KLAR ANBEFALING: Den anerkjente norske dopingjegeren Rune Andersen og Anders Solheim; sjefen for Antidoping Norge, krever begge en tydeligere konsekvens av den russiske svindelen underSotsji-OL. De deltok på adhoc-møtet der 17 antidopingbyråer foreslo at Russland nå må utestenges fra vinter-OL. FOTO: Erik Johansen / NTB scanpix
KLAR ANBEFALING: Den anerkjente norske dopingjegeren Rune Andersen og Anders Solheim; sjefen for Antidoping Norge, krever begge en tydeligere konsekvens av den russiske svindelen underSotsji-OL. De deltok på adhoc-møtet der 17 antidopingbyråer foreslo at Russland nå må utestenges fra vinter-OL. FOTO: Erik Johansen / NTB scanpixVis mer

Vil stenge Russland ute fra vinter-OL

OL-svindelen: Må vi holde russerne unna til de har lært?

De troverdige dopingjegerne vil ha vinterleker uten Russland.

MENS ledelsen i den internasjonale olympiske komite (IOC) i dag vedtar opprettelsen av et nytt jaktlag for å ta idrettens mange svindlere, krever flere Antidoping-organisasjoner langt røffere midler for å stoppe jukset.

- Steng Russland ute fra vinter-OL, lyder kravet fra 17 nasjonale antidopingbyråer med Antidoping Norge som en tydelig medspiller, men det er et krav de olympiske lederne minst av alt vil høre. For en splittet olympisk familie, er en svekket familie. Og en svekket familie er dårlig både for budskapet og butikken

Derfor vil de olympiske lederne alltid søke mot harmoni i styre og stell av internasjonal idrett der de selv har definisjonsretten over hva som egentlig er harmonisk.

DET er denne virkelighetsoppfatningen de troverdige antidopingbyråene fra Japan, USA, Canada og Vest-Europa tar et oppgjør med når de nå forlanger at avsløringen av statlig svindel under Sotsji-OL får en alvorlig følge for russerne:

- Vi skylder de rene utøverne å komme til bunns i hva som har skjedd i Russland. Det organiserte jukset idrettsverden ble utsatt for i OL i 2014 må få konsekvenser som svir, sier Anders Solheim, leder i Antidoping Norge.

Han godtar ikke at de individuelle sakene fra Sotsji-OL bare blir henlagt, og vil i likhet med sine 16 internasjonale kollegaer presse russerne til å bidra til en mer omfattende WADA-ledet etterforskning av koblingen mellom denne statssvindelen og den enkelte utøvers skyld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FORELØPIG holder russerne igjen bevismateriale fra dopinglaboratoriet I Moskva der mye av svindelen ble gjennomført. Da blir en direkte sanksjon av Russland også et pressmiddel for å få belyst denne saken bedre. Det er derfor antidopingbyråene vil følge modellen fra internasjonal friidrett der det russiske laget fortsatt holdes utenfor, mens enkelte godt kontrollerte utøvere får være med.

IOC-ledelsen har akkurat den samme muligheten, men det skorter sannsynligvis på viljen. I løpet av høsten kommer rapporter om den russiske svindelen fra to ulike IOC-kommisjoner. Ingen av disse har gjennomført noen omfattende, fri etterforskning utover det drepende materialet om Russlands svindel som allerede foreligger ved hjelp av WADAs uavhengige etterforskeren Richard H. McLaren.

Dermed blir de veldokumenterte McLaren-rapportene det egentlige grunnlaget for å ta en beslutning om Russland som nasjon skal bli invitert til vinterlekene i Sør-Korea i februar. Hans rapporter levner ingen tvil om at dette var et statlig styrt juks. Likevel er det få av antidoping-ekspertene som forventer at IOCs egne utvalg vil konkludere med at det nå er nødvendig å utestenge Russland.

DET er da det forblir usikkert om vi kan stole på jegerne. Om idretten selv virkelig ønsker å stoppe de som jukser? Og hvorfor det er så lett å la en av sportens supermakter og deres sportshelter få svindle uten særlig konsekvens, mens hvilke som helst andre enkeltutøvere med liten eller stor skyld blir straffet hardt?

Idretten tviholder fortsatt på retten til å lede dopingjakten. I dag avgjør IOC-kongressen i Lima, Peru sammensetningen av det nye felles organet for å bekjempe svindelen. Bak denne nyvinningen skjuler det seg en politisk dragkamp mellom styresmakter, særforbund, olympialedelse og ærlige dopingmotstandere om hvem som egentlig skal lede det videre arbeidet for å stoppe svindelen.

Det nye organet har fått navnet Independent Testing Authority (ITA), men er foreløpig ikke mer uavhengig enn at den olympiske bevegelsen betaler for arbeidet og gjennom styresammensetningen tilsynelatende opprettholder sin vante kontroll over hvem av svindlerne som skal bli tatt og hvem som får konkurrere videre.

For det er bare den mektige olympiske bevegelsen som har penger nok samt politisk og kulturell innflytelse til å sette avgjørende fart på dopingkampen. Dessto tristere at IOC nøler.

MENINGEN er at de ulike idrettene og stevnearrangørene etter hvert skal betale full pris for et effektivt kontrollsystem, noe et par av de store idrettene som fotball, friidrett og sykling mener at de allerede har. Denne uenigheten innad i idretten gjør at ordningen foreløpig blir frivillig; altså et slags dopingpoliti til bruk for de sportsgrenene som sliter med å bygge opp et eget kontrollsystem. Så er det tenkt at ITA mer og mer skal overta de fleste av WADAs utøvende funksjoner som internasjonal dopingkontrollør.

Etter hvert blir testen på denne nye organisasjonens selvstendighet ikke hvem som betaler regningen, men den synlige viljen til konsekvent å straffe den svindelen som alltid vil være der.

Da krever det som skjedde før og under Sotsji-lekene for snart fire år siden, en tydeligere reaksjon fra IOC som eier de olympiske lekene.