- Økt gull-håp for Rosenborg

BERGEN (Dagbladet): Påstanden kommer ikke en serierunde for tidlig - dessverre: Rosenborg kan allerede få seriegullet. Ikke fordi to av de hardeste utfordrerne tapte to poeng hver i går - men for måten det skjedde på. Upresist og tafatt.

Det er mest alvorlig for Brann. Byen er Bergen, og laget er godt under middels for øyeblikket.

Ikke nødvendigvis fordi det skiller sju poeng mellom Brann og Rosenborg allerede - selv om det naturligvis er altfor mange etter bare 270 spilte tippeligaminutter.

Slike differanser kan ofte forklares med tilfeldigheter såpass tidlig i sesongen. Men bergenserne lurer bare seg selv hvis de tror at uflaksen fra serieåpningen mot Moss ennå ikke har sluppet tak i byens fotballhelter.

Elendig

Andre, mindre patriotiske observatører registrerer at Branns elendige serieåpning handler om mer enn tilfeldigheter - og det var meget avslørende mot en annen av gull- - unnskyld - medaljekandidatene:

Brann framstår som en uferdig enhet, og savner både samhandling og individualisme til å bli oppfattet som noe mer enn et middels tippeligalag for øyeblikket.

Men langt mer synlig, og kanskje verst av alt for et lag med ambisjoner om å opprettholde en antydning til stabilitet:

  • Tafattheten og kikkermentaliteten innenfor egen sekstenmeter. En forventet aggressivitet ville sannsynligvis forhindret begge Moldes scoringer - uten at det dermed er skrevet at Molde ufortjent fikk ett poeng.

Tvert imot: Molde var nærmest alle tre, men spilte i overkant nonsjalant og overambisisøst på ledelsen 2- 1.

Ideell nok

På en dag da flere av Moldes nøkkelspillere - Daniel Berg Hestad spesielt - fungerte dårlig, ville sikkert andre trenere enn Erik Brakstad prioritert det defensive i sterkere grad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men ingen får oss til å kritisere et lag som leder på Brann stadion, og likevel jakter på scoringer.

Annerledes med Brann:

  • Offensivt opptrådte laget som en slags fotballbastard. Vekslingen mellom lange oppspill og mer ballbesittende kombinasjoner langs bakken, er idell nok på papiret.

Det er slik stadig flere tippeligalag forsøker å opptre: Én porsjon kynisk Drillos, én porsjon nyanser og mer personlige initiativ.

Men i praksis virket Brann-spillerne mer hemmet enn løsslupne i utførelsen. Presisjonen var elendig, bevegelsene hang ikke sammen, og ingen av Branns fem målsjanser kom som synlige følger av planmessige forsøk på å bryte ned Moldes ganske tandre defensive blokk.

Uforståelig

Før pause skapte Brann én sjanse - som ikke var noen sjanse før Molde-keeper Morten Bakke fomlet en retur ned i beina på Mons Ivar Mjelde.

Etter - skapte de ytterligere fire. Mye fordi Brann skrudde opp tempoet, og la mer muskler i duellene, men mest fordi lagkaptein Jan Ove Pedersen stjal stadig mer av Stefan Paldans ansvarsområde sentralt på midtbanen - og demonstrerte det mildt uforståelige i at han ikke spiller der permanent.

Like uforståelig er det ikke at Brann allerede er hektet av i jakta på den gullmedaljen Bergen forventer.

IKKE BRA: Det var ikke mye medaljetrøkk over spillet til Brann og Mons Ivar Mjelde.