BRA JOBBET: Med Korea-avtalen har Thomas Bach og IOC fått en gedigen gavepakke. Nå blir det mindre oppmerksomhet mot det nære politiske forholdet mellom Vladimir Putin og Bach. FOTO: AP/Alexander Zemlianichenko
BRA JOBBET: Med Korea-avtalen har Thomas Bach og IOC fått en gedigen gavepakke. Nå blir det mindre oppmerksomhet mot det nære politiske forholdet mellom Vladimir Putin og Bach. FOTO: AP/Alexander ZemlianichenkoVis mer

Nord-Korea blir med i vinter-OL i Pyeongchang

OL ble plutselig størst igjen: Litt fred i Korea er en gavepakke til IOC

PR-seieren i Korea gir den olympiske idretten full internasjonal kontroll.

ET vinter-OL 2018 med Nord-Korea som deltaker, blir kanskje bare en liten pause i krigsretorikken rundt en av storpolitikkens mest fastlåse konflikter. Men for de som ordner pauseunderholdningen i Pyeongchang i februar, er dette en avgjørende seier:

  • Midt mens maktspillet så ut til å kunne rakne for den internasjonale olympiske bevegelsen, er IOC-president Thomas Bach direkte på plass bak spakene på enda en olympisk tokt for verdensfreden.

Den midlertidige forsoningen mellom Nord -og Sør-Korea forteller akkurat den historien som de olympiske lederne vil vi skal høre. En 122 år gamle ganske svulstig og tidvis latterliggjorte olympiske ide om at sport binder menneskeheten sammen, var likevel ikke klar for historiens kirkegård. Olympiske leker er fortsatt relevant som verktøy for internasjonal forsoning.

Akkurat det kommer IOC til å leve godt på veldig lenge. Den koreanske forsoningen inn mot lekene om en måned gir full olympisk gjenoppvåkning med store konsekvenser for maktforholdet i internasjonal idrett.

DET første tegnet på hvordan Korea-avtalen totalt forandrer IOCs spillerom i andre idrettspolitiske spørsmål, kommer allerede under lekene i Pyeongchang. Der har IOC-ledelsen forlengst bestemt at det russiske flagget kan heises på arenaen på avslutningsseremonien som en symbolsk påminnelse om at straffen for dopjukset er sonet.

Egentlig er det en hårreisende beslutning. Russland har jo ikke innrømmet noe som helst når det gjelder det organiserte statsdopet som er avslørt gjennom granskingen til den uavhengige kommisjonen under Richard McLaren. Derimot har man av innenrikspolitiske grunner trukket tilbake de første hintene om at det kyniske Sotsji-opplegget både var planlagt og gjennomført etter ordre høyt oppe i den sentrale russiske ledelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den avsluttende flaggseremonien 25.februar ville med rette ha gitt ny negativ oppmerksomhet om nettopp den tette forbindelsen mellom Vladimir Putin og IOC-sjef Thomas Bach. Nå stilner det meste av denne fordømmelsen. Plutselig står valget mellom det å se bort fra at russerne når det kniper i løypa må lure prøveglass gjennom musehullene sine; og det å hylle hva et OL kan gjøre for å sikre verdensfreden.

RINGENES HERRER har historisk sett vært gode til å se bort. Det har ført til at den olympiske bevegelsen fra 1980-tallet kunne bygge opp sin formidable økonomiske makt uten at så mange stilte spørsmålstegn ved hvordan enkelte sentrale tillitsvalgte underveis stjal av kassa.

Da den praksisen dels ble stoppet for rundt femten år siden, var det fortsatt liten vilje i IOC til å fronte en like kritisk gjennomgang av det dopingveldet som holdt på å kvele internasjonal eliteidrett. Ledelsen vegret seg fordi det nødvendige oppgjøret mot doping truet selve den olympiske butikken; altså forestillingen om at sport i seg har kraft til å samle verden rundt en ærlig konkurranse.

På dette tidspunket var vanstyret og likegyldigheten så utbredt i flere av de store internasjonale særforbundene, at IOC med sin globale kulturelle og politiske innflytelse kunne betydd en avgjørende forskjell mot en renere idrett. Slik ble det ikke.

Nettopp det seine rettsoppgjøret etter statsjukset i Sotsji viser hvor nødig den olympiske familien vil utfordre slekta. Det å holde familien samlet har betydd mer enn å holde familien ren. Denne avventende holdningen til dopingondet har gjort at IOC det siste året er blitt presset av vestlige myndigheter og antidopingorganisasjoner når det gjelder hvem som skal lede jakten på svindlerne.

kan Thomas Bach heise det russiske flagget til topps under avslutningsseremonien som et symbol på at IOC igjen har full kontroll. Selv tidenes største dopskandale med det russiske stasjukset kommer ikke til å ødelegge IOCs globale innflytelse. Bach har allerede etter få år med makten posisjonert bevegelsen sin solid for framtida gjennom samarbeidsavtaler med FN, internasjonale fagforeninger og tunge, langsiktige sponsorer.

I denne sammenhengen er det verdt å merke seg at mye av arbeidet er gjort i Asia som nå arrangerer OL tre ganger på rad. I fjor undertegnet Bach avtalen om et omfattende samarbeid med den kinesiske nettgiganten Alibaba helt fram til 2028. Samtidig løper de store amerikanske TV-avtalene enda noen år lenger. Det gjør IOC mindre sårbar mot den vanlige vesteuropeisk kritikken om vanstyre og pampevelde.

Men ingen ting gjør mer enn at den olympiske idretten igjen tilbyr verden noen uker med fred.