittil i comebacksesongen har vi sett lite til det. Mer presist: Johaug har til gode å teste sin «nye spurt», som etter private tester og målinger er betydelig bedre enn forrige gang hun testet ut toppfarten i verdenscupen.

Så langt har hun stort sett bare gått intervallstartrenn, men i VM i Seefeld er alle distanser utenom én i fellesstart. Selv om mange tror Johaug vil klare å gå ifra på fellesstartene og få en luke inn til mål, er ikke det en selvfølge med Charlotte Kalla, Natalja Neprajeava, Ebba Andersson, Ingvild Flugstad Østberg og Krista Pärmäkoski i strålende distanseform.

Kalla og Andersson sto i likhet med Johaug over Tour de Ski for å være optimalt forberedt til VM, men hva skjer om disse skulle komme inn sammen til mål i Seefeld? Har Johaug tatt steg på oppløpet i stor nok grad til å slå eksempelvis Kalla, som heller ikke har spurten som sin styrke, i en ren duell?

Det eneste glimtet vi har fått av Johaugs fartsegenskaper i comebacket var i sprinten på Lillehammer. Da ble hun nr. 33 og utslått i prologen, etter å - hold deg fast - ha gått videre fra samtlige sprintprologer i de seks siste sprintrennene Johaug deltok i før utestengelsesperioden.

Johaugs forklaring

Spørsmålet er: Har Johaug blitt tregere eller har sprintfeltet blitt raskere og sterkere?

HØYERE NIVÅ: Therese Johaug merker at sprintnivået er betydelig høyere nå enn før utestengelsesperioden. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
HØYERE NIVÅ: Therese Johaug merker at sprintnivået er betydelig høyere nå enn før utestengelsesperioden. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Selv er hun ikke i tvil.

- Sprinten på Lillehammer var vel første gang i kvinneklassen det bare var seks sekunder fra nr. 1 til nr. 30. Det har aldri skjedd før. Jeg har aldri opplevd maken, for jeg følte jeg gjorde en god prolog, men likevel holdt det ikke. Det viser at nivået i sprint har blitt veldig bra, for testene tyder på at jeg har tatt steg i sprint, sier Johaug til Dagbladet.

- Du merker at nivået i sprint har blitt betydelig bedre siden du sist gikk i 2016?

- Ja, jeg tror nivået i sprint er høyere enn noen gang. Bredden på jentesiden har blitt mye bedre. Mange har tatt steg. Nivået i toppen har vært bra en stund, men bredden har blitt vesentlig bedre, mener hun.

Dagbladets gjennomgang viser at Johaug har helt rett. 30-åringen fra Dalsbygda gikk faktisk videre til kvartfinalen i de seks siste sprintene - og ti av de elleve siste prologene - hun gikk i verdenscupen før hun ble utestengt

Kvinnelangrenns forvandling

Da Johaug gikk sitt forrige sprintrenn - det første på over to år - i minitouren på Lillehammer før jul, ble hun nr. 33 i prologen, slått med 7,1 sekunder av prologvinner Hanna Falk. Seks sekunder var den kritiske grensen for å gå videre fra prologen.

FORVANDLING: Bildene av Therese Johaugs ekstreme forvandling rører svenskene. Samtidig diskuterer Tomas Pettersson og Vidar Løfshus om Johaug egentlig er en "fusker", som hun ble omtalt som i Expressen. Programleder: Øyvind Godø. Video/redigering: Kristoffer Løkås Vis mer

I den siste sprinten Johaug gikk før utestengelsesperioden i mars 2016, ble hun faktisk nr. 3 i prologen, men var likevel slått med hele 8,8 sekunder av prologvinner Ingvild Flugstad Østberg, altså mer enn differansen var opp til prologvinneren da hun ble nr. 33 på Lillehammer sist. 20 sekunder bak var den kritiske grensen for å gå videre.

Den sistnevnte sprinten hadde riktignok 45 sekunder lengre løpstid, men tendensen er likevel klar om vi ser på sprintene før og etter Johaugs utestengelsesperiode:

I eksempelvis den siste Tour de Ski-sprinten hun gikk, i Oberstdorf i januar 2016, var løpstida kortere enn på Lillehammer, men differansene var likevel mye større. Johaug ble nr. 10 i prologen, men var 7,7 sekunder bak prologvinner Østberg. Altså var differansen lenger opp til vinneren her enn da hun ble nr. 33 på Lillehammer, til tross for lengre løpstid.

Det samme ser vi også i den forrige ordinære verdenscupsprinten hvor Johaug tok seg videre, i Lahti i februar 2016. Hun ble nr. 23 i prologen, ti sekunder bak Østberg også der.

Paradokset

Det samme bildet ser vi hele veien:

Dagbladet har gått gjennom tallene og kan presentere at det totalt skilte i snitt 11,2 sekunder mellom 1. og 30. plass i prologen i kvinneklassen i 2015/16-sesongen, altså før Johaug ble utestengt. Etter comebacket, altså denne sesongen, er snittet redusert 9,1 sekunder mellom nr. 1 og 30 i prologen.

Johaug får støtte av landslagstrener Ole Morten Iversen.

- Therese har nok helt rett i det. Sprint har blitt mer spesialisert også for kvinner og nivået har blitt høyere enn det var for fire-fem år siden. Det er jeg enig i, sier Iversen til Dagbladet.

Utviklingen er med på å forklare hvorfor Norges skijenter styrer mot tidenes svakeste sprintsesong noensinne, som Dagbladet har skrevet flere ganger. Det skjer til tross for at Ole Morten Iversen ble hentet inn for - paradoksalt nok - å heve det norske sprintnivået og innhente forspranget til Sverige, som Iversen trente i fjor. I stedet har Sverige blitt bedre enn noensinne på kvinnesiden og Norge desto dårligere.

Johaugs oppfordring

Johaug ber imidlertid om tålmodighet for Iversens sprintprosjekt.

- Guttene var litt foran oss på sprintspesialisering, men nå har jentene kommet etter med mer spesialisering der også. Du ser det med svenskene og alle sprinterne de har. Det gir resultater over tid, sier Johaug til Dagbladet.

- Selv om vi har begynt å trene mer sprint, trenger det ikke å gi resultater på 1, 2, 3. Det blir litt som i 2009, hvor vi må bygge oss opp gradvis og ta steg for steg.

Landslagstrener Iversen ber også om tålmodighet.

- Det har ikke vært en stor sprintåpning. Vi er ikke fornøyde, men det er heller ingen krise. Vi tar ikke igjen svenskene på ett år. Ting tar tid, sier han til Dagbladet.

- Sprint har vært et fokusområde for oss, og jeg er sikker på at vi kommer til å bli bedre gjennom vinteren, sier Iversen, som snart kan få brukt Kristine Stavås Skistad store sprinttalent på seniornivå.

- Kristine Stavås Skistad har vært vår nest beste sprinter i vinter og er veldig aktuell for VM, men hun skal få lov til å konsentrere seg om junior-VM først. Så får senior-VM bli en eventuell bonus.

I Otepää i helga står klassisksprint og 10/15 kilometer klassisk på programmet.