FORLATT OG FORFALLENT: Kajakkstadion brukt under OL i Beijing ser slik ut ti år senere. Det er ikke første gang at bilder av forfalne OL-stadioner vises. Foto: AFP PHOTO / GREG BAKER
FORLATT OG FORFALLENT: Kajakkstadion brukt under OL i Beijing ser slik ut ti år senere. Det er ikke første gang at bilder av forfalne OL-stadioner vises. Foto: AFP PHOTO / GREG BAKERVis mer

Forfalne OL-anlegg

Nye, rystende bilder av forfalne OL-anlegg

Det er ikke bare IOCs feil at OL-arenaer blir stående tomme etter mesterskapets slutt. Særforbundene må også senke sine krav, mener forsker ved NIH.

I februar ble OL i Pyeongchang avsluttet, og det ble et rekord-OL for Norges del. Aldri før har våre idrettsutøvere kommet hjem fra De olympiske leker med en så stor medaljefangst. Fasiten var 39 medaljer, 14 av dem gull.

Men når OL er over og verden går sin vante gang igjen, blir mange av anleggene stående ubrukt. Dagbladet har omtalt dette ved flere anledninger, blant annet foran OL i Rio for to år siden.

For det er lett å glemme hva det koster for vertsnasjonene å holde lekene. Det kreves store pengesummer for å bygge sportsanlegg og andre fasiliteter som skal være av ypperste kvalitet. Milliarder av kroner blir brukt for at byene og arrangementet skal framstå som et glansbilde.

Dette var også tilfellet i Beijing, som holdt lekene i 2008. Bilder tatt i slutten av juli viser at ti år seinere, er anleggene helt forfalne.

GJENGRODD: Her ble BMX-konkurransene holdt under OL i Beijing. Foto: AFP PHOTO / GREG BAKER
GJENGRODD: Her ble BMX-konkurransene holdt under OL i Beijing. Foto: AFP PHOTO / GREG BAKER Vis mer

Vise sin beste side

Det er ikke første gang vi får se bilder av OL-anlegg der ugresset vokser vilt, at algen gror i bassenger en gang brukt til padling eller svømming, eller rust på tribunene som en gang var stappet av mennesker.

Lekene i Beijing ble anslått å koste mellom 150 og 200 milliarder, men det koster også penger å vedlikeholde anlegg som ikke blir brukt.

Også bildene som ble tatt noen uker etter Sotsji-OL 2014 vekket oppsikt.

DEN GANG DA: Overfylte og praktfulle stadioner under OL i Athen i 2004. Senere står mange av OL-anleggene i den greske hovedstaden tomme. Foto: REUTERS/Kai Pfaffenbach
DEN GANG DA: Overfylte og praktfulle stadioner under OL i Athen i 2004. Senere står mange av OL-anleggene i den greske hovedstaden tomme. Foto: REUTERS/Kai Pfaffenbach Vis mer

Gaute Slåen Heyerdahl, forsker ved Norges idrettshøgskole, har fordypet seg i blant annet OL og idrettspolitikk. Det første han tenker når han ser disse bildene, er at han har sett det før.

Først og fremst poengterer han at OL for vertsnasjonene handler om å vise seg fra sin aller beste side. Sånt blir det kostnader av.

- Det er politisk motivert å arrangere disse store mesterskapene som fotball-VM og OL. Da skal man vise seg fra sin beste side. Det gjelder alle, også Norge da vi arrangerte OL i 1994. Når man skal vise seg fram for hele verden, holder det ikke med det beste. Da skal man ha noe enda bedre. Det er den politisk motiverte tankegangen til arrangørene, sier Heyerdahl til Dagbladet.

NIH-forskeren drar fram flere punkter, blant annet kravene som settes fra de internasjonale idrettsaktørene.

- I OL får IOC ofte mye av skylda. Men det er litt misforstått, for det er de internasjonale særforbundene som står som arrangør for de enkelte idrettene under OL, sier Heyerdahl.

Må redusere kravene

Det vil si at for eksempel Det internasjonale friidrettsforbundet setter krav til friidrettsarena, og at FIS setter krav til skiarena. De ønsker selvfølgelig å framstille sine idretter i best mulig lys.

Men arenaene er også gjerne for store for normal bruk. Kravet er for eksempel på en åpningsseremoni i sommer-OL, at stadion skal ha kapasitet til å ta 80 000.

- Det er rett og slett altfor mange sitteplasser, men det i seg selv er ikke så farlig. Men arenaene er fryktelig dyre å vedlikeholde og drifte. Det er også vanskelig å finne andre typer arrangementer som passer inn på disse arenaene, og det bidrar til at motivasjonen til å ta kostnadene reduseres, sier Heyerdahl.

Derfor mener han at en av faktorene for å unngå at OL-stadionene forfaller, er at særforbundene må redusere sine krav.

TENKTE LURT: Rio-OL benyttet seg av mektige Maracana, som ble pusset opp og brukt i fotball-VM bare to år før. Foto: AP Photo/Felipe Dana
TENKTE LURT: Rio-OL benyttet seg av mektige Maracana, som ble pusset opp og brukt i fotball-VM bare to år før. Foto: AP Photo/Felipe Dana Vis mer

Rio tenkte lurt

Heyerdahl drar fram London Stadium, som ble brukt under OL i 2012. Mange fotballklubber ønsket å kjøpe den, på grunn av beliggenheten. Men en overgang til en fotballstadion ville være dyr og vanskelig. Tottenham var for eksempel interessert i å kjøpe den, men var klare på at de ønsket å rive den og bygge en ny stadion.

Til tross for at Rio-OL i 2016 har fått mye kritikk, var det én ting de gjorde lurt i, mener Heyerdahl. De valgte nemlig å bruke den store fotballstadion Maracanã til åpnings- og avslutningsseremoni. Bare to år før huset Maracanã nemlig VM-finalen i fotball.

- Da slapp de å bygge de gigantiske stadionene. Det er mer den lokale brasilianske politikken, korrupsjon, uklar ansvarsfordeling og forvirrende organisering, som har ødelagt for dem i ettertid. I utgangspunktet var planen kjempegod, og flere arrangører burde tenke sånn, sier Heyerdahl.

Men ikke alle anleggene i Beijing har blitt overlatt til forfallelsen. Mange husker trolig det ikoniske «Bird's Nest», fugleredet, friidrettsstadion der Usain Bolt herjet og satte verdensrekorder på både 100 meter og 200 meter.

Den mektige stadion er fortsatt i bruk, og fungerer som Beijings nasjonalstadion. I 2015 ble VM i friidrett holdt der.