Offer for egen suksess

For ett år siden lunket Rosenborg gjennom siste tippeligakamp før Mesterligastarten. Da ble seriemesterne overkjørt av Stabæk - og kalt arrogante i denne spalten.

Den påfølgende strålende innsatsen i Mesterligaen underbygde langt på vei påstanden. I går så vi innledningen på den samme historien.

Rosenborg spilte sesongens svakeste kamp i går - årstida og formutviklingen tatt i betraktning. Og bare fire dager før Mesterligastarten borte mot Boavista.

Det var ingen konkrete sportslige forhold som tilsa et fortjent Rosenborg-tap på Brann Stadion. Rosenborg er i bra form, og har stort sett alle nøkkelspillere skadefrie.

Derimot var det en hel del mentale forhold som i utgangspunktet kunne svekke Rosenborg - og som gjorde det:

  • Seriemesterskapet. I boks uansett utfall i Bergen.
  • Mesterligastarten. En større begivenhet om bare fire dager.
  • Slovenia-kampen. Selv bortekamp i Bergen mot serietoeren blir en nedtur.

Rosenborg ble et slags offer for egen suksess i går.

Urettferdig

Klubbens suverene posisjon i Norge gjør at det alltid vil være Rosenborg som legger premissene i de kampene de spiller innenfor landets grenser.

Veldig forenklet, og sikkert litt urettferdig overfor lag som gårsdagens utgave av Brann:

  • Spiller Rosenborg bra, så er det fordi Rosenborg er gode.
  • Spiller Rosenborg dårlig, så er det fordi Rosenborg har en dårlig dag.

I går hadde dessuten Brann en meget god dag, og da ender det en sjelden gang som i går - med et høyst rettferdig Rosenborg-nederlag. Som på samme tid i fjor, på Nadderud.

Veike

Men i går hadde Rosenborg litt mer å by på. De hevet seg et hakk etter pause, og presset Brann ganske kraftig i sluttminuttene. Likevel manglet de fleste tradisjonelle Rosenborg-kvalitetene.

  • De var upresise i pasningsspillet.
  • De var egoistiske med ballen.
  • De var temposvake og bevegelseshemmede.
  • De var veike i duellene.
  • Nøkkelspillere var anonyme, i første rekke Skammelsrud og Jan Derek Sørensen.
  • Og nykommerne er ikke helt innspilte ennå. John Carew spurtet fra Brann-stopperne gang på gang - uten å få ballen.

Totalt sett et Rosenborg uten fart, rytme og trøkk framover. Trøsten er at Rosenborg var enda dårligere på samme tid for et år siden - i forkant av den nest beste Mesterligasesongen i klubbens historie.

Luksusproblem

Forhåpentligvis kommer Roar Strand i form i innledningen på Mesterligaen. Han er savnet på dagens Rosenborg. Strand er en løpegutt i konstant framdrift også uten ball, som dessuten motiverer aggressiviteten gjennom sin kvikkhet i duellene.

Ørjan Berg er en ypperlig fotballspiller, men ganske lik de to øvrige på gårsdagens RBK-midtbane, Fredrik Winsnes og Bent Skammelsrud. Alle tre liker å kjæle og føre ballen litt - og det kan fort bli en sånn type for mye. Og definitivt i går.

Her har Nils Arne Eggen et lite balanseproblem han må løse - og ved å vrake en av de fire nevnte kapasitetene.

Et luksusproblem - i likhet med det å tape en toppkamp i fotball i starten av september uten at det går ut over annet enn æren - og forhåpentligvis Boavista.