HELE BYENS FEST: Ski-VM samlet Oslos befolkning og gjør hovedstaden til en aktuell OL-søker. FOTO: Berit Roald / Scanpix.
HELE BYENS FEST: Ski-VM samlet Oslos befolkning og gjør hovedstaden til en aktuell OL-søker. FOTO: Berit Roald / Scanpix.Vis mer

OL 2026 til et samlet Oslo

Ti dager med folkelig VM-fest har totalt forandret spillet om vinterlekene til Norge. Nå blir det vrient å finne en bedre OL-søker.

DA distriktshensyn og regjeringens Nord-Norges strategi for tre år siden spilte Oslo ut av kampen om å få søke om vinter-OL 2018, var hovedstadens innbyggere langt fra rystet. Denne Oslo-søknaden samlet aldri den lokale oppslutningen som den saklig sett fortjente. Underveis var det til og med flertall for Tromsø på byens egne meningsmålinger, men nå er stemningen totalt snudd:

•• Med opp mot 1,3 millioner VM-tilskuere fra Karl Johan til Holmenkollen skjønner Oslo-folk selv hva en slik moderne idrettsfest egentlig er snakk om.

Og kanskje resten av landet at det ikke blir noe nytt norsk vinter-OL uten at det legges til hovedstaden?

DEN første endringen er den viktigste. Det går ikke an for idrettsbevegelsen å få x antall milliarder fra resten av fellesskapet uten å knytte OL-søknaden til en bredere samfunnsnytte.

I Lillehammer 1994 var den opprinnelig vagt begrunnet med en opprustning av de indre Østlandsområdene, men endte mer som en lett smakløs make-up av vårt nasjonale selvbilde. Midt i finanskrisa og med en splittet idrettsbevegelse, kom aldri Tromsøs OL-håp lenger enn til mulighetene for ekstremt vakre postkort. Da statens innleide tallknusere avslørte en ekstraregning på 10 milliarder, var prosjektet øyeblikkelig dødt.

DET har også Oslos OLs ambisjoner vært helt til folkefesten i VM til fulle fortalte hvilken kraft det egentlig lå i byens opprinnelige søknad. For der den dannete komiteen til ordfører Per Ditlev-Simonsen dengang velvillig argumenterte for en omlegging til urbane og multikulturelle vinterleker, viste VM-arrangørene disse vakre tankene i praksis:

Artikkelen fortsetter under annonsen

•• Stadionstemningen rundt Holmenkollen og de rocka seierssermoniene på Karl Johan gjorde tradisjonelt lett nisjete norsk vinteridrett hverdagslig for hvem som helst i Oslo-regionens sterkt økende befolkning.

Det er denne endringen som totalt snur opp ned på spillet om norsk en OL-søknad for 2 026.

DER den opprinnelige søknaden kom med flere anleggsknep for å spre den gamle norske vinterkulturen til en multikulturell befolkning, kjentes det bare naturlig for lokalt forankrete trønderske skihelter som Petter Northug og Marit Bjørgen å gi noe ekstra for bypublikummet. For de begge var jo Oslo først og fremst en norsk hjemmebane.

På den måten blir det unødvendig å snakke mer om skiskyting i Groruddalen, snøbrett i Grefsenkollen eller skisprint i Tøyenparken for å lokke etternølere på Oslo øst inn i vinteridretten. Idet det historiske pent knikkerskledte Holmenkollen dro feiringen sin ned til sentrum og åpnet seg for folk flest, forsvant mye av de sosiale klasseskillene på tribuneplass.

MEN fortsatt er det betydelige klasseskiller i den personlige bruken av idrett. Da Nasjonalt råd for fysisk aktivitet nylig presenterte sin store rapport om hvordan mosjon og idrett kunne bli mer effektive verktøy for en bedret folkehelse, var fokus nettopp på det å satse på de befolkningsgruppene som ikke trener regelmessig. Gjennomgående er dette sosialt betinget. Lavere utdannelse og lav lønn gir mindre egentrening, og de eldre beveger seg minst.

Det er denne folkehelseutfordringen som med troverdighet må jobbes inn i de nye OL-planene. Der VM har åpnet skiidretten for et nytt og bredere publikum, er neste steg en OL-søknad med anlegg og etterbruk som binder dyr norsk toppidrett til helsesparende breddeaktivitet.

Løser Oslo også den oppgaven, blir det full samling om en OL-søknad.

SELVE søkerveien går via Idrettstinget i mai. Der går idrettspresident Tove Paule av, og det velges et nytt styre med tildels blanke ark fra den forrige traumatiske søkerrunden.

Så vil lite skje før Norges Idrettsforbund rundt sommeren får klarsignal fra Kulturdepartementet om statsgaranti for ungdoms-OL 2016. Dette er et arrangement som den internasjonale olympiske komite har bedt Norge påta seg, og er en premiss for støtte til et seinere vinter-OL.

Først med den garantien på plass, fortsetter arbeidet med å få vinter-OL tilbake til Norge. Da kan tida bli knapp fram til 2 013 for å nå søkerfristen til lekene i 2 022.

Sånn ligger det an til OL i 2 026 og det i Oslo.