BARE TRIST:  RBK har ikke lenger noe eget spill som holder til å gjøre det bra i Europa.FOTO: Ned Alley / Scanpix .
BARE TRIST: RBK har ikke lenger noe eget spill som holder til å gjøre det bra i Europa.FOTO: Ned Alley / Scanpix .Vis mer

Og dermed var det slutt

RBK-linken til et ok europeisk nivå er brutt.

må du lete forgjeves på RBK-brakka ved Lerkendal etter den europeiske fotballtradisjonen som har sittet i veggene der de siste femten årene. Og uansett hva du ellers synes om Rosenborg, er den forandringen bare trist:

•• Det finnes ikke lenger noe norsk klubblag som kan komme seg ut i Europa på selvfølgeligheten.

Der RBK høst etter høst har spilt opp til sitt eget nivå, skorter det på ressursene og smartheten både på Lerkendal og hos de hjemlige konkurrentene. Sånt kan løses på en treningsvinter eller to, men ikke på det naturlige viset som trønderne er vant til.

FOR nå er det en ny tid i norsk klubbfotball. RBK-hegemoniet er brutt på en langt mer ødeleggende måte enn under de par sesongene der klubben ble stående igjen uten seriegull. Nå er klubben uten et klart eget angrepsspill og et -- obs;etter norske forhold -- suverent mannskap. Dermed vil det ta tid å finne tilbake til den dominerende posisjonen.

Særlig fordi Lerkendal heller ikke lenger defineres av de mest lovende norske spillerne som det klart beste nasjonale springbrettet for internasjonale karrierer. For øyeblikket trekker Ole Gunnar Solskjær i Molde flere talenter enn Jan Jönsson på Lerkendal og trønderne mangler penger til å utligne den forskjellen.

PENGEKNIPEN på Lerkendal er blitt stadig vondere helt siden klubbledelsen i 2009 brukte raust av sparepenger for å hente tilbake seriegullet. Sånn er det knapt overraskende at ytterligere publikumsfall tappet kassa og til slutt dro den tidvis nesten allmektige klubbdirektør Nils Skutle med seg.

Det rareste er at den dyktige og omgjengelige Jan Jönsson får så lite ut av overgangen fra den optimistiske guttegjengen i Bærum til de fotballkloke tradisjonsbærerne i Trondheim. Riktignok har han utad taklet motgangen forbilledlig, men innad har han ikke klart å sette sammen et nytt sterkt kollektiv for å kompensere for tapene av nøkkelspillere som Annan, Demidov og Skjelbred:

•• Gårsdagens traurige kvalikkamp på Kypros var et nytt eksempel på at RBK mangler et effektivt angrepsmønster.

Der Jönssons forgjenger Erik Hamren etter hvert lyktes med å bruke begge de offensivt gode svenske sidebackene i angrep og vikar Nils Arne Eggen med flotte resultater gjeninnførte den risikoen som preget RBK i oppgangstida tidlig på 90-tallet, har Jönsson seint i sin første Lerkendal-sesong ennå ikke satt sitt tydelige preg på spillet.

Det er tross alt den viktigste utfordringen for alle de norske klubbtrenerne etter noen år der fokus tilsynelatende  har vært mer på innkjøpslista enn på treningsfeltet. Eller som eks-sportsdirektør Rune Bratseth minnet om i TV-studio etter begredelighetene:

_Husk at Rosenborgs storhetstid aldri startet med pengene.

AKKURAT det er en nødvendig påminnelse for de fleste av oss i  arbeidet som nå fortsetter for å få norske klubblag tilbake til Europa. For bare  et par uker siden ble jeg veldig imponert over ferdighetene til nyinnkjøpte Borek Dockal og Mohammed Issah, men det ble med glimtet mot Molde. Tsjekkeren har ikke funnet posisjonen for å bruke det strøkne pasningsbeinet sitt og midtbaneankeret gjør kanskje for mange feil til å fungere stabiliserende. Men mest av alt er de nykommere som mangler en stram organisering å skli inn i. Nettopp det understreker at RBK ikke lenger har noen unik plan for angrepsfotballen, og må ta konsekvensen av det.

Det har forøvrig heller ikke Aalesunds FK som virkelig ble feid ut av Europa, men her gjelder det å holde fokus:

••. Der AaFK har prestert over evne i denne kvaliken uten å sprenge sine egne økonomiske rammer, har RBK feilet i forhold til vanlig standard.

Da blir tapet mot det nederlandske topplaget AZ Alkmaar ganske naturlig, mens det vonde nederlaget for norsk klubbfotball skjer mot en kypriotisk oldboyssatsing der enkelte spillere til og med virket vel trange i shortsen.

Det siste kan vi knapt fleipe med engang. Nå er det bare for oss å gå tilbake på treningsfeltet å finne på noe smart igjen.