OL-medisinene ble solgt til fattige land

Noen av medisinen som ble borte under OL på Lillehammer, ble solgt eller gitt bort til fattige nasjoner. Idrettslege Inggard Lereim slår hardt tilbake mot «Rikets tilstand»s forsøk på å knytte medisinene til norsk doping.

Inggard Lereim var ansvarlig hovedlege for OL på Lillehammer. Han ble i «Rikets tilstand» forsøkt satt til veggs som ansvarlig for at 72 liter plasmaekspandere og andre blodfortynnende medikamenter ikke er dokumentert levert tilbake etter OL.

- Jeg er meget skuffet over at TV2 serverer en slik historie uten at jeg får komme fram med den hele sannheten. Jeg har selv ringt rundt i dag for å sjekke fakta, og TV2 kommer med rent oppspinn og mistenkeliggjørende spekulasjoner, sier Lereim.

Katastrofemedisin

Slik forklarer han innkjøpet og tilbakeleveringen av medisinene:

- Som arrangør har jeg en plikt til å organisere livreddende medisin for publikum og andre. Det inkluderer både plasmaekspandere og andre intravenøse væsker.

For Lereim ville det være den rene galskap å være uten nødvendige medisiner i tilfelle for eksempel en tribune i Håkons Hall skulle falle ned. Da ville det være akutt behov for plasmaekspandere for å tilføre væske til mennesker med blodtap.

Ifølge Lereim ble all medisin forvaltet gjennom OL-poliklinikken som ble ledet av David McDonagh. Medisinen ble kjøpt inn gjennom apoteket på Lillehammer sykehus.

- TV2 serverer som den totale sannhet at disse varene ikke ble levert tilbake. Men jeg har snakket med sykehusapoteket, som har bekreftet overfor meg at de fikk medisinene tilbake, og at disse gikk inn i deres vanlige lager, sier Lereim.

Solgte medisin

Men ifølge «Rikets tilstand» lar ikke de innleverte medisinene seg oppspore i arkivene. David McDonagh jobber i dag som lege i Trondheim. Han har denne forklaringen.

- Vi fordelte medisinene i bager som til sammen 700 helsepersonell hadde med seg rundt på arenaene. Etter OL ble mye av dette levert tilbake til apoteket på sykehuset som gave, men noe ble solgt til gunstig pris til ambulansepersonell og førstehjelpsenheter rundt i landet. Noe ble også gitt som gaver til fattige nasjoner, sier han.

McDonagh har dette å si om «Rikets tilstand» sitt forsøk på å etablere en tvilsom link mellom norske OL-utøvere og medisinen som ble hentet inn til OL-poliklinikken:

- Det var knapt en nordmann innom poliklinikken. På de ulike anleggene var det mest personer fra ressursfattige nasjoner i øst-Europa og andre kontinenter som tok kontakt. De rike nasjonene hadde egne helseteam.

Avviser doping

Kjell Eystein Røkke var norsk langrennslege fra 1968 til og med OL på Lillehammer. I «Rikets tilstand» granskes han for å ha bestilt 150 medikamenter gjennom avtaleleverandøren Astra i desember 1993.

Ni av medikamentene er dopinglistet i dag. Røkke er syk og forsvarte ikke i programmet påstandene om at disse medisinene kan ha vært brukt som doping. Men til NRKs Dagsnytt 18 avviste han i går at det hadde foregått noe som helst ulovlig.

- 150 ikke mye

Sverre Mæhlum var hovedlege for den norske OL-troppen på Lillehammer, og har dette å si om størrelsen på legekofferten:

- Jeg synes ikke 150 produkter er mye. Jeg tror ikke jeg noen gang har dratt til en konkurranse uten at jeg har hatt med meg medisiner på dopinglista. Det kan være nødvendig i forhold til utøvere eller ledere som blir sjuke eller skadd. Men da får de selvfølgelig ikke delta i konkurransen.