Lance Armstrong høydehus

Nye ville avsløringer

Verdens mest kjente doper slo opp høydeteltet inne på hotellrommet.

BEST PÅ MANIPULER OKSYGEN: Lance Armstrongs Nike-reklame fra 2001 blir trukket fram dagen etter at sportsgiganten trekker seg som sponsor for Tour de France-kongen. - Mange spør hva jeg går på? Jeg er på sykkelen min seks timer om dagen, sier Armstrong. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

INGEN er så klistret til doping som superatleten Lance Armstrong. For hvert TV-intervju han gir om verdens mest omtalte svindel, roter han seg lenger inn i de fornektelsene som gjør at du skjønner at dette ikke er over. Seinest i ESPN-dokumentaren «Lance» i fjor vår.

Der prøvde Armstrong igjen å prate seg vekk fra sitt eget svik. Han gjorde jo bare som alle de andre i sykkelfeltet...........

Dopet var rettferdig, liksom. Og det på en enda mer grotesk måte enn når de norske stjernene fra verdens mest privilegerte land nå snakker om at de også må få puste inn manipulert oksygen på samme måte som Lance Armstrong.

Fordi alle andre får lov. Og at det norske forbudet er urettferdig.

På vei til sine sju Tour de France-seire kom denne tidligere amerikanske folkehelten lenge rett fra medbrakt høydetelt. Disse teltene var i flere år fast med i bagasjen til Armstrongs sykkellag US Postal:

- Høydeteltene ble brukt for å få full effekt ut av den siste oppkjøringen til Touren, fortalte eks-proff Steffen Kjærgaard til meg forleden.

Han syklet på Armstrongs lag og var med på fallet.

Men Kjærgaard har for lengst skjønt at han falt, og tatt konsekvensen av det.

FORTALTE SØNNEN (13): Det ble tårevått da Lance Armstrong fortalte Oprah om hvordan det var å fortelle sin 13 år gamle sønn at ryktene om dopingen var sanne. Video: Discovery Channel Vis mer

SELV flyttet ikke Steffen inn i teltene til US Postal. Hans erfaring med manipulert oksygen er bare fra norske forsøk på Olympiatoppen midt på 1990-tallet. Der ga det ingen fysisk suksess. Også US Postal slet etter hvert:

- Det var egentlig et herk å få teltene på plass inne på hotellrommene. Hjelpeapparatet strevde med å dytte inn madrassene, og brukte mye tid på å ta alt dette utstyret opp og ned. Til slutt kuttet vi det ut. Det ble for mye styr og det ga minimal effekt, forklarte han, og la til:

- Det var jo andre ting vi drev med som var mye verre.

Det er lenge siden Steffen tok et åpent oppgjør med det som ellers foregikk på disse hotellrommene, og hvordan han selv løy for å skjule dopingen. Det han siden har fortalt Antidoping Norge om denne svindelen, har vært til avgjørende hjelp for de norske dopingjegerne.

Steffen Kjærgaards bidrag til å rette opp egne feil, er en historie til å kjenne seg igjen i for de fleste av oss. Først ved å fortelle, er det mulig å gå videre.

Det er derfor disse ulike fortellingene fra eliteidrettens gråsoner er så viktige før norsk idrett tråkker over på Idrettstinget 28. mai.

DEN GANG materialforvalterne hos US Postal sleit med å få på plass høydeteltene på små hotellrom i Europa, ble superstyrken til Lance Armstrong nettopp forklart med hvor rå han var med seg selv og andre. Pluss disse smarte detaljene med manipulert oksygen:

- Alle vil vite hvorfor Lance Armstrong er så mye raskere enn Jan Ullrich og resten. For tida kan du ikke være så mye bedre enn resten av sykkelsporten uten å få mistanke om doping, og Lance har virkelig fått mange spørsmål om det, skrev en amerikansk sykkelentusiast og ivrig telter i fagmagasinet Velo News på den tida.

I et sykkelfelt stappet med dopere var altså den grundige jobben med høydeteltene det som skilte Armstrong fra resten av skurkene.

SKJEBNEINTERVJUET: Fredag sendes Oprah-intervjuet med Lance Armstrong, som talkshowdronningen selv kaller "det største intervjuet" hun har gjort. I Norge sendes intervjuet på Discovery Channel og TLC. Video: NTB Scanpix Vis mer

ELLER som Chris Cooper i New Scientist presist konkluderte da Lance Armstrong i 2012 ble avslørt som noe helt annet enn det ekstreme fysiske talentet som alltid var best på de avgjørende detaljene. Rapporten fra det amerikanske antidopingbyrået (USADA) karakteriserte ham som en «serie-svindler»:

- Sports cheats will always keep their nose in front, skrev Cooper i en kommentar som drar grensene fra høydetelt i gråsone til beksvart svik.

Dette er jo selve DNA-et hos dem som når lengst i idrett.

DET er derfor det er naturlig at de mest kjente utøverne som et par av realitystjernene fra Ingebrigtsen-familien, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Birgit Skarstein er sentrale i debatten om å få bruke manipulert oksygen også i Norge.

Det samme gjelder for miljøet på Olympiatoppen som under hele forbudstida har ønsket å komme tilbake til det utstyret som de tror kan gi optimal resultatmessig effekt.

Deres problem er bare det at norsk idrett er satt sammen på en måte som gjør at også de beste resultatene må måles utover den internasjonale resultatlista.

