Ola gir seg selv trøbbel

En kameratslig krangel på nettet, er mer enn uskyldig moro på RBKs hjemmeside. Det er kamp om hvem som skal trene Norges beste lag.

NÅR SKUESPILLEREN

Bette Midler blir brukt i debatten rundt Rosenborgs svingende formkurve, går det an å skjønne at i hvert fall spenningen stiger på Lerkendal. Denne gangen er det ikke gullkampen det dreier seg om, men spørsmålet om hvem som skal trene RBK.

Ole By Rise er utfordret internt. Det startet tilsynelatende med hans gamle lagkamerat Mini som sterkeste kritiker, men når også Rune Bratseth refser ham i Dagbladet i dag, er motstanden langt tøffere.

Denne gangen har RBK-treneren gitt seg selv trøbbel.

Til By Rises forsvar må det tilføyes at problemene er provosert fram på en måte som ikke likner gutteklubben RBK. Der gamletrener Nils Arne Eggen kjeftet mot alt og alle i åpen prat på Brakka om hvordan fotballen best skulle spilles i Trondheim, har maktkampen denne gangen dels foregått i skjul.

Det er en farlig utvikling for en klubb som har åpenhet som første bud.

DET VAR

RBK-treneren selv som forleden hentet inn den amerikanske filmstjernen Bette Midler på laget i kampen for å overbevise både seg selv og andre at det meste er bra med trøndernes fotballstolthet.

Så bra er det muligens ikke, men neppe verre enn at et uventet tap for Vålerenga i serieinnspurten kan brukes til å løfte Norges desidert beste klubblag enda noen hakk videre.

Det er akkurat den evnen som gjør at flere enn trønderne godt kan heie på RBK i gullkampen selv om klubben kjekler internt.

BETTE MIDLER

først. I Ola By Rises egen spalte på RBKs internettportal er hun sitert med følgende vemodige sannhet:

-  Det vanskeligste når en har hatt suksess, er å finne noen som gleder seg på ens vegne.

By Rise brukte dette hjertesukket etter at RBK kjempet seg til uavgjort mot selveste Arsenal i Champions League.

Det var den festkvelden på Lerkendal da spillerne kom opprømt inn i garderoben og ble møtt av en ikke fullt så blid Mini.

I REAKSJONEN

på Minis skepsis til RBKs storkamp, møter Ola By Rise først og fremst sin egen usikkerhet. Det er forstålig at han er lei av å ha sin fremste kritiker inne i sin egen garderobe, men neppe taktisk smart å ta igjen i arrogante vendinger på klubbens egen nettside.

Mini har også egen spalte der. Han var slu nok til å vente med å forsvare seg til Rosenborg hadde spilt en kamp til og tapt for Ham-Kam. I år har RBK vært så ustabile at det alltid finnes en passende anledning til å lansere egne teorier om laget.

Etter å ha forsikret at han fortsatt var sprudlende blid, hadde Mini denne teorien:

«Ja, da kom hverdagen fort tilbake til Trondheim og RBK. Etter en svak kamp på Hamar med et kanskje enda svakere resultat, er det nå bekymring i Trondheim. Kanskje ikke så mye bekymring hos de ansvarlige på Lerkendal, men blant folket på byen er det nok verre. Etter en tur gjennom Trondheims gater på en mandags formiddag, er det ikke optimismen som råder blant folket. Det er klart når du har tapt 3 av de 4 siste seriekampene, er det vel ingen grunn til å bestille seiersbanketten til 30. oktober.»

SKULLE DET

likevel bli seiersbankett, blir det ganske sikkert en fest med mer blandede følelser enn blandevann. For det spesielle med denne debatten er ikke at Mini som profilert TV 2-kommentator har egen spalte på RBKs nettsider, men at han som ansatt i RBKs markedsavdeling, definerer seg utenfor de som er ansvarlige på Lerkendal. Det gjør du bare om du har en annen agenda enn den sittende RBK-ledelsen.

Like underlig virker det at Ola By Rise velger å ta et offentlig oppgjør mot en av sine klubbkamerater på grunn av kameratens manglende humør.

Slikt oser ikke av selvtillit verken foran gull- eller trenerkampen.

TIL SIST

blir det nettopp selvtillit som avgjør Ola By Rises karriere som sjef på Lerkendal. Ikke hans egen, men lagets.

Mens trønderne jager gull i noen hektiske uker, ser Rune Bratseth og de andre bestemmende RBK-lederne etter lengre utviklingstrekk. Deres selvkritikk stopper ikke med skarve 42 poeng, men måten poengene er kommet på. Klarer ikke Ola By Rise å gjenskape den strukturerte, men likevel sprudlende angrepsfotballen som har gjort RBK til hele Norges kjæledegger, blir han heller ikke sittende som sjef.

Det vet By Rise. Han vet også at han får bedre tid enn serieinnspurten. Så lenge RBK bryr seg mer om prosess enn kortsiktige mål, er kjappe trenerbytter ingen løsning. Det eneste som teller er at Ola By Rise spesielt og klubben generelt finner tilbake til stemningen som gir mer stabil fotballunderholdning.

I mellomtida er Bette Midlers luksusproblem en dårlig trøst.