TIDLIGERE STJERNER: Stabæk-spillerne Daniel Nannskog og Alanzinho preget Tippeligaen med storspill. Slike spillere har ikke norsk fotball lenger råd til, skriver Morten P. Foto: NTB Scanpix
TIDLIGERE STJERNER: Stabæk-spillerne Daniel Nannskog og Alanzinho preget Tippeligaen med storspill. Slike spillere har ikke norsk fotball lenger råd til, skriver Morten P. Foto: NTB ScanpixVis mer

Økonomien er bånn, men Martin Ødegaard er ingen dårlig erstatter for Alanzinho og Nannskog

Morten P. kommenterer.

ULLEVAAL (Dagbladet): Når fotballpresidenten sier det har vært verre, betyr det at økonomien i norsk toppfotball er som vi alle aner. Fortsatt veldig dårlig.

Inntektene øker, utgiftene minsker, og det betyr at kursen på den norske fotballøkonomien er riktig. Problemet er at skuta knapt har moment. Og blant besetning i M/S Tippeligaen er det mange som ikke får hyra til å strekke til.

Verst ute er Vålerenga og Lillestrøm.

BEGGE KLUBBENE HAR havnet i det finansielle oppfølgingssystemets røde sone og blir nå pålagt å utarbeide en handlingsplan for å få orden og bedring i økonomien. Det faktum at Vålerenga og Lillestrøm er to av tre klubber som har kuttet flest stillinger inneværende år  - Rosenborg er den tredje - forteller at man allerede er godt i gang med den jobben NFFs lisensnemnd krever. Hvilket igjen betyr at det ikke var spøkelser som ramlet ut av skapene sammen med tallene for første halvår, det var stort sett gammal moro.

Som har plaget likviditeten og kostet klubbene dyrt.

LISENSNEMDAS FINANSIELLE OPPFØLGINGSSYSTEM (FOS) er et verktøy som til en vis grad synliggjør klubbenes økonomi og de nærmest konstante problemene forbundet med det å drive toppfotball. Det er bra. Men samtidig forteller det ikke nok. For når NFF presenterer tall som forteller at de fire klubbene med størst lønnsutgifter i Tippeligaen ( 72,7 millioner kroner i 2013 ) til sammen betaler over tre ganger så mye som de fire klubbene med lavest personalkostnader (22,6 millioner kroner i 2013), så forteller det bare det vi vet fra før.

At noen klubber betaler mer enn andre.

Og veldig mye mer også.

Uten å fortelle hvilket klubber det er.

JEG SER DET handler om tillit mellom NFF og klubbene, og at det finansielle oppfølgingssystemet til en viss grad er avhengig av denne tilliten. Innsyn er ikke et favorittord i norsk fotball. De fleste vil helst holde på med sitt langt under radaren. Men jeg skulle likevel jeg ønske man kunne presentere klubbnavn ved siden av de mange tallene, og ikke bare bolker under fanene toppsjikt, midt øvre-, midt nedre. og bunnsjikt.

Slik at det er mulig å se hvem som gjør og oppnår hva (på banen) for lønningene som utbetales.

Og ikke bare ane at høye lønninger og gode prestasjoner nødvendigvis ikke går hand i hand.

SMÅ KLUBBER MED lave lønnsbudsjetter gjør det bra i norsk toppfotball. De overpresterte, som vi sier - vi klarer ikke en gang å gi dem skikkelig kred for at de gjør veldig mye riktig og får maksimalt ut av krona, vi sier bare at de er (mye) bedre enn forventet (ut fra økonomien). Mens flere av de med tunge lønnsposter underpresterer.

Som om pengene er det eneste parameteret.

DEN TRANGE ØKONOMIEN har gjort norsk toppfotball mer nøktern. Og det er også bra. På ett vis. Det eneste som nytter er bærekraftig økonomi. Uten det får man ingen sportslig utvikling. Det er grenser for hvor mange ganger man kan pisse i buksa når det blir kaldt. Eller satse på faste velgjøreres gaver og emisjoner - tvunget fram gjennom et liv på kreditors regning.

DET SOM IKKE er bra, sett med publikums og interessens øyne, er at nøkternheten og den stramme økonomien tar fra oss de store (utenlandske) attraksjonene og profilene. Vi har ikke lenger råd til en Alanzinho i norsk toppfotball. Eller en Daniel Nannskog. Men det som er bra, og det er veldig bra også, på sikt, er at det vi mangler av Alanzinhoer og Nannskoger gir grobunn for noen av de som ønsker å bli den neste Mats Møller Dæhli eller Martin Ødegaard.

Det er der norsk toppfotball er akkurat nå.

Og det er ingen (snar)vei utenom. 

KVINNEFOTBALLEN ER IKKE glemt. Og i Toppserien er tallene totalt sett helt ok. Men problemet der er at det knapt er tall å snakke om. Fordi økonomien er så liten.