PASS PÅ TEKNIKKEN: Stina Nilsson ble nesten disket under testen med stakefrie soner i Drammens-sprinten sist vinter. Nå innfører FISS slike soner i hver eneste løype der juryen tror det er mulig å konkurrere med blanke ski. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix
PASS PÅ TEKNIKKEN: Stina Nilsson ble nesten disket under testen med stakefrie soner i Drammens-sprinten sist vinter. Nå innfører FISS slike soner i hver eneste løype der juryen tror det er mulig å konkurrere med blanke ski. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Langrenn

Nytt stakeforbud blir en vekker for Stina: - En skikkelig lærepenge

Langrennsstjernene og FIS har snudd. Det blir stakefrie soner i hele verdenscupen.

PORTOROZ (Dagbladet): I fjor sa de fleste av toppløperne nei til å innføre soner med stakeforbud i verdenscupen. Nå snur både løperne og det internasjonale skiforbundet (FIS) og vedtar fredag et nytt forbud for å beskytte den tradisjonelle klassiske stilen.

Det blir i hvert fall en utfordring for svenskenes yndling Stina Nilsson som skulle vært disket for staking under verdenscupsprinten i Drammen:

- En skikkelig lærepenge, sa Stina den gang om den uvante regelen..

FOR seinest på fjorårets FIS-kongress måtte den internasjonale langrennssjefen Vegard Ulvang bruke all sin faglige autoritet for å få gjennom en test av et slikt forbud i enkelt løp. Slik motstand er i seg selv uvanlig i skisporten. Den ikke spesielt opprørske FIS-kongressen har ingen historie for å si imot sjefene sine.

TIL JURYMØTE: Etter seieren i sprinten i Drammen måtte Stina Nilsson forklare seg for juryen hvorfor hun staket i stedet for å gå diagonal. FOTO: Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
TIL JURYMØTE: Etter seieren i sprinten i Drammen måtte Stina Nilsson forklare seg for juryen hvorfor hun staket i stedet for å gå diagonal. FOTO: Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Akkurat det tåler den norske skikongen godt. Gjennom flere år har Ulvang sett det som sin fremste jobb å få en bredest mulig fri diskusjon om hvordan det lille internasjonale langrennsmiljøet skal ta vare på sporten sin.

Det er derfor han har grunn til å være fornøyd når ledermøtet i FIS nå vedtar å ta i bruk faste forbudssoner mot staking i verdenscupen. Disse sonene vil sannsynligvis bli satt opp i alle løyper der løperne i utgangspunktet ville valgt å stake hele distansen uten festesmurning.

MEN det er slett ikke sikkert at et slikt forbud i seg selv er nok til å beskytte den historiske diagonalgangen. Vegard Ulvang er blant dem som tviler på at regelendringen stopper utviklingen som truer klassisk langrenn. Likevel vil de beste løperne hans gjøre et forsøk:

  • En spørreundersøkelsen i den internasjonale langrennseliten viser et klart flertall for å innføre forbudssoner.

I fjor ble vedtaket om testing møtt med kritikk både av Petter Northug og Martin Johnsrud Sundby; to av sportens mest faglig reflekterte og detaljorienterte utøvere. At flertallet av stjernene nå gir dette forbudet en sjanse, viser hvor sterkt den klassiske stilen står etter å ha blitt utfordret av den mye raskere fristilen helt siden 1985.

FOR både stakeforbudet og de nye begrensingene av tillatt stavhøyde er endringer som skal ta vare på det bestående.

Det er her den stadig mer brukte staketeknikken utfordrer sportens tradisjoner. I de bratteste bakkene er det så uklare grenser mellom staking og skøyting at kontrollen vil kreve store ressurser:

  • Når løperne mangler styrke i overkroppen, er det fort gjort at stakingen glir over til små skøytetak.

Dette skjedde på toppnivå i sporten allerede for femten, tjue år siden for eksempel i det herostratisk berømte VM i Lahti 2001. Der viste TV-bildene at det selv blant de beste gutta tidvis var mer skøyting enn klassisk langrenn. Så kom regelen om at det ikke var lov med retningsendrende tak der det var satt spor. Det strammet opp stilarten. Akkurat slik forbudssonene og den lavere stavhøyden nå er ment å gjøre for å sikre at sporten bokstavelig talt ikke skal skli over til bare en stil.

MEN langrenn tåler heller ikke å bli delt i tre øvelser; skøyting, klassisk med feste og klassisk uten feste. Sporten er alt for liten til det, og FIS har de siste årene vært presset av den internasjonale olympiske komite (IOC) som vurderer færre konkurranser også i vinter-OL.

Her hjemme har spesialiseringen i staking dessuten en økonomisk bakside. I fjor sommer testet eliten både høye spesialstaver og bedre stakeski. Hadde denne utstyrstrenden fortsatt, ville det gitt et ytterligere press på spesialisering blant yngre løpere. Det er stikk i strid med den viktige debatten som nå går i norsk idrett når det gjelder bekjempe det økonomisk klasseskillet i sport for barn og unge.

SAMTIDIG krever et nytt forbud på elitenivå en klok kontroll for å hindre at langrenn utvikler seg til en idrett som avgjøres på juryrommet.

Da var det greit at juryformannen under regeltesten i Drammen-sprinten sist vinter, ikke disket den svenske vinneren Stina Nilsson selv om hun helt tydelig staket for tidlig ut av forbudssonen.

For det er en avgjørende forskjell mellom det å glemme seg og det kynisk å bryte reglene. Bare ved å gjennomføre kontrolltiltak med alminnelig medfølelse vil langrennssporten med enda et forbud unngå å bli en alt for kald idrett.