Øivind A. Monn-Iversen: 5 om lørdagen

NORGE SLÅR

naturligvis Luxembourg. Det kan fort være nok til å få en ny EM-sjanse, forutsatt at Danmark gjør en poenggivende jobb i Sarajevo. Men det holder ikke med en normal dag på jobben for å vise at det er fortjent. Og det holder slett ikke for å rette opp et inntrykk som i øyeblikket er like rufsete som lørdagens motstander.

Luxembourg skal ikke slås, de skal bankes. La oss kreve en 5-0-seier. Minst.

EN STORSEIER

er viktig nok for å fyre opp fotballpublikummet med entusiasme og optimisme. Etter en rekke svake resultater og fjernsportslig rabalder det siste halve året, sier det seg selv at engasjementet rundt landslaget er høyst middels foran en kamp som for bare noen måneder siden liknet den store avslutningsfesten foran eget publikum.

LØRDAG BLIR

det ingen fest før sluttresultatet fra Sarajevo offentliggjøres over høyttaleranlegget på Ullevaal. Det er bare en måned siden utgangspunktet var omtrent det samme. Og alle som var til stede den kvelden Norge spilte en uviktig treningslandskamp mot Portugal, og Danmark spilte den helt avgjørende EM-kvalifiseringskamp mot Romania på storskjermen i VG-svingen, husker både utviklingen underveis og reaksjonene etterpå.

DE VAR PREGET

av lettelse og takknemlighet overfor danskene, men også av ydmykhet og resignasjon i forhold til det norske landslaget. På 90-tallet ble vi en stolt og til tider betydningsfull fotballnasjon.

I øyeblikket er vi bare flaue over at vi må ligge i respirator og se at andre steller pent med oss.

Og vi er ikke det minste betydningsfulle. Ikke før vi eventuelt kommer til et EM. Sa la oss håpe danskene hjelper oss en gang til - selv om to ganger er to for mange. Så får det være opp til oss selv å vise at vi har fortjent det.

OG DA ER

vi tilbake ved kravet om en storseier over Luxembourg. En storseier er en konsekvens av effektivitet. Og det - effektiviteten - har vært et savn mer eller mindre hele tida. Det hjelper ikke på annet enn bevisstheten at effektivitetsproblemet er gjennomgående på alle landslag, og enda tydeligere når norske klubblag får prøve seg internasjonalt.

Norge kommer garantert ikke til et EM med den samme effektiviteten vi har hatt gjennom denne kvalifiseringen.

EFFEKTIVITET

har naturligvis mye med dyktighet å gjøre. Samtidig er det en litt tilfeldig og upålitelig størrelse. Effektiviteten kommer og går, men er ofte til stede eller fraværende i såpass lang tid at den kan avgjøre for eksempel en EM-kvalifisering. Dessuten har effektiviteten en tendens til å være snill mot de beste og slem mot de dårlige. Sånn sett har den vært ganske rettferdig mot Norge. Vi har ikke vært spesielt gode.

MEN NETTOPP

fordi slike faktorer ikke er stabile, skal vi fortsette å håpe på norsk EM-deltakelse. I første omgang to kamper i Play off. Dessuten gir det en viss tilfredsstillelse å se spillere som Harald Brattbakk, Sigurd Rushfeldt og Thorstein Helstad på landslagstreningene. Navn som forbindes med mål og effektivitet. Brattbakk på Rosenborg, Helstad på landslaget, Rushfeldt begge steder.

Forhåpentligvis får se minst to av dem på banen samtidig lørdag. Det betyr scoringer. Forhåpentligvis også starten på en ny trend.

EFFEKTIV: Siena-spissen Tore André Flo er førstevalget på spissplass mot Luxembourg, men samtidig personifiseringen av landslagets manglende effektivitet. Lørdag bør han og Norge sørge for minst fem mål mot EM-kvalifiseringens svakeste lag.