EN ENKELT HENDELSE:  Therese Johaug fotografert i Livigno med sprukne lepper rett før hun brukte feil sårsalve. Thereses steroidprofiler i arkivet til Antidoping Norge er et tungt argument for at hendelsen i Livigno i hvert fall ikke er en del av et systematisk norsk dopingopplegg. FOTO: Tormod Brenna / Dagbladet
EN ENKELT HENDELSE:  Therese Johaug fotografert i Livigno med sprukne lepper rett før hun brukte feil sårsalve. Thereses steroidprofiler i arkivet til Antidoping Norge er et tungt argument for at hendelsen i Livigno i hvert fall ikke er en del av et systematisk norsk dopingopplegg. FOTO: Tormod Brenna / DagbladetVis mer

Krise i norsk langrenn

Nye indisier: Funn i Johaugs steroidpass styrker forklaringen om at dette er én, helt isolert hendelse

I denne saken er få uanmeldte dopingkontroller et argument imot beskyldningene om langvarig, systematisk dopbruk i norsk langrenn.

VAL SENALES (Dagbladet): Mandag var det langrennsjentene som gråt. I går kom en etter en av landslagsgutta innom oss og fortalte hva de syntes om de blytunge tidene for norsk langrenn. Alvorstunge unge menn fulle av medfølelse og gode tanker for Therese Johaug og landslagslegen Fredrik S. Bendiksen som begge er savnet på denne tradisjonsrike snøsamlingen i de norditalienske alpene.

Noen runder med astmadebatt fulgt av en uforklarlig dopingsak, har flyttet perspektivet fra drømmen om egen suksess til å se kritisk på hva de egentlig bruker tida si på.

For det er mer enn et visst antall måneders utestengelse på spill for de som er glad i å gå fort på ski. Saken gjelder skisportens sjel. Emil Iversen; den unge trønderen med det store gjennombruddet sist vinter, forklarte greit hvor totalt fremmed skigutta føler seg i praten om ukultur i norsk langrenn:

- Hva skulle jeg fått igjen for å jukse? Slike seire har null verdi for alt jeg ønsker å stå for som menneske, sa Emil.

DET er denne selvrespekten som gjør påstandene om systematisk juks i norsk langrenn så tunge å bære. Beskyldningene oppleves fullstendig urimelige både i forhold til de to enkeltsakene og den pågående debatten om hvordan eliteløperne medisinerer seg mot luftveisproblemer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Seinest i går måtte Martin Johnsrud Sundby gjennom en ny runde med finske anklager fordi veteranen Sami Jauhojärvi satte merkelappen "doping" på nordmannens straff for å ha brutt Verdens Antidopingbyrå (WADA) sine regler for riktig medisinering av et lovlig stoff:

- Det finnes en grense. Er du over den så er det doping. Om du er under den, så er det ikke doping, sa Jauhojärvi til svenske Expressen som om bloddoping og lovlig medisinering av en astmatiker er samme sak.

Og så var det på'n igjen.

SLIK blir denne langrennsvinteren med anklager og regler som fyker rundt i mediene, og nok av ulike interesser som bare lar dem fyke. Det som oppleves som en åpenbar sannhet i et land, framstår som organisert juks i et annet.

På bare et par måneder er norsk langrenn blitt totalt splittende selv i en så lik sportskultur som den svenske:

- Slik det ser ut i dag, virker det som om lederne i Norges Skiforbund har drevet med systematisk doping i flere tiår, sa Hasse Svens til VG forleden. Svens er en gravejournalist i SVT og har sklidd uvørent innom norsk skisport før. Jeg mener han har null troverdighet på dette området, men ifølge meningsmålingene om naboenes tiltro til norsk skisport finner Svens sin forklaring på norske gull garantert sitt hjemmepublikum i Sverige. Seinest i dag kom en ny måling i Aftonbladet som viste at 41 prosent av svenskene tror norsk langrenn driver systematisk dop.

For mistenksomheten fra astmadebatten gjør det vanskelig å nå fram selv rett over grensen med argumenter mot den ganske så grelle påstanden at den langvarige norske dominansen i sporten skyldes vårt tvers igjennom organiserte dop.

LA oss likevel prøve nettopp i den pågående saken mot Therese Johaug der ingen ting annet hittil er bevist enn at hun har fått et anabolt stoff uten prestasjonsfremmende effekt i kroppen.

Det i seg selv er imidlertid grunn nok til at hun sannsynligvis vil bli straffet for uaktsomheten ved å bruke en leppesalve med dette anabole virkestoffet. Men uansett antall måneders utestengelse, er det omdømmet som virkelig teller. Og respekten for seg selv.

Det siste er Johaugs sak. Omdømmet påvirker vi.

skjer denne påvirkningen for eksempel ved å ha kunnskap nok til å skjønne bakgrunnen for at det var så lang avstand som fire måneder mellom dopingjegernes uanmeldte besøk hos Johaug.

Nettopp den avstanden viser hvor usannsynlig det er at Johaugs ene positive test dekker over et langt, systematisk bruk av steroider.

FOR Antidoping Norge har forlengst vært førende internasjonalt ved å maksimalisere kontrollen utenfor konkurranse etter sannsynligheten for å finne skyldige. Over tid har denne rasjonelle testingen blitt fast praksis også i WADA; noe som gjør at sjeldne tester i et troverdig antidoping-land er et speil på stor tillit.

I Johaugs tilfelle bygger denne tilliten på steroidpasset hennes. WADA innførte normer for slike pass fra 2014. men Antidoping Norge har Johaugs steroidnivåer fra det meste av karrieren.

Jevne nivåer i steroidpassene er utgangspunktet for hyppigheten av testingen. Dermed indikerer få, uanmeldte tester ingen slurv hos norske dopingjegere; bare stor tillit til at den utøveren det gjelder altså er ren.

UTØVERNES steroidpass er i motsetning til de mer kjente blodpassene ennå ikke brukt alene som bevismateriale i dopsaker. Det skjer heller ikke i denne, men Dagbladet vet nå at Johaugs pass med steroidverdier vil bli liggende som indisier i innstillingen fra påtalenemnda når domsutvalget til Norges Idrettsforbund overtar saken.

De troverdige verdiene gjennom hele skikarrieren frikjenner henne slett ikke for den ene uaktsomheten:

  • Funnene i steroidpasset forteller derimot at det er mer enn tvilsomt at Therese Johaug har brukt prestasjonsfremmende steroider over et langt tidsrom.

Slik avkreftes også den nye svenske teorien om at det er et systematisk misbruk som har gjort at Johaug de siste årene har distansert konkurrentene i bakkene.

Nettopp det bør være til ettertanke for hva vi alle måtte mene om denne saken. Forskjellen mellom en enkelt menneskelig glipp og systematisk svindel, er avgjørende for hva som etter hvert blir stående som omdømmet.

Men fortsatt er det viktigste at både landslagslege Fredrik S. Bendiksen og Therese Johaug selv vet hva de står for.