Nyt hvert minutt!

Argentinerne fortsetter å spille fotball som den ikke er spilt før. Da er det bare å plukke med seg godbitene. Esten O. Sæther kommenterer.

KØLN (Dagbladet.no): Om det skulle gå så ille at det flotteste fotballaget ikke vinner dette mesterskapet, kan du i hvert fall ta med deg det beste fra Argentina:

** De effektive, tekniske detaljene som gjør spillet enklere.

Bra spillere verden over bruker ofte teknikken sin som pynt. Det skjer sjelden i den resultatorienterte argentinske fotballkulturen.

Fikk du for eksempel med deg detaljen fra Lionel Messi midt i førsteomgangen mot Nederland? Det var et retningsbestemt medtak med brystet der den første touchen bestemte buen presist over låret til nærmeste nederlender og satte Messi i full fart med ballen mot straffefeltet.

På fagspråket heter dette «individuell taktikk»; det vil si hvordan den enkelte spilleren velger å bruke sine tekniske ferdigheter for å støtte fellesskapet.

Det er det overlegne antallet av slike gode taktiske valg som gjør fotballkamper med dette argentinske mannskapet til en sammenhengende fest.

SYNES DU også at det har sneket seg inn en følelse av utilstrekkelighet hos Argentinas motstandere? Det er nok bare innbildning, men likevel:

** Nå er det klasseforskjell mellom verdens flotteste og resten av klodens beste landslag.

BARE Å NYTE: Argentina spiller fotball som den ikke er spilt før, mener Esten O. Sæther. Foto: SCANPIX
BARE Å NYTE: Argentina spiller fotball som den ikke er spilt før, mener Esten O. Sæther. Foto: SCANPIX Vis mer

Selv uten et par av sine toppspillere hører Nederland til den siste gjengen. Sånt skulle gi selvtillit nok. Det så bare ikke slik ut.

Nederlenderne listet seg inn i nesten hver nærkamp og de få gangene de turte å kline til, gikk det riktig ille. Først etter en time jevnet kampen seg ut.

Men fortsatt var ballen argentinernes beste venn.

DET er derfor alt gullsnakket hittil bare har dreid seg om dette laget. Det skulle bare mangle; argentinerne har allerede spilt fotball som ikke er til å overgå.

Eller som Herman Crespo sa det forleden:

_Jeg er stolt av å ha vært med på en historisk kamp. Bedre fotball kan det ikke bli.

Som toppidrettsutøver er det et farlig utgangspunkt når det i beste fall er fire kamper igjen å spille, men det er like greit å være ærlig:

** Argentina kommer aldri opp på tilsvarende nivå i VM.

Nyt hvert minutt!

Det trenger de heller ikke for å vinne.

DET ENESTE nødvendige er det laget allerede gjør ved å satse på sitt eget kunnskapsbasert spill. Det er bare den dype argentinske ballkulturen som holder til å gjenta prestasjonen fra 1986. Den vissheten sitter i spillerne, og er egentlig ikke så mye å prate om underveis:

_Det eneste vi har vist, er at vi har potensialet. Derfra til å vinne VM, er en lang vei, minnet trener Jose Pekerman om før den siste gruppekampen.

HAN har gått den lange fotballveien selv.

Pekerman er fotballærer. Hans glede er å kultivere unge talenter, lære dem å oppføre seg ok på banen og spille fotball med respekt for med- og motspillere.

Dette perspektivet gjorde at han lenge vegret seg for å overta de beste voksne argentinske spillerne. Det var skoleringen som var Pekermans greie, og ingen fikk det til som ham. Fra 1995 til 2001 vant Argentina tre junior-VM, men treneren nøyde seg med å bli en slags manager i det argentinske fotballforbundet.

NÅR HAN nå styrer flere av disse tidligere juniorverdensmesterne fra benken, er det et spesielt utgangspunkt. Pekermann er en slags pappa for mange i gjengen, og nasjonale kritikere har ment at han mister autoritet på det.

Foreløpig er den svikten vrien å se. Det er nettopp den ansvarsbevisste kollektive innstillingen som løfter laget høyt over konkurrentene.

MOT NEDERLAND skjedde det til og med uten et par av de kulturelle vaktmesterne på banen. Pekerman valgte å spare rytmesetteren Juan Sorin og angrepssjefen Javier Saviola.

Det betydde nok noe for sluttresultatet, men ingen ting på følelsen.

Dette er allerede Argentinas VM.