OL-kongen

SOLDIER HOLLOW (Dagbladet): Du gjør deg mange tanker når du er vitne til idrettshistorie. Hva er det som gjør den ene prestasjonen større enn andre, for eksempel? Er det bare antall medaljer, eller er det også noe med personligheten? Det tenkte jeg på da Ole Einar Bjørndalen i går fosset inn til sitt andre gull i dette OL. For ingen andre norske utøvere har hatt et større press på seg enn Ole Einar før lekene. Først langrenn, så skiskyting. Sjetteplassen på tremila var en skuffelse, men også viktig som gjennomkjøring. Og avledning. Ingen er bedre enn Ole Einar i skiskyting når alt klaffer både i sporet og på standplass, men han har vært lite stabil når det gjelder skyting. Nå har han to perfekte løp bak seg og lørdag ligger alt til rette for at han tar sitt tredje gull.

OLE EINAR VIRKER beskjeden og stillfaren, men har skapt seg sin egen autoritet. Det merker jeg godt på omgivelsene rundt ham. Han vil, og får, bestemme selv når det gjelder forberedelser og trening. Som alle andre enere, er han en perfeksjonist. Under OL reiser han ned til Salt Lake City for å sove og restituere seg etter konkurransene på grunn av høydeforskjellen. Han gjør det slik for å leve mest mulig likt det livet han har utenom konkurransesesongen. Sammen med sin samboer, skiskytteren Nathalie Santer, bor han på ca. 1400 meters høyde i Italia, men reiser opp til ca. 1700 meter når han trener. Det er under disse høydeforskjellene han kjenner kroppen sin best. Derfor er det heller ingen tvil om at han drar fordeler av dette under OL.

ETTER GULLET i går sa Ole Einar noe viktig: «For meg er ikke dette en jobb, men en hobby. Og jeg trives med hobbyen min.» Med dette signaliserer han at leken og idrettsgleden er det viktigste, selv om han de siste åra har tjent millioner på å plaffe ned blinker og gå fort på ski. Han drev med mange idretter da han vokste opp på Simostranda, og er dermed også et eksempel på at det ikke er nødvendig å spesialisere seg i barneåra for å bli olympisk mester. I debatten om norsk toppidrett er blitt en elitefabrikk der utøverne oppfører seg som roboter for alskens eksperter på teknologi, fysiologi, psykologi og økonomi, er Ole Einar Bjørndalen eksemplet på en 28-åring som driver med skiskyting og langrenn fordi det er det morsomste han vet.

HANS VERDI som sponsorobjekt kommer til å eksplodere om han skulle ta sitt tredje gull på lørdag. I går gikk skiskytternes hovedsponsor, Jacob Lund i DnB, rundt i målområdet og mottok gratulasjoner. Akkurat som skiskytterpresident Anders Besseberg. Førstnevnte har skutt gullfuglen gjennom sine investeringer i utøverne, sistnevnte har som president revolusjonert denne idretten til å bli en av mest attraktive.

AKKURAT DET samme kunne vært sagt om gårsdagens andre gullvinner, Kjetil André Aamodt. Han er blitt tidenes mestvinnende alpinist fordi han i ti år har kjørt på ski, det morsomste han vet. Om han skulle klare å hevde seg i verdenstoppen helt fram til Torino i 2006, er det enda mer imponerende enn medaljene.

GÅRSDAGENS SJOKK:< /B> Ådne Søndrål skadet. Nå krysser jeg bare fingrene for at han blir startklar til sitt livs siste sjanse til å ta et nytt OL-gull på 1500-meter.