OL i doping?

SOLDIER HOLLOW (Dagbladet.no): - Dop, dop, dop. Alle snakker om det, alle tror de «vet» saker og ting. Men ingen vil si noe høyt, og alle dopingtester er negative. Så da er vel alt såre vel da?

Nei, det er ikke det.

For en idrett som herjes av så kraftige insinuasjoner og rykter som langrenn utsettes for nå, har et problem.

Sporten er ikke troverdig så lenge alle «vet» at noen jukser.

Alle løpere testes før start, og alle som går er per definisjon rene, er det dokumentert at det fortsatt går an å jukse. Blodprøvene fanger langtfra opp alt det går an å stappe inn i en kropp for å øke fart og styrke.

Sånn har det alltid vært, sånn er det fortsatt.

Og så lenge alt ikke kan avsløres, vil det alltid være spekulasjoner.

Når resultatlistene i tillegg blir litt 'rare' er det som kunstgjødsel for spekulasjonene.

Så langt i OL står vi med en estisk og en spansk gullvinner i herrelangrenn.

Det er et ganske rart resultat.

Selv om både Johann Mühlegg og Andrus Veerpalu er meritterte skiløpere med flere topp-plasseringer fra før av, har de kommet i bemerkelsesverdig god form til rett tid. Det har et par herrer fra Østerrike også gjort.

Ingen tør

Før OL ble Veerpalus landsmanninde Kristina Smigun hengt ut som dop-misbruker. Hun ble frikjent, men både prosedyren og frikjennelsen etterlot seg flere spørsmål enn svar.

Det tok blant annet usedvanlig lang tid før prøven ble ferdig analysert.

Smigun er en skygge av seg selv i dette mesterskapet. Hun går plutselig ganske sakte.

Dessuten bidro saken hennes til å kaste mistanke over estere generelt.

Langrennsdopet er noe alle snakker om. Problemet er bare at ingen sier noe høyt.

Flere norske ledere jeg har snakket med forteller saker og ting som klart forsterker inntrykket av at det jukses. Noen sier rett ut at «den og den» har tatt ulovlige midler.

Men historiene er alltid ledsaget av et «dette må du ikke skrive», eller «dette får du ikke sitere meg på».

Folk flest, og særlig ledere i posisjoner, er livredde for å henge ut noen, navngi personer som man tror bruker andre metoder i tillegg til steinhard trening for å nå til topps.

Så går vi her da, både ledere, utøvere og journalister og tror vi vet hvem som er rene og hvem som ikke er det. Men vi kan ikke skrive om det. Injurielover og respekt for prinsippet om at folk er uskyldige inntil det motsatt er bevist, forhindrer det.

OL i doping?

I ekstreme utholdenhetsidretter som langrenn kan kunstig - og ulovlig - stimulans av kroppens yteevne gjøre store utslag. Premien for å være den beste er skyhøy. Det er klart det er fristende å gå en snarvei eller to.

Særlig om sjansen for å bli tatt er liten.

Hittil i vinter er bare russiske Baranova-Masolkina tatt.

Bare de blåøyde tror hun er den eneste som har jukset.

Og det kan jo være fristende å slutte seg til de enfoldige å velge å tro at her oppe i Soldier Hollow er det de beste skiløperne som vinner.

Ikke de beste doperne.

Men slik er det nok ikke.

Skal en bruke rykter og spekulasjoner som målestokk, så er dette et OL i doping.

Hva mener du?

SKUFFET SVENSKENE: Per Elofsson var storfavoritt til å ta OL-gull på 30-kilometeren. Elofsson brøt løpet etter å ha havnet i bakleksa.