Det er derfor stjernene må få motstand, og det helst fra noen av de aller største i norsk idrettshistorie. Som olympiamester på 800 meter Vebjørn Rodal som for snart tjue år siden sørget for at vi ble kvitt høydehusene:

- Velger du å slåss for høydehus da leter du etter snarveier, sa Rodal til Adresseavisen forleden

DER tok Rodal et flengende oppgjør med dem som later som om dette ikke er manipulasjon:

- Det er forbudt å injisere et stoff i blodet for å trigge en hormonell respons som skal øke antall røde blodlegemer. Det er også forbudt å ta en tablett oralt for å trigge den samme hormonresponsen. I Norge er det også forbudt å inhalere en manipulert gass som skal gi den samme effekten, sa han, og fortsatte:

- Det er dette som gjør at vi – og jeg – har vært tydelig på at det er en etisk gråsone. Det er litt for likt de to andre måtene å trigge den samme hormonelle responsen på.

- Poenget er at du søker opp en passiv manipulasjon som gjør at du ønsker å være i bedre form når du våkner om morgenen enn da du gikk og la deg kvelden før. Derfor har det vært etisk problematisk, fram til nå, konkluderte han i dette grundige Adressa-intervjuet, og plasserte manipulert oksygen der det hører hjemme. I gråsonen.

FOR Vebjørn Rodal er det også problematisk at bruken av høydetelt kan påvirke selve dopingkontrollen:

- I tillegg tror jeg, og dette er min personlige vurdering, at IOC sin hensikt med dette forbudet handler om at høydehus ikke skal bli brukt som forklaring hver gang det dukker opp en blodprøve fra en dopingtest med unormalt høye hemoglobinverdier. Altså en frykt for at høydehus blir brukt for å maskere annen, forbudt blodmanipulering, sa han til Adresseavisen.

Det er en vurdering som deles av flere av de internasjonale dopingjegerne. Og da blir spørsmålet for den norske idrettsbevegelsen hvordan slike medaljer fra toppidrettens gråsone påvirker resten av det samfunnet vårt.

For hva gjør dette med drømmebildet av den påståtte helhetlige norske eliteidretten?

DET var jo nettopp som symbol på noe suspekt at den finske Olympiatoppen sa et kontant nei til bruk av høydeteknologi etter skandalen i Lahti-VM 2001:

- Triksingen i høydehusene for å øke blodverdiene bør bli klassifisert som doping, sa Timo Seppälä; daværende medisinsk sjef i Antidoping Finland.

bannlyste styret i den finske Olympiatoppen (KIHU) all forskning som var gjort på opphold i høydehus fram til dette ydmykende skimesterskapet på hjemmebane:

- De makulert også dataene som var samlet inn om denne effekten av høydehus og manipulert høydetrening, fortalte KIHU-forsker Ari Nummela til den finske storavisa Iltalehti.

Det forteller om oppgjøret som Finland følte de måtte ta med sin egen toppidrett.

Men har tilsynelatende ikke lært våre egne fremste nasjonale idrettsledere noen ting.

DET har ikke den gamle telt-entusiasten Lance Armstrong heller. Du aner kanskje noen av årsakene til det i den vonde sekvensen fra ESPN-dokumentaren «Lance» der den onde stefaren forklarer hvorfor det var nødvendig angivelig å slå den pjokken han overtok ansvaret for:

- Der jeg mislyktes som far var at jeg aldri la armene rundt ham og sa at jeg var glad i ham, forteller Terry Armstrong med et påsmurt smil:

- Jeg var alltid der og drev ham framover. Jeg viste aldri den kjærligheten jeg burde, sa stefaren før han muntret seg selv opp igjen for åpent TV-kamera:

- Men han ville aldri blitt den mesteren uten meg, påsto Terry som flyttet inn hus Lance sin mor da gutten var tre år:

- For jeg drev ham fram. Jeg drev ham fram som et dyr.

SNAKKET MYE OM LANCE: Da procycling.no forsøkte å få Thor Hushovd til å ta et oppgjør med Lance Armstrong i januar 2013, lovte han at han aldri skulle snakke med journalistene igjen. Lyd: Petter Foto: Bjørn Langsem, Dagbladet / NTB Scanpix Vis mer

STEFAR Terry ble der i huset til Lance var 15. Den fysisk voldsomme og ambisiøse tenåringen beholdt Armstrong-navnet. Han synes det var trøkk i det. Akkurat som det var et rått seierstrøkk i denne 15-åringen som USA knapt hadde sett før.

Den store karrieren begynte med at han svek sin egen trener og sammen med mamma forfalsket attester så han kunne få slå de voksne i seniorklassen i triatlon. Et par år seinere ble det andre syklistene som skulle bankes. Koste hva det ville koste;

- Det er en eneste ting jeg angrer på, sier stefar Terry Armstrong i dokumentaren, og smiler på nytt slik at du aner at dette ikke er til å tro:

- Det at jeg lærte ham for mye å vinne uansett pris.

OG da er vi tilbake fra teltturene på hotellrommene og nye ville avsløringer om svindleren Lance Armstrong, til spørsmålet om norsk idrett virkelig vil lure seg selv:

Om de mister glansen fordi det norske hjemmepublikummet ikke helt vet hva de skal tro om manipulert oksygen. Eller om folk flest bare ikke liker det de aner bak sportsheltenes masker.

I AMERIKANSK mosjonsidrett ble disse teltene en stort hype før Armstrong ble avslørt. I det trendy webmagasinet Wired er det en fin reportasje der journalisten selv trener seg opp med manipulert oksygen for å slå persen opp et lokalt fjell.

Det går riktig dårlig på sykkelen, men fortellingen har likevel en lykkelig slutt.

For denne syklende historiefortelleren er ærlig. Og han sier det som det er:

- Jeg sier farvel til teltet og vender tilbake til fredelig søvn. Det viser seg at verken vitenskap, kropps-hacking eller en raus dose teknologi kan hjelpe meg å realisere en nærsynt tohjuls fantasi.

- Jeg klarte ikke å svindle bort min sportslige virkelighet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer