Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

- Nyt tida som utøver

Da Vibeke Skofterud var liten, fulgte hun landslaget i kvinnehåndball. Favoritten var Susann Goksør Bjerkrheim. I sommerserien «Mitt forbilde» tok de seg en tur i marka.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En gjeng med guttespeidere er klare for en sykkeltur opp i Nordmarka som kaller med leirbål og speiderhilsen til myggen. Været er brukbart. Bak uniformene kommer Vibeke Skofterud i treningstøy og en tidligere landslagskaptein i håndball, Susann Goksør Bjerkrheim. Sistnevnte noe usikker på om hun er kledd for dette. Hun kommer rett fra jobb.

- Føler meg passe teit nå da, skal liksom gå ut mot Sognsvann i dette antrekket. Hæler på skoa, kledd for natur liksom, sier Susann.

Hun føler seg ikke helt hjemme her oppe på Toppidrettssenteret. Det gjorde hun fram til 2000 da hun la opp. For tidlig etter manges mening.

- Vibeke, du må nyte den tida du har som utøver. Etterpå ender du opp i drakt. Det var greiere før da jeg var pyntet med en sponsorgenser og et par olabukser, sier Susann til Vibeke Skofterud som valgte seg nettopp Susann som forbilde.

Vil ta over pallen

Vibeke har ikke tid til å tenke findrakt akkurat nå. Det er rulleski, løp, svette og «fytte faen for et slit» for alle olympiatopp-penga. Unge Skofterud vil vise at hun er den rette til å ta over sporet, nasjonalsangen og pallen etter Bente Skari.

- Men du valgte Susann som forbilde. Fortell.

- Jeg var veldig interessert i håndball da jeg var mindre, og ville gjerne bli god. Jeg møtte også opp på to treninger, men det var ingen som lærte meg reglene. Da ble det med de to treningene, men jeg har alltid vært opptatt av håndball. Jeg så alltid landskampene på tv, og det var der jeg så Susann. Hun utmerket seg i hver eneste kamp. Det virket som hun var ivrig etter å ha det gøy, og det er jeg også opptatt av. At jeg ikke skal glemme leken i alvoret. Susann var også en som alltid backet opp de andre spillerne på laget, sier Vibeke.

Susann blir nesten en smule flau når hun hører den velfortjente rosen.

- Gi av deg sjøl

- Det er riktig det du sier om å ha det gøy. Det ble også mye medieoppmerksomhet ettersom jeg var kaptein og ble et slags bilde på laget utad. Men det å ha det moro har vært en av mine drivkrefter, det skal være gøy å spille håndball. Jeg var heldig også da. Det var opptur nesten hele tida, sier Susann og legger til:

- Det virker som om du også Vibeke har det gøy med din idrett.

Vibeke er enig. Hun er da også et godt bilde på en ny generasjon utøvere og nei, vi skal ikke kalle henne «en gla'jente». Vibeke er medlem av piercingligaen, og hun har farget hår, men hun har ikke tatovert inn «Hvor var du da Brå brakk staven» på skuldra.

Tatoveringene er tøffere enn som så.

- Det er viktig å være seg sjøl sier Vibeke.

- Gi noe av deg sjøl og det virker det som du også gjør, sier Susann.

Glemme tapet

Speidergjengen har tatt fatt på marka. Vi står nede ved Sognsvann som har et stille blikk. Goksør har glemt at hun går i en snerten, liten, brun drakt, og at olabuksa hun hadde med seg til skifte, ligger i Bjerkrheim-mannens bil.

To generasjoner idrettsutøvere - som aldri før har truffet hverandre - har for lengst funnet den berømte tonen. Prater om treningsmengde, glede, motivasjon og det å kunne glemme nederlag.

- Det er viktig som utøver å kunne glemme fort hva du nettopp har prestert. Når du spiller en kamp, og kanskje taper, må det tapet bli glemt fortest mulig. Slik er det sikkert med skirenn også. Det er viktig å lære seg å glemme irritasjonen, sier Susann.

Vibeke lytter og er enig. Hun er i ferd med å lære seg å kvitte seg med irriterende utenomøvelser.

Tung og råtten

- I håndball er du ikke avhengig av kondisjon som i langrenn, men det er viktig med spenst. Du må også være lur, sier Susann.

- Det gikk vel mye på dagsformen for dere også spør Vibeke.

- Ja, men noen ganger følte jeg at dette var den rette dagen, og så gikk det ikke, mens andre ganger følte jeg meg sliten, og så gikk det bra.

- Jeg skal helst føle meg helt råtten på oppvarminga, føle meg litt sliten, og så må jeg tenke arbeidsoppgaver.

- Det der er litt morsomt, det der med å føle seg tung av trening og så tenke arbeidsoppgaver. Det kjenner jeg meg igjen i.

- Hva husker du best av de kampene du så med Susann?

- Ingen tvil, VM-finalen mot Frankrike i 1999. Det var virkelig en reklame for håndball. De siste minuttene der bruker jeg fortsatt som motivasjon. Ser den videoen om igjen. De siste minuttene gir meg fortsatt gåsehud. Det var så rått, sier Vibeke

- Ja, enig. Spillet vårt fløt ikke, og så skjedde det som skjedde, svarer Susann.

Alltid forbilde

- Hvem var forresten ditt forbilde Susann?

- Det var Kristin Glosimot. Hun spilte i nærklubben Bækkelaget, sier Susann og legger til:

- Det er litt småsnodig det å være et forbilde. Jeg føler meg litt gammel.

- Det å være et rolleforbilde, tenkte du mye over hvordan du måtte oppføre deg?

- Viktig å være seg sjøl, men du kan ikke gå rundt å tenke rolleforbilde 24 timer i døgnet. Det blir feil. Jeg husker en kamp der det satt en masse piker på 11- 12 år på tribunen. Etter et angrep ble jeg forbannet og slo hånda hardt i gulvet. Jeg sa også en del ting som ikke egner seg på trykk, og da så jeg disse ungene. Det var ikke bra, men samtidig, du havner noen ganger i situasjoner som er klassiske. Sammen med noen venninner var jeg på sydentur for å slappe helt av. På flyplassen hjem var det vel noen som ble sure fordi de så en annen enn den de hadde sett på fjernsynet. Det blir for dumt.

- Det å være seg sjøl er viktig, men det er også noe andre må respektere, sier Vibeke som i hele juli måned måned har trent/trening/mer trening.

- Minst to ganger per dag.

- Jeg mosjonerer et par ganger i uka . Det er da litt, sier Susann.

Bakrommet trener på å finne motivasjon til å jobbe igjen.

HELTEBLIKK: - Skal jeg liksom henge mot henne og dyrke henne med et helteblikk eller?, spør Vibeke Skofterud da hun møter Susann Goksør Bjerkrheim.