ET vinter-OL 2018 med Nord-Korea som deltaker, blir kanskje bare en liten pause i krigsretorikken rundt en av storpolitikkens mest fastlåse konflikter. Men for de som ordner pauseunderholdningen i Pyeongchang i februar, er dette en avgjørende seier:

• Midt mens maktspillet så ut til å kunne rakne for den internasjonale olympiske bevegelsen, er IOC-president Thomas Bach direkte på plass bak spakene på enda en olympisk tokt for verdensfreden.

Den midlertidige forsoningen mellom Nord -og Sør-Korea forteller akkurat den historien som de olympiske lederne vil vi skal høre. En 122 år gamle ganske svulstig og tidvis latterliggjorte olympiske ide om at sport binder menneskeheten sammen, var likevel ikke klar for historiens kirkegård. Olympiske leker er fortsatt relevant som verktøy for internasjonal forsoning.

Akkurat det kommer IOC til å leve godt på veldig lenge. Den koreanske forsoningen inn mot lekene om en måned gir full olympisk gjenoppvåkning med store konsekvenser for maktforholdet i internasjonal idrett.

DET første tegnet på hvordan Korea-avtalen totalt forandrer IOCs spillerom i andre idrettspolitiske spørsmål, kommer allerede under lekene i Pyeongchang. Der har IOC-ledelsen forlengst bestemt at det russiske flagget kan heises på arenaen på avslutningsseremonien som en symbolsk påminnelse om at straffen for dopjukset er sonet.