Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Øivind A. Monn-Iversen: Modell- Martin

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LANDSLAGET

ble litt penere med Martin Andresen. Og da tenker jeg ikke på at gutten er blitt kåret til den mest billedskjønne både her og der. Mer på at Norge i går flørtet med en spillestil de største kritikerne av landslagsfotballen har etterlyst - og som ofte defineres som såkalt pen fotball:

  • Mer spill langs bakken. Flere pasninger i laget. Flere kombinasjoner på små flater. Større risiko nærmere eget mål.

LANGT PÅ VEI

en tilnærming mot den fotballen de fleste av oss oppfatter som ideell. Men Norges landslagsframganger hadde aldri kommet uten en kynisk virkelighetsoppfatning fra ansvarlig trenerhold. En realisme rundt norske fotballspilleres styrker og svakheter. Og et forsøk på å distansere seg fra nettopp den idelle fotballen. Den fotballen alle de andre forsøker å spille.

MOT SKOTTLAND

spilte vi på den måten. Likt de fleste andre. For eksempel med færre langpasninger enn Rosenborg brukte da de spilte mot Deportivo La Coruna for en uke siden. Men med samme resultat: 0-0.

Landslagets og Rosenborgs ineffektivitet er en kjedelig likhet mellom disse to lagene i øyeblikket. Den største forskjellen er at Norge i går møtte en dårligere motstander på Ullevaal enn Rosenborg gjorde på Lerkendal.

SKOTTENE LA

ut røde løpere på sidene i midtbaneleddet. Det vil garantert ikke Bosnia gjøre om to og en halv uke. Bosnierne har også kvaliteter til å utnytte rusket og ubalansen i det nykomponerte norske midtbaneleddet på en helt annen måte enn Skottland klarte i går.

Derfor skal vi være svært forsiktige med å fastslå at vi så tendenser for framtida på Ullevaal i går - uansett hvor sterkt noen måtte ønske det.

MEN LANDSLAGSJEF

Nils Johan Semb skal ta med seg noen elementer. Først og fremst i form av Martin Andresen. Han hadde bestemt seg for å spille seg inn på landslaget i går - og gjorde det. Med høy selvtillit og marginale løsninger la han premissene for lagkameratene. Som da han tok en ekstra berøring og spilte en blindpasning til en Ole Gunnar Solskjær som bare sto og så på - høyst uforberedt på at slikt ville skje på et landslag. Men gangen etter kom Solskjær i hundre.