BEKYMRET: Marit Bjørgen håper de kan snu trenden som utarter i barneidretten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
BEKYMRET: Marit Bjørgen håper de kan snu trenden som utarter i barneidretten. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Marit Bjørgen om astmasaken

Oddvar Brå-marerittet kan gjentas. Bjørgen fortviler over utviklingen i barneidretten: - Grusomt

Da Oddvar Brå fikk påvist astma, tenkte ingen at man kunne kombinere det med toppidrett. Etter dette har idrettsutøvere med astma vært en suksesshistorie i Norge. Nå frykter langrennstjernene at situasjonen kan endre seg.

(Dagbladet): Sjelden har ordet «astma» blitt nevnt flere ganger enn i høst. Astmadebatten i langrennssporten har skapt høy temperatur i både Norge og i en rekke andre land - i kjølvannet av Martin Johnsrud Sundby-saken og det kritiske søkelyset av forebyggende bruk av astmamedisin på friske utøvere.

Den første langrennsløperen som fikk påvist astma, var legenden Oddvar Brå. Siden har majoriteten av de største norske langrennsprofilene vunnet seirer etter seirer med astma, som Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard, Marit Bjørgen og Martin Johnsrud Sundby.

- Vi visste ikke om astma tidligere. Jeg var den første som fikk det påvist av langrennsløperne i 1984. Uten astmamedisin måtte jeg ha lagt opp. Før i tiden var det sånn at barna som hadde astma ikke kunne ha gym engang, forteller Brå til Dagbladet.

- Det var ingen som trodde det gikk an å kombinere det med idrett. Det var ikke mulig før astmamedisinen kom. Vi gikk i blinde.

FØRSTEMANN: Oddvar Brå skapte mer idrettshistorie enn bare å brekke staven og gå raskt på ski. Han var også den første langrennsløperen med astma.  Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
FØRSTEMANN: Oddvar Brå skapte mer idrettshistorie enn bare å brekke staven og gå raskt på ski. Han var også den første langrennsløperen med astma.  Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Vendepunkt i astmahistorien

I ettertid har det blitt en selvfølge at utøvere med astmadiagnose skal få konkurrere med astmamedisin. I historiebøkene er det langrennsløpere med astmamedisin som står igjen som de største.

Spørsmålet er om høstens søkelys vil forandre dette? Utviklingen i barneidretten kan tyde på det. Som Dagbladet har skrevet tidligere, kommer det stadig flere rapporter om unge astmatikere som nekter å ta astmamedisinen de trenger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kai-Håkon Carlsen, som er pensjonert professor i lungesykdommer og allergi for barn, og Helle S. Grøttum, generalsekretær i LHL Astma og allergi, fortalte begge om den uhyggelige tendensen om at idrettsbarn med astmamedisin blir mobbet som dopere.

Lene Flesseberg sto selv fram på vegne av sin 14 år gamle datter i et intervju med Dagbladet i september.

- Min datter har blitt kalt doper av voksne mennesker helt siden hun var 10 år. Resultatet blir at man slutter å ta medisin. Jeg vet om flere mødre som har barn i samme situasjon, sa Flesseberg til Dagbladet.

Bjørgen: - Synd og trist

Det synes Marit Bjørgen, som hele tiden har vært klar på at hun ikke kunne vært verden beste uten astmamedisin, er trist. Rognes-jenta forteller til Dagbladet at hun synes utviklingen er skremmende. Frykten er at utviklingen går tilbake slik situasjonen var før Oddvar Brås astmadiagnose, altså da idrett, gym og astma ikke var forenlig.

BEKYMRET: Astrid Uhrenholdt Jacobsen liker ikke synet på astma som er i ferd med å utarte i barneidretten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
BEKYMRET: Astrid Uhrenholdt Jacobsen liker ikke synet på astma som er i ferd med å utarte i barneidretten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Det er synd og trist at barn blir mobbet og ikke vil ta astmamedisinen sin. Det er grusomt, og det er bekymringsfullt. Det er viktig at de unge som trenger medisin, tar den, sier Bjørgen til Dagbladet.

- Hva kan dere som er store forbilder gjøre for å snu denne trenden?

- Vi kan jo snakke ærlig og åpent om hvordan vi anvender astmamedisin. Vi må bare være ærlig på hvordan vi gjør det og klargjøre at det er det eneste å riktige å gjøre hvis man har astma.

Jacobsen: - Ekskluderer en gruppe mennesker

Astrid Uhrenholdt Jacobsen har selv astma og jobber tett med barn. Hun har lagt merke til tendensen som Dagbladet har problematisert gjennom flere saker i høst.

- Det bekymrer meg veldig. Astmamedisin har blitt de nye brillene. Før sa man brilleslange til dem. Nå er det de med astma som mobbes, sier Jacobsen til Dagbladet.

- Det ekskluderer en gruppe mennesker. De som har sykdommen, må ha astmamedisin. De har et handicap i idrettssammenheng uten medisinen. I så fall vil vi miste mange ut av idretten. Det kan vi ikke vedkjenne oss.

- Hva kan vi gjøre for å snu tendensen?

- Det er først og fremst opp til trenere og klubbledere i Norge å legge saken død. De må irettsette barn som mobber andre på grunn av astmamedisiner. Vi må forklare og opplyse hvor viktig og riktig det er å ta astmamedisin, hvis man har diagnosen.

- Det største ansvaret ligger hos grasrota og mediene, som ikke må mystifisere astma. Det er en «heit» sak som mange misforstår, spesielt barn. Her er det ting man må rette opp igjen.

Vil slå hardt ned på mobbing

Jacobsen er klar på hva hun vil gjøre om hun blir vitne til mobbingen.

- Jeg har hørt at det er en del barn som har blitt mobbet. Det er småkommentarer som vi tenker at ikke betyr så mye, men som går veldig inn på de som føler seg truffet.

- Jeg har ikke sett mobbingen selv, men den dagen jeg gjør det, skal jeg slå hardt ned på det og si at man ikke kan mobbe noen fordi de tar medisinen de trenger. Det tror jeg også barn forstår.

29-åringen er selv født med astma.

- Jeg hadde hatt astma uansett om jeg holdt på med langrenn eller spilte piano. Det har ingenting med anstrengelse å gjøre. Jeg mener det er viktig å vise at man kan drive med idrett og være aktig også om man har astma, med riktig medisinering.

Jönsson vil undervise barn om astma

Også den svenske langrennsprofilen Emil Jönsson har astma og er bekymret for etterveksten av barn med samme diagnose.

- Det er skummelt. Det er dette vi har vært redde for, at holdningen om at astmamedisin er doping, sprer seg til barneidretten. Det er veldig farlig om den utviklingen fortsetter. Barn med astma må ta medisinen sin. Jeg blir opprørt og kvalm av å høre at det er sånn. Det er virkelig ikke bra. Vi må gjøre noe med det for å endre denne tendensen, sa Jönsson til Dagbladet i november.

Jönsson blir alvorlig bekymret over tendensen som dessverre utarter.

- Vi får stadig telefoner og mailer om barn og deres foreldre som lurer på de om kan konkurrere med astma. Selvfølgelig må de få lov til det. Vi må la astmabarn får røre på seg. Det kan de ikke uten astmamedisin. Derfor er det så utrolig viktig at den riktige holdningen når fram og at de med astma tar medisinen sin uten å bli ertet for det.

- Astmamedisin er ikke doping og har ikke en effekt utover det å bli frisk. Det er viktig at vi langrennsløperne er åpne om hvilke sykdommer vi har og hvilke medisiner vi bruker. Vi må ta problematikken på alvor. Vi bør kanskje møte barn og undervise dem om dette, varsler svensken.

Frykter talenter vil gå tapt

Da Dagbladet snakket med Martin Johnsrud Sundby i høst, sa han følgende om problematikken:

- Dette er utrolig synd, men kan fort bli konsekvensen av en slik sak pågående i media over lengre tid. Det faktiske bildet blir rotete og litt vanskelig for unge å ha kontroll på, sier Sundby til Dagbladet.

- Når det også blir referert til av enkelte at dette er en medisin som er forbudt, da blir det selvsagt kjempevanskelig å forholde seg til for de unge som er så uheldige at de er avhengige av denne medisinen, mener forrige sesongs verdensener.

Også Norges langrennssjef Vidar Løfshus er bekymret.

- Dette er alarmerende. Vi ønsker at flest mulig barn og unge skal ha et aktivt liv både i og utenfor idretten. I den grad støyen rundt Martin-dommen og fokus på behandlingen av luftveier har ført til mobbing av unge, viser det hvor hensysløs og misforstått debatten har blitt, sa Løfshus til Dagbladet i høst.

Han frykter at flere norske idrettstalenter vil gå tapt.

- Ingen som har behov for nødvendige medisiner skal føle at de må skjule at de faktisk har en sykdom. Dersom det blir sånn fremover, vil norsk idrett miste mange talenter, og altfor mange vil falle utenfor den aktive idretten. Konsekvensen blir at de mister opplevelsen av de gleder idretten gir